Disse barna har størst risiko for å få rusvansker

Det er bare noen uker siden han sto foran en fullstappet sal, og klikket opp et bilde av USAs omstridte president Donald Trump. Ove Heradstveit vant Forsker Grand Prix Bergen, og stod forrige helg i landsfinalen i Trondheim.

Trump var klassens bølle

– Trump har tatt et aktivt valg om å la være å drikke alkohol eller ruse seg, fordi det kunne føre til kontrolltap. Han var klassens bølle, og uavhengig av hva man ellers mener om ham så har han blitt en ressurs, sier han til Dagen.

Stor risiko

Nettopp det faktum at Trump var klassens bølle gjør ham nemlig ekstra utsatt for å ende opp med et problematisk forhold til rus. Det er et av funnene som doktorgradsstipendiat og psykolog Ove Heradstveit har gjort i sin forskning på unge og rus.

Klassens bølle, den hyperaktive som ofte gjør livet litt surt for lærere og kanskje også elever, er den som har størst risiko for å få rusvansker.

– Det var helt tydelig at den gruppen som skapte problemer for de andre med sin adferd, var dem som i størst grad endte opp med rusproblem.

– Det er ikke helt overraskende

For å ta de vanskelige begrepene tidlig: I forskningen skiller Heradstveit mellom barn med eksternaliserte og internaliserte vansker. Mens klassens bølle slår utover er det andre som kan ha like store vansker. Men for dem med internaliserte vansker slår det ut på innsiden. Men de som har det vondt og vanskelig med seg selv hadde faktisk redusert risiko for å ende opp med rusvansker.

– Det er ikke helt overraskende, det finnes forskning som har antydet noe i denne retningen. Men vi tenker jo gjerne at de som har det vondt på innsiden kan ende opp med at rus blir løsningen. Slik er det ikke nødvendigvis, sier Heradstveit.

Gitt opp av samfunnet

Hjertet bak Ove Heradstveits forskning kan forklares med en snøball. Jo tidligere en stanser en rullende snøball, jo lettere er det. Når den har rullet lenge og blitt stor og tung er det veldig krevende å stanse den.

– Du skal leite lenge etter grupper som så til de grader er gitt opp av samfunnet som dem med alvorlige rusproblemer. Kommer du for seint inn så skal det veldig mye til for å snu det.

Det psykologen var på jakt etter i sin forskning er såkalte prediktorer, element som kan forutsi noe om et barns fremtid. Takket være den store undersøkelsen Barn i Bergen har han hatt rikelig med tilgang på fakta om livet til praktisk talt alle barn i byen som er født i tidsrommet 1993-95.

Vet mye

Det ble hentet inn opplysninger da barna var 8-10 år, 11-13 år, 14-16 år og 16-18 år. Siden undersøkelsen er fullstendig anonymisert har Heradstveit kunnet undersøke om barna for eksempel har vært i kontakt med ulike instanser i helsetjenesten, hvilke karakterer de har og om de har høyt fravær.

– Du vet mye om livet til disse barna?

– Ja. Jeg har jo ikke møtt dem, men har veldig mye informasjon. Så har jeg basert meg på psykologiske teorier, hypoteser jeg lager meg underveis og statistiske analyser, sier forskeren som også har lang erfaring som psykolog nettopp i møte med denne gruppen.

Rystende hendelser

Forskeren har funnet noen unntak fra regelen om at barn med internaliserte vansker har redusert risiko for rusvansker. Det viktigste unntaket gjelder barn med en spesiell diagnose, nemlig traumelidelse.

– Det er de som har opplevd psykiske skader etter rystende hendelser som vold, overgrep og til og med mobbing, forklarer han.

Med andre ord kan barn som utsettes for disse påkjenningene utvikle en økt risiko for å få problemer med rus.

– Det som var litt spesielt er at disse har vært innom psykisk helsevern, men likevel fikk de rusproblemer. Det viser seg at gruppen som hadde traumelidelser fikk lite hjelp sammenlignet med andre grupper. Min forskning antyder at de bør prioriteres tydeligere.

Gjelder mange

Fortsatt spør for få hvorfor Jeppe drikker, sier Heradstveit. Særlig om det kommer til narkotikabruk er pekefingrene høyt oppe, mener han.

– Det er veldig problematisk med en pekefingertilnærming til problemet. Vi må se til problemet og gi hjelp til mennesket. Mitt fokus er å finne ut hvordan vi kan se dem tidlig. Det har jeg gjort ved å beskrive nyanser i hvem denne gruppen med rusvansker er, slik at vi kan spisse tiltakene.

– Ikke en sykdom

– Hvem er disse med atferdsvansker, i en klasse på 30 elever?

– Eksternaliserte vansker er noe en forholdsvis stor andel barn kan ha. Det er med andre ord ikke en sykdom. Antageligvis er det noe de er utstyrt med fra naturens side, og har heller ikke så mye med oppdragelse å gjøre. Det som blir viktig er hvor et slikt menneske er på vei. Hvis det er på vei inn i rusbruk så er det alvorlig. Rus bidrar til å koble ut bremser, og om de er dårlige fra før av så blir det bremsesvikt.

Ta ansvar

Han mener at det er sunt å anerkjenne at det er slik. At noen har mye energi og litt for dårlige bremser.

– Hva skal samfunnet gjøre?

– Vi må ta ansvar for hva denne gruppen holder på med. Det finnes jo områder der det å ha alt for mye energi og alt for dårlige bremser kan være et gode. Sport, musikk og andre kreative arenaer må satses på.

– Så du er uenig med Per Inge Torkelsen, som sier at en må gi ungdommen sprit før fotballen tar dem?

– Du kan godt si at jeg taler Per Inge Torkelsen midt i mot, ja, ler Heradstveit.

– Gi dem fotball før rusen tar dem. Det er uvant for oss å tenke helse utenfor helsevesenet, men det må til.

Tenk annerledes

– Du er selv kristen, hvilken oppfordring vil du gi de kristne?

– Kristne miljø vil jo nettopp kunne være en drivkraft i det jeg snakker om som rusfri alternativ for disse menneskene. Det som er helt sikkert er at for dem som får rusproblemer så fører det til voldsomme vansker, med mye smerte og ødelagte liv. Det gjelder også for pårørende og for samfunnet generelt. Det bør en ha syn for både i kristne miljø og ellers.

– Tror du gudstjenester og søndagsskole kan bli for stillesittende?

– En må i hvert fall regne med at en har mer enn nok barn med eksternaliserte vansker i kristne miljø også. I skolen er det et veldig fokus på deres uheldige adferd, og om det også skal være tilbakemeldingen fra kirka så er det synd. En må tenke gjennom hvilke opplevelser en som menighet vil gi disse barna. Om de bare blir møtt med pekefinger og en følelse av å ikke være som de skal, så er veien ut veldig kort, tror han.

– Dobbel dose energi

– Hva er styrkene til denne gruppen?

– De har ofte fått utlevert en dobbel dose energi som gjør at de kan oppnå veldig mye. Ofte har de stor kreativitet og kan se ting utenfor boksen. De er gjerne veldig sosiale og kan være drivkrefter til mye, sier Ove Heradstveit.