Disse diagnosene gav senabort i 2017

Abortdebatten har igjen blusset opp etter at statsminister Erna Solberg (H) åpnet for å forhandle om endringer i abortloven dersom KrF ønsket å gå inn i dagens regjering.

I Norge har kvinner selvbestemt abort innen utgangen av uke tolv. Etter tolvte uke kan den gravide fremdeles få abort, men da er det en nemnd som tar avgjørelsen basert på visse kriterier.

Eksempel på dette er at svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan «føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse» eller «sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

Hun kan også få abort hvis hun er blitt gravid under straffbare forhold, eller at kvinnen er «alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad».

Senabort

En kvinne kan i tillegg få innvilget senabort hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom». Dette er den mye omtalte paragraf 2c som KrF ønsker å fjerne.

De mener det er diskriminerende at egenskaper ved fosteret er et selvstendig abortgrunnlag. Har barnet Downs syndrom kan kvinnen få innvilget abort basert på denne paragrafen.

Diagnosene:

I følge tall fra Medisinsk Fødselsregister ble det utført 305 senaborter i 2017 som var innvilget på bakgrunn av paragrafen 2c.

Etter at barnet er abortert blir det obdusert og rapporten sendes til Folkehelseinstituttet. Her registreres diagnosene i Medisinsk Fødselsregister. Barna kan ha én eller flere diagnoser.

Dette er diagnoser som ble registrert i 2017:

• Nevral­rørs­defekt: Medfødt misdannelse som skyldes feil under utviklingen av nervesystemet i fosterlivet. Den mest kjente er ryggmargsbrokk.

• Anen­cefali: Misdannelse med manglende utvikling av hjernen, spesielt storhjernen.

• Spina bifida: Utviklingsforstyrrelse i ryggen, hvor én eller flere virvelbuer i ryggsøylen ikke er vokst sammen på normal måte.

• Ence­falo­cele: Hjernebrokk. Utposning av hjernevev under huden.

• Hydro­cefalus: Unormal opphoping av hjernevæske som gir forhøyet trykk i hjernen. Også kalt vannhode.

• Hjerte­feil: Ethvert avvik fra den normale oppbygningen av hjertet.

• Isolert gane­spalte: Oversiden av munnhulen er spaltet i to.

• Leppe­spalte, eventuelt med gane­spalte: Leppen er delt i to.

• Hypo­spadi: Misdannelse i urinveiene hos gutter. Urinrøret kan komme ut under penis.

• Reduk­sjons­defekt av ekstremitet: Ulik lengde på armer eller ben.

• Klump­fot: Misdannelse av fot slik at den er bøyd nedover og vridd innover.

• Omfalo­cele: En type navlebrokk. Født med innvoller på utsiden av kroppen, men disse er dekket av en hinne.

• Kromo­som­feil: Man har et ekstra kromosom. De mest kjente er et ekstra kromosom 13 eller 17.

• Downs syndrom: Man har et ekstra kromosom 21.

Ulike alvorlighetsgrad

Diagnosene har ulike alvorlighetsgrad og flere av dem kan man operere. Det er ofte vanskelig å si hvor alvorlig tilstanden er før barnet er født.

Blant dem som abortert i fjor var det 117 barn som hadde kromosomfeil, i tillegg til 59 barn som hadde Downs syndrom. 62 barn hadde også hjertefeil.

Andelen aborter som blir innvilget på bakgrunn av 2c er relativt stabil, ifølge Rapport om svangerskapsavbrudd for 2017. Færrest søker senabort fordi svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan «føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse». I fjor gjaldt dette 17 personer.

Kravene for å få innvilget abort skal øke med svangerskapets lengde. Det kan ikke innvilges abort etter fullgåtte 22 uker hvis barnet er levedyktig.

Ikke støtte fra Sp

En av dem som ofte støtter KrF i spørsmål knyttet til abort og bioteknologi er stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp). For to år siden fremmet hun og stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) et forslag i Stortinget å endre abortloven slik at tvillingabort ikke tillates.

Når det gjelder KrFs ønsker om å fjerne eller endre paragraf 2c, er Toppe derimot ikke enig.

– Vi støtter dagens abortlov og det har ikke vært en diskusjon eller kritikk av paragraf 2c i Senterpartiet, sier Toppe.

– Hvordan opplever du paragrafen?

– Personlig kan jeg forstå at den oppleves diskriminerende, fordi barnet tilstand er et selvstendig grunnlag for abort. På mange måter er det bra at denne debatten kommer opp, sier Toppe.

Men samtidig ser hun ikke hvordan denne paragrafen kunne vært utformet på en bedre måte. Flere har tatt til ordet for at paragrafen kan endres slik at det ikke er «alvorlig sykdom» som gir grunnlag for abort, men for eksempel at barnet ikke er levedyktig.

– Å ha ikke levedyktig som kriterium er veldig problematisk. Hva er levedyktig? At barnet kan leve i noen timer, måneder eller år? Det er vanskelig å vite før barnet er født hvor levedyktig det er. Skulle vi da hatt en liste over hva som er innefor eller utenfor? Jeg kan ikke se for meg hvilke andre formuleringer som er bedre enn dem vi har i dag, sier hun.

Tidlig ultralyd

Hun mener det er viktigere å hindre at tidlig ultralyd blir innført som et rutinetilbud til alle gravide, enn å endre eller fjerne 2c. Med tidlig ultralyd kan kvinner finne ut om barnet har Downs syndrom før grensen for selvbestemt abort.

– Hvilke konsekvenser har det å innføre tidlig ultralyd?

– I andre land, som har innført tidlig ultralyd som Storbritannia og Danmark, blir det omtrent ikke født barn med Downs syndrom. Tidlig ultralyd har ingen medisinsk gevinst, men er en god måte å luke ut barn med Downs syndrom.

– Tror du KrF vil få til noe denne paragrafen?

– Nei, jeg tror ikke det. Sp kommer ikke til å gå inn for en endring av 2c slik jeg kjenner partiet, sier Toppe og fortsetter:

– Men jeg håper og tror at vi kan få en slutt på tvillingabort. Her trenger vi ikke endre abortloven en gang. Dette er en viktig sak for Sp og for meg.