Disse fire har øvd seg på å være mindre grådige

I 2020 satte en liten gruppe unge mennesker seg et mål om å bli mindre opptatt av å skaffe seg mer.

Her kan du lese hvordan det gikk.

Grådighet som verdi

De gode forsettene tok utgangspunkt i verdidokumentet til Det Norske Misjonsselskap. Der står det at «NMS ser med uro på hvordan grådighet defineres som noe vi rike land fortjener, og at dette blir et etisk dilemma.»

Kristian Mjølsneset er koordinator for Ungt Lederskap i NMS og en pådriver for det de har valgt å kalle «#grådighetsbekjemper».

Bestemte seg for å ikke være grådige lenger

Det siste året har han, sammen med flere andre, lagt ut bilder og filmer på Instagram der de gir tips til hvordan man kan leve mer bærekraftig. Instagramkontoen har i dag 1760 følgere. Mange av dem er svært engasjerte.

For å videreutvikle det som så langt har vært en liten bevegelse, er Julie Horpestad ansatt i en deltidsstilling. Planen videre er blant annet å få med seg flere som ikke er en del av prosjektgruppen, men som har tatt bevisste valg for å redusere forbruk og leve mer miljøvennlig.

Håpet er også å få til et godt samarbeid på tvers av landegrenser med blant annet Frankrike og Kina der NMS har partnere.

Minst mulig søppel

Selv har Horpestad prøvd å se hvordan det går an å bidra til minst mulig søppel, men på grunn av pandemien viste det seg å bli veldig vanskelig.

– Det har vært færre muligheter til å kjøpe emballasjefritt, og selv om jeg alltid har med handlenett til frukt og grønt, så har mye av frukten vært pakket inn på grunn av smittevern, forteller hun.

– Hva har du lært?

– Jeg har rett og slett blitt mer åpen for å se hva som fins av lokale butikker og «annerledes-butikker». Jeg har spist mye vegetar og har prøvd ut en del oppskrifter som ikke inneholder kjøtt. I tillegg har jeg hatt enda mer fokus på å kjøpe ting brukt, låne av folk jeg kjenner og få ned forbruket.

Horpestad har også blitt mer bevisst på hvilke tekstiler hun velger.

– De små handlingene i hverdagen minner meg på hvorfor jeg vil leve mer bærekraftig og bidra til bedre klima og miljø.

– Har det gitt mersmak?

– Absolutt. Å handle brukt oppleves litt som å gå på skattejakt, og plaggene jeg kjøper har en historie. Det synes jeg er unikt.

Smakfullt og gøy

Silje Sjøtveit arbeider som diakon i Tinn i Telemark og var blant de fem som engasjerte seg fra start. Hun beskriver det siste året som «sjelsettende».

– Jeg ble veldig engasjert av de unge i NMS, som inviterte meg inn i #grådighetsbekjemper, forteller hun.

Sjøtveit hadde ingen tanker om å bli vegetarianer, men hadde hørt en podkast med vegetarentusiasten Hanne-Lene Dahlgren som har gitt ut to kokebøker.

– Det som inspirerte meg var det hun sa om at hvis vi alle reduserer kjøttmengden med 30 prosent, så er vi tilbake til der vi var på 1980-tallet. Så med hjelp fra Dahlgren gikk jeg i gang.

Det siste året har hun blant annet lært seg å lage grønnsaker på en annen måte og har oppdaget mange nye smaker.

– Det har gitt oss så mange gode matopplevelser. Spesielt sønnen min på 15 spør meg: «hvilken veggisrett skal vi lage i dag?»

Sjøtveit understreker at hun ikke har sluttet å spise kjøtt, men at hun og familien har redusert forbruket betydelig.

Sjøtveit gjorde også et forsøk på å redusere garderoben til 37 plagg, men lyktes ikke helt med det. I en film hun har lagt ut på Instagram viser hun fram 11 bæreposer med brukte klær som skulle gis videre til gjenbruk.

– Målet er jo ikke å gi bort klær, men å kjøpe mindre, sier hun.

Etter det siste året har hun innarbeidet en del nye vaner knyttet til mat og «har fått et mer skjerpet tankegods».

– Jeg er jo i den aldersgruppen som kanskje er mest avslappet i spørsmål om klima og miljø. Det er generasjonen etter oss som er mest engasjert, og det er litt flaut. Selv ønsker jeg å være med å ta ansvar og ikke bare «melke» kloden.

Mer bevisst forbruk

Også Silje Løvdal tok en opprydning i sitt klesskap og ble i tillegg en matredder. Hun studerer og har en deltidsstilling som kommunikasjons- og markedsansvarlig i NMSU.

Hun startet først med å ta i bruk den japanske rydde- og organiseringskonsultenten Marie Kondos oppryddingsmetode.

– Hva betyr det i praksis?

– Da tar man ut alt man har fra klesskapet og tar opp en og en ting mens man spør seg selv: gir denne tingen meg glede? Det gir en god mulighet til å kvitte seg med mye av det man har.

Kvalitet

Løvdal har erfart at når man har mindre, så ser man hvor lite man egentlig trenger.

– Tidligere, når jeg skulle kle meg for dagen, tenkte jeg ofte at jeg ikke hadde noe å gå med. Nå verdsetter jeg de tingene jeg har og har egentlig ikke behov for å kjøpe mer.

Løvdal opplever at hun har fått et mer bevisst forbruk. Når hun kjøper klær, er det ofte brukt. Eller så investerer hun i et kvalitetsprodukt som hun vet at hun vil bruke om og om igjen.

#Grådighetsbekjemper åpnet også øynene hennes for matredding.

– Det har resultert i at jeg kjøper inn mindre mat og bruker det jeg har. I tillegg har jeg lært kreative måter å få brukt maten, forteller hun.

– Hva er det viktigste du har lært?

– Det er nok å ha et mer bevisst forbruk.

Løvdal forteller at gjengen som engasjerte seg i #grådighetsbekjemper ikke var folk som var utpreget miljøengasjert.

– Men vi var motivert og ønsket å se på vårt eget forbruk.

Hun beskriver initiativet som «lavterskel» og har erfart at alle har mulighet til å gjøre en innsats for å skape et mer bærekraftig miljø.

«Umettelig begjær»

På nms.no er grådighet beskrevet som «et umettelig begjær etter penger og andre eiendeler. Mye vil ha mer. Det blir aldri nok. Grådighet handler ikke bare om materielle verdier, men også om å få anerkjennelse, oppmerksomhet og status.»

Et bibelsk eksempel på grådighet er historien om den rike mannen i Lukas kapittel 12. Der advarer Jesus folkemengden: «For det er ikke det en eier som gir liv,» sier han.

I et intervju med Dagen i fjor sa Kristian Mjølsneset at de håpet å få folk til å endre livsstilen, men at de ønsket en positiv vinkling på det.

– Grådighetsbekjemper er jo et pekefingerbegrep, men vi ønsker ikke at det skal oppleves sånn. Vårt håp er at folk skal tenke «oi, så spennende», sa han.

Selv har Mjølsneset prøvd å kaste mindre mat det siste året. Som et ledd i det sjekker han alltid hva som fins i kjøleskapet før han skriver handleliste.

Lar ikke magen avgjøre

– Jeg tror generelt at jeg har blitt flinkere til å spise rester. Jeg har alltid vært flink til å legge rester i en beholder, men ofte har de gått i søpla fordi jeg utsatte å spise dem. Når jeg planlegger middag for en uke, tar jeg høyde for to restemiddager.

– Hva har du lært?

– Det viktigste er vel at jeg har blitt mer bevisst på hva jeg handler, og at jeg ikke lar magen eller det jeg har lyst på avgjøre hva jeg skal kjøpe inn.

Impulskjøp har han nesten sluttet med, forteller han.

– Påvirker det også andre deler av livet ditt?

– Ja. Min ambisjon var å kaste mindre mat, men jeg har også latt meg inspirere av andre som har delt tips og erfaringer på #grådighetskjemper, sier han.

Mjølsneset sier at det å ta bevisste valg gir ham en god følelse.

– Jeg blir faktisk gladere av det, og det oppleves ikke som en plikt.