Disse jentene kan aldri kjenne seg helt trygge

Den syv år gamle jenta var bare så vidt i live da foreldrene kom med henne til sykehuset. Hun blødde voldsomt fra underlivet og hadde store indre skader. Sykehuspersonalet skjønte hva som hadde skjedd og fikk det bekreftet fra foreldrene. Hun var blitt voldtatt. Det var onkelen og fire av hans venner som hadde gjort dette mot henne.

Sykehuset lå i byen Herbertpur i delstaten Uttarakhand i det nordlige India. IT-analytikeren og teltmakeren Deepa Celine Theresa hadde en måneds praksis på dette sykehuset da den lille jenta ble innlagt i fjor høst.

Deepa forteller at ble dypt rystet over det hun så og hørte. Enda verre ble det da hun skjønte at dette ikke var en engangshendelse.

Nye massevoldtekter

Igjen er India blitt rystet av voldtekter av små barn. Ifølge NTB ble to jenter på to og fem år ofre for massevoldtekter i New Dehli natt til lørdag 17. oktober.

– Når skal Dehli våkne opp? Hvor lenge skal jenter bli så brutalt behandlet i Indias hovedstad? skrev lederen i Dehlis kvinnekommisjon Swati Maliwal på Twitter da de to massevoldtektene ble kjent.

Det er bare en drøy uke siden en fire år gammel jente ble voldtatt og rispet med kniv før hun ble etterlatt ved et jernbanespor i samme by. I sommer ble to søstre dømt av et landsbyråd til å bli voldtatt, som straff for at deres bror hadde rømt med en kvinne av høyere kaste.

India er de siste årene rystet av en rekke brutale voldtektssaker som har vakt sterke reaksjoner langt utenfor landets grenser.

Beskytter sine egne

Deepa Celine Theresa beskriver det som sitt livs mørkeste stund da det gikk opp for henne hvor stort omfanget er av voldtekter i India.

– Jeg tryglet Gud om at den lille jenta skulle overleve, men så stoppet jeg halvveis i bønnen. Jeg skjønte at hvis de klarte å redde henne, ville hun bli sendt hjem og oppleve det samme igjen og igjen.

Det viste seg nemlig at foreldrene nektet å anmelde voldtekten.

– Å anmelde en fra nærmeste familie, som de mest sannsynlig bodde sammen med, var uhørt. Familiene beskytter sine egne.

Deepa forteller at hun var deprimert da hun reiste hjem. Det gikk flere måneder før hun klarte å snakke om det med venner.

– Det ble ikke bedre da jeg begynte å fortelle om hendelsen og fikk høre lignende historier fra andre steder, sier den indiske kvinnen, som er fra storbyen Madurai i delstaten Tamil Nadu, helt sør i landet.

Særlig sjokkert ble hun da en venn fortalte om en tre år gammel jente som var blitt voldtatt av sin far og kom til et sykehus med store bruddskader.

«Hvis jeg planter et mangotre, har jeg rett til å spise av frukten. Den samme retten har jeg overfor min datter», skal faren ha sagt for å rettferdiggjøre sine handlinger.

Ifølge IT-analytikeren er voldtektsproblemet særlig stort i fattige områder nord i India.

– Jentene risikerer å bli voldtatt fra de er helt små, og det stopper ikke når de blir gift. Selv gifte kvinner risikerer å bli voldtatt av menn i sin nærmeste familie.

– Indiske jenter er aldri helt trygge, sier hun og tror at kastesystemet og kvinnesynet i det indiske samfunnet er del av forklaringen, men også at mange fremdeles lever i svært fattige og underutviklede deler av landet.

Tabu og fortielse

Amnesty International har flere ganger aksjonert mot voldtekter i India.

– Det er et enormt problem. FNs spesialrapportør for vold mot kvinner var forskrekket over omfanget da hun gjorde en kartleggingsreise i India i fjor, sier politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty Norge.

– Samtidig er det vanskelig å si noe helt konkret om utbredelsen, fordi det finnes lite statistikk over vold mot kvinner og jentebarn. Det er et område der mørketallene er store, på grunn av tabuer, fortielse og at kvinner ikke anmelder. Og selv om de anmelder, skjer det ofte at politiet er uvillige til å ta imot anmeldelsene, eller at etterforskningen er svært dårlig.

– En undersøkelse gjennomført av britiske myndigheter viser imidlertid at 52 prosent av indiske kvinner mellom 18 og 49 år vært utsatt for vold en eller flere ganger i løpet av livet, opplyser Kaatee. – Det er altså dokumentert et høyt nivå av vold, men likevel mener vi at det foregår en underrapportering.

Nederst på rangstigen

FNs spesialrapportør konkluderte med at det var en nær sammenheng mellom voldtekter og indiske kvinners lave status i samfunnet.

– De står lavest på rangstigen. Selv om formelle rettigheter kan være på plass, har kvinner fremdeles lav status og lite økonomisk, politisk og sosial innflytelse. Dette gjelder særlig på landsbygda. Og aller verst er situasjonen for kvinner fra utsatte grupper som daliter eller adivati, som ikke bare blir diskriminert på grunn av kjønn, men også klasse.

– Kvinnene blir utsatt for mange typer vold. Det begynner med kjønnsselektive aborter, fortsetter med at jentebarn får dårligere mat og mindre omsorg enn sine brødre, og kan ende med grufulle voldtekter, slik vi har hørt om, sier Kaatee.

Ønsker sønner

Deepa Celine Theresa er dypt takknemlig for at hun vokste opp i det hun beskriver som en trygg, katolsk familie, der faren var opptatt av at også døtrene skulle få god utdanning og bli økonomisk uavhengige.

– Selv om jeg var familiens tredje datter, kan jeg aldri huske at jeg ble dårlig behandlet.

Men også i de sørlige delene av India blir døtre sett på som mindre verd enn sønner, fordi det er sønnene som fører familienavnet videre og tar seg av foreldrene. Deepa bruker sin egen mor som eksempel.

– Hun ble utsatt for et voldsomt press fra familien da hun ventet sitt tredje barn etter å ha født to døtre. Både mormor og farmor var svært opptatt av at det neste barnet måtte bli en gutt. De holdt til og med bønnemøter hjemme for å be om en sønn.

Dette var før bruken av ultralyd gjorde det mulig å abortere jentefostre.

– Mor ble likevel svært deprimert av alle kommentarene hun fikk under svangerskapet. Rett før fødselen fikk hun et løfte fra Gud om at hun ikke skulle bekymre seg, for han ville bruke dette barnet.

– Bestemødrene ble svært opprørt da jeg ble født, men mor holdt fast ved Guds løfte.

– Et og et halvt år etterpå ble min bror født. Da var alt glemt, sier Deepa.

Nedvurdert

IT-analytikeren Deepa har arbeidet i flere år for det internasjonale bank-konsernet City Bank i Singapore. For et par år siden flyttet hun tilbake til India.

Det var en stor overgang å komme tilbake. I Singapore følte hun seg fri og trygg. I India kan hun ikke gå ute alene som kvinne. I Singapore var kjønn sjelden et tema i arbeidslivet. Dyktige ansatte ble forfremmet, uavhengig av om de var menn eller kvinner. I India opplever hun at kvinner blir møtt med større skepsis.

– Man er tilbakeholdne med å satse langsiktig på kvinnelige ansatte og er redd for at unge kvinner ikke vil klare å oppfylle bedriftens mål fordi de gifter seg og får barn.

Til sin store skuffelse opplevde hun de samme kvinnediskriminerende holdningene i indiske menigheter.

– Kirkene har ofte svært hierarkiske strukturer. Ledelsen prøver å kontrollere forsamlingen gjennom penger eller makt, og kvinner får sjelden samme mulighet som menn til å lede eller forkynne. De må holde seg i bakgrunnen.

Til slutt fikk Deepa nok. Hun ville vekk. Da opplevde hun at Gud gav henne et løfte på vegne av kristne, indiske kvinner.

– Han sa at han vil reise opp den andre halvdelen av sin kirke.

– Det samme løftet opplever jeg at han gir for India: Han vil reise opp den andre halvdelen av det indiske folket, og jeg vil være med når han gjør det, sier Deepa Celine Theresa.

Til Norge for å dra til andre landTent International