Disse kirkene kan miste statsstøtte
Ingen av de 65 menighetene i De frie evangeliske forsamlinger har over 500 medlemmer. De kan miste statsstøtten om ny minstegrense innføres.
– Slik situasjonen er for oss er det helt klart ikke bra med slik grense. For noen menigheter kan det være om ikke dramatisk, så en negativ sak, sier Kjell Ohldieck, vikarierende misjons- og hjemmesekretær i De Frie Evangeliske Forsamlinger nasjonalt.
Torsdag skrev Dagen at kulturminister Linda H. Helleland (H) foreslår en minstegrense på 500 medlemmer over 15 år for at trossamfunn skal få statsstøtte. Det går fram av regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssamfunn. Målet er forenkling og bedre innsyn og kontroll med de 785 kirkesamfunnene i Norge.
Håper på løsning
Medlemsgrensen kan ramme 660 trossamfunn fra ulike religioner. Det gjelder særlig små pinsemenigheter og menigheter i De frie evangeliske forsamlinger (DFEF), fordi hver menighet regnes som selvstendige kirkesamfunn som søker statsstøtte hver for seg. De setter frihet og selvstendighet høyt og har teologiske kvaler med å danne paraplyorganisasjoner.
65 menigheter er tilknyttet det uregistrerte trossamfunnet De frie evangeliske forsamlinger, som tradisjonelt har vært prinsipielt imot medlemsregistrering og å bli et kirkesamfunn. Ingen av dem har over 500 medlemmer. Får Kulturdepartementets lovforslag bli stående, vil de alle miste statsstøtten.
– Spørsmålet om det vil være mulig å finne andre løsninger. For oss er den lokale menighets selvstendighet og frihet viktig. Jeg håper tro at man i slike praktiske saker vil kunne finne løsninger der en kan stå sammen. Men jeg kan ikke si noe sikkert, sier Ohldieck.
Verne selvstendighet
– Vi er glad for den offentlige støtten, men vi prøver å være uavhengige av den, sier eldste og kasserer Andreas Håvik i Fløenkirken i Bergen.
Fløenkirken har holdt til i det staselige gamle bedehuset like ved Haukeland Universitetssykehus i rundt 30 år. Det ligger på en bakketopp med storslått utsikt mot Fløien, Byfjorden og Askøy.
En stor plakat ønsker velkommen til søndagsskole hver søndag klokken 11. 30 ved inngangsdøren.
– Vi ønsker å få med barn i nærområdet, forteller Håvik.
Han antar at den offentlige støtten er viktigere for noen andre menigheter, men synes det prinsipielt er viktig å verne om menighetens selvstendighet.
I fjor fikk menigheten rundt 70.000 kroner i statsstøtte for 63 medlemmer. Det dekker 17 prosent av utgiftene. Rundt 400.000 kroner ble samlet inn til menighetsdrift i givertjeneste. I tillegg støtter menigheten og medlemmene diverse misjonsprosjekter.
Rundt 40 personer går jevnlig på gudstjenestene. Fløenkirken har ingen fast ansatte, og drift av bygningen og honorar til talere er dermed de viktigste utgiftspostene.
Hvis det skulle bli slutt på at menigheter med under 500 medlemmer får offentlig støtte, ser ikke Håvik for seg at de vil gjøre strukturelle endringer for å få støtten.
– Da må vi heller søke å samle inn mer fra medlemmene, sier Håvik.
Satser på å bli hørt
Pinsebevegelsen er også skeptisk til regjeringens forslag.
– Det er problematisk at vi må endre læren vår fordi myndighetene endrer tilskuddsordningen, sier Øystein Gjerme, pastor i pinsemenigheten Salt Bergenskirken.
– Vi skal svare på høringsrunden og trenger å formidle hvordan vår teologi ligger til grunn for vår organisasjon av selvstendige menigheter. Så får vi satse at vi blir hørt på det.
I fjor fikk de statsstøtte for 434 medlemmer, men har i år passert 720 medlemmer og ville dermed vært trygt over minstegrensen. Gjerme er likevel engasjert på mindre pinsemenigheters vegne.
– Hva tenker du om at staten nærmest legger opp til en «tvangssammenslåing» av kirker til paraplyorganisasjoner?
– Et slikt begrep er konflikt-økende språk, og det vil jeg ikke bruke. Her er det et forvaltningsorgan som ønsker å forenkle, og så er det et kunnskapsgap mellom oss og dem som vi må fylle igjen. Så finner vi nok den beste praksisen. Det handler om forståelse.
– Er det ikke praktisk mulig for pinsemenigheter å danne en paraplyorganisasjon i alle fall for økonomiske formål?
– Nå er vi tidlig i prosessen og saken er på høring. Ordningen vi har bygger på vår lære. Vi får se hvordan det ender til slutt, sier Gjerme.