Disse mytene om kristendommen trykkes i norske skolebøker
– Norske lærebøker er noen steder uakseptabelt dårlige, sier bokaktuelle Bjørn Are Davidsen. Les flere eksempler fra lærebøkene her.
Davidsen er i disse dager ute med boka Lurt av læreboka. Der dokumenterer han at elevene får tegnet et stort sett negativt bilde av kristendommen.
– Vi kan ikke være bekjent av hvordan kirken og den kristne tro framstilles i norske lærebøker, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.
Annonse
Han mener at framstillingen av kirke og kristendom er ganske misvisende og i verste fall helt feil.
– Det er selvsagt ikke mulig å få alt 100 prosent riktig, og ting kan diskuteres, men på dette feltet er det en såpass grov formørking av middelalderen, og en så feilaktig framstilling av kristen tro og av kirken at nivået er uakseptabelt dårlig, sier Davidsen.
Første eksempel
Et eksempel Davidsen trekker fram, er hentet fra læreboken «Alle tiders historie» utgitt på Cappelen Damm forlag:
«Mens seksualitet og fruktbarhet hadde vært høyt verdsatt i den norrøne gudedyrkingen, ble dette nå sett som syndig».
I «Lurt av læreboka» påpeker Davidsen at framstillingen er omtrentlig på grensen til feil, og går glipp av at kristendommens positive påvirkning. Misbruk av trellkvinner ble avskaffet, og synet på ekteskapet som velsignet av Gud ble gjort gjeldende. Davidsen understreker at «Alle tiders historie» ellers er god.
Andre eksempel
I et annet læreverk (Intertekst, VG2, Fagbokforlaget) fant Davidsen påstander om at det kristne Europa manglet evnen til å fremme ny kunnskap.
Annonse
«Sjå for deg eit samfunn der religionen ved kyrkja, påstår at han kan forklare alle samfunnsforhold og naturforhold. Folk får ikkje tru på noko som ikkje religionen først har godkjent. […] I eit slikt samfunn finst det ingen krefter som oppfordrar vitskapen til å komme med ny og banebrytande kunnskap, tvert imot blir ny kunnskap sett på med skepsis. […] Dette samfunnet er mellomalderen i Europa.»
Davidsen viser til at elevene med største selvfølgelighet blir presentert at kristen tro ikke formidlet gode verdier, men holdt menneskene nede. «Den var ikke en løsning i en mørk tid, den var selve problemet». Elevene lærer at «Når kirken bestemmer, er Gud i sentrum, og da bryr ingen seg om ny kunnskap», mener Davidsen.
Tredje eksempel
I læreboka «KRLE-boka 8–10» lærer elevene at kirken i flere hundre år var motstandere av at jorda var rund.
«På 1500-tallet la den polske vitenskapsmannen Kopernikus fram en teori om at jorda var rund, og at den gikk i bane rundt sola. Det tok 300 år før kirken godtok dette.»
Myten om at man i mellomalderen trodde at jorden var flat, blir her reprodusert. Faktum er at det var kjent at jorden er rund gjennom hele middelalderen.
«I antikken og middelalderen var det få som bestred at det fantes vitenskapelige sannheter. Dette var allmenne sannheter som ikke var avhengige av tro eller åpenbaringer.», kommenterer Davidsen.
Fjerde eksempel
Annonse
I læreboken «Portal – Eldre verdshistorie» utgitt på Det norske Samlaget, har Davidsen funnet følgende:
«Ved universitet i Paris satt lærde menn i middelalderen og diskuterte hvor mange tenner hesten hadde. De gikk ikke ut og telte, men diskuterte det som et teologisk spørsmål. De klarte å bli enige om at tallet på tenner ikke kunne være delelig med tre, for det ville være en fornærmelse mot treenigheten. De var også enige om at tallet ikke kunne være delelig med syv, for Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den syvende. Dette eksempelet viser hvor sterk kirkens makt var i middelalderen.»
Davidsen kommenterer eksempelet på følgende måte:
«Nå er det vel i stedet slik at eksemplet viser hvor sterke mytene om kirken er i nåtiden. For ikke noe av dette stemmer. Dette er en moderne anekdote I praksis gjør læreboken akkurat hva den anklager middelalderen for.»
Femte eksempel
Fra Nasjonal digital læringsarena nevnes følgende eksempel:
«Det hadde tidligere vært kirkens forklaringer som besvarte spørsmål knyttet til natur, astronomi og menneskelig utvikling. Dette godtok ikke de nye filosofene og vitenskapsmennene. De mente at all kunnskap skulle ha basis i rasjonaliteten, altså det som kunne forklares. Det var ikke lenger nok å henvise til liturgien eller til Guds vilje.»
Davidsen:
Annonse
«Her lærer vi igjen at striden handlet om Kirken mot Vitenskapen. Enten kunne man stå for trosbaserte «oppfatning» og «dogmer» eller for en kunnskapsbasert naturvitenskap. Det nevnes ikke at man også i antikken og middelalderen var opptatt av rasjonelle forklaringer. Astronomien var et eget fagfelt, med godt egnede modeller til å forutsi bevegelser og formørkelser»
Kristne elever reagerte
Davidsen jobber delvis for tankesmien Skaperkraft og delvis for Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget). Bakgrunnen var blant annet bekymringsmeldinger om kristne studenter og skoleungdom som stadig opplevde feil og svartmaling av kirke og kristendom i lærebøkene.
– Hver for seg er ikke én og én feil så farlige, men når det er så mange av dem, kan de gi en slitasje og sårhet blant kristen ungdom, sier Davidsen.
– Det er ikke enkelt å vite hvordan man kan eller bør reagere når kristne stadig omtales som noe negativt i historien eller glemmes helt.
– Hva vil du skal være det etterlatte inntrykket hos dem som leser denne boka?
– Litt kort sagt at vi har flere myter i bakhodet enn vi innbiller oss. Det er vanskelig å avsløre feil på områder hvor vi tror at vi vet hvordan tingene henger sammen. Alt ser annerledes ut når vi leser primærkilder. Kristen tro er langt bedre enn ryktet de har fått i lærebøkene.
