BISKOPER: Herborg Finnset i Nidaros og Olav Øygard i Nord-Hålogaland.

Disse to biskopene tolker gravferds-regel helt ulikt

Kirkelig begravelse i privat seremonirom er helt ok i Nidaros, men ikke tillatt i Nord-Hålogaland.

Publisert Sist oppdatert

I Harstad får lokale prester ikke lov til å forrette begravelser i et livssynsnøytralt seremonirom. Lokalet stod nytt i 2020, ligger mellom to av byens kirker og er eid av et lokalt begravelsesbyrå.

I Trondheim tolkes Den norske kirkes regler helt annerledes. Lederen for byens største byrå sier til Dagen at prester fra Den norske kirke hvert år leder flere hundre begravelser i deres lokaler.

TILLATT: Dette rommet eies av et begravelsesbyrå, og i Trondheim er det fritt fram for at prester kan lede gravferder fra dette lokalet.

Biskop Olav Øygard mener kirkelige gravferd skal holdes i kirkerom og viser til Den norske kirkes ordning for dette. Han nekter sine prester å holde gravferd i det nye seremonirommet til Nathanielsen Gravferd i Harstad.

Etterlyser lik praksis

Daglig leder i byrået, Andreas Rustad Hansen, mener dette er urettferdig, siden prester i andre deler av landet kan medvirke ved seremonier i samme typen lokaler.

Som eksempel nevner han overfor Dagen lokalene til det største byrået i Trondheim, Svanholm & Vigdal Gravferd.

Nidaros-biskop Herborg Finnset bekrefter overfor Dagen at de i dette bispedømmet tolker reglene annerledes enn de gjør i Nord-Hålogaland.

BISKOP: Herborg Finnset i Nidaros har ingen problemer med at hennes prester forretter begravelser fra byrå-eide seremonirom.

Kirkelige begravelser og bisettelser fra Svanholms lokaler var en etablert ordning da Finnset ble biskop i Nidaros i 2017. Byrået har i dag to seremonirom å tilby sine kunder. Prester er et hyppig syn i disse lokalene.

– Godt samarbeid

– Olav (Øygard, red.mrk.) må svare for hvordan han tolker regelverket, men her i byen har dette vært en ordning som har fungert godt. Hovedpoenget med kirkelig gravferd er at man bruker kirkens ordning for dette, ikke nødvendigvis hvor den blir holdt, sier Nidaros-bispen.

Tvang er ofte ikke et godt virkemiddel for å få gjennom sine ønsker. Samarbeid og belønning er ofte mye bedre på lang sikt.

Lars Svanholm, daglig leder i Trondheims største begravelsesbyrå

I likhet med andre større kommuner har Trondheim også et offentlig kapell, som er livssynsåpent.

– Alle de tre livssynsåpne lokalene i byen brukes av våre prester, og jeg ser ingen problemer med det. Samarbeidet med byråene har gått greit, sier biskopen til Dagen.

Ser ikke behovet

Hun ønsker ikke å ha noen mening om hvordan regelverket skal tolkes i andre bispedømmer, men har forståelse for at man kan gjøre ulike avveininger ut fra lokale forhold.

I Harstad mener biskop Øygard at det er nok av kirker som kan brukes til lokale begravelser og at han har problemer med å se behovet for et alternativ.

Til dette repliserer daglig leder i Nathanielsen Gravferd, Andreas Rustad Hansen, at deres kunder er mennesker som aktivt har valgt bort kirken som gravferdslokale.

KIRKELIGE GRAVFERDER: Rommet er eid av et byrå, men halvparten av begravelsene forrettes av prester i Den norske kirke. Til venstre: Byråets daglige leder Lars Svanholm.

Daglig leder Lars Svanholm i Svanholm og Vigdal Gravferd sier at halvparten av seremoniene som blir brukt i deres lokaler i Trondheim blir ledet av prester fra Den norske kirke.

– I tall dreier det seg om 200 til 250 seremonier i året, opplyser Svanholm til Dagen.

– Hvordan opplever du samarbeidet med Den norske kirke?

– Det fungerer helt utmerket, og både prestene og vi klarer å oppfylle etterlattes ønsker i stor grad. Dette gjør at valgfriheten for den enkelte familie er korrekt og «riktig» etter deres forutsetninger. Vi får også tilbakemelding fra etterlatte at de er godt fornøyde med valgfrihet og seremoniform, svarer Svanholm i epost til Dagen.

– På grensen

Lederen for Trondheims største gravferdsbyrå sier han er overrasket over at prester nektes å holde gravferd i enkelte seremonirom.

Hovedpoenget med kirkelig gravferd er at man bruker kirkens ordning for dette, ikke nødvendigvis hvor den blir holdt.

Herborg Finnset, biskop i Nidaros

– Vi er i år 2023, og jeg blir overrasket over at kirken kan heve seg over både storting og regjering når det gjelder at det enkelte individ skal kunne ha valgfrihet til å velge det som er riktig for den enkelte familie. Det er nesten på grensen til å ikke respektere egne medlemmer, mener Svanholm.

– Ikke godt virkemiddel

Han sier at kirken «skal være veldig forsiktig med å ikke innfri etterlattes ønsker» og frykter dette kan føre til medlemsflukt fra Den norske kirke.

– Tvang er ofte ikke et godt virkemiddel for å få gjennom sine ønsker. Samarbeid og belønning er ofte mye bedre på lang sikt. Min reaksjon på dette er at regelverket bør praktiseres mer likt i alle bispedømmer og at kirken må bli rausere i sine tolkninger av reglementet, framholder han.

Foreldet regelverk?

Den gjeldende ordningen for gravferder i Den norske kirke er fra 2003. Om hvor gravferden skal finne sted, heter det:

«Etter forholdene og sedvanen på stedet medvirker liturgen enten i kirke/kapell og ved graven, eller i hjemmet og ved graven, eller bare ved graven.»

– Er reglene gode nok når de tolkes så ulikt av to biskoper i samme kirke?

– Jeg tror de er gode nok og at de åpner for en viss fleksibilitet, men den aktuelle problemstillingen er nok nyere enn regelverket, mener Nidaros-bispen.

Hun sier det bare er noen steder dette blir spisset ved at byråer kan tilby egne seremonilokaler.

– Det er da problemet kan oppstå. På mindre steder er problemet gjerne det motsatte: Man mangler rom for livssynsåpne seremonier. Begge eksemplene viser at vi har et regelverk som ikke fanger opp de nyeste problemstillingene på dette feltet, sier biskop Herborg Finnset.

Powered by Labrador CMS