Disse vil biskopene ikke ha til prester

For 25 år siden vedtok Bispemøtet i Den norske kirke at framtidens prester måtte ha en «sosial, psykologisk og fysisk funksjonalitet» for å fungere i jobben.

Da dagens biskoper oppdaget dette vedtaket, satte de saken på dagsorden. I ni punkter presiserer de nå hva som gjør en kandidat uegnet til å jobbe i kirken.

Kravet til «fysisk fuksjonalitet» er fjernet.

Om det gamle vedtaket sier de, ifølge protokollen fra sist bispemøte:

«Dersom det råder en forståelse om at det kun er mennesker med fysisk funksjonalitet som kan fungere m.h.t. prestetjeneste og som kan bli vigslet i Den norske kirke, må Bispemøtet drøfte om kriteriene bør endres og/eller kommuniseres på en annen måte i dag. Kriteriet fysisk funksjonalitet indikerer at personer med funksjonsnedsettelser er sårbare for ekskludering fra vigslede stillinger.»

For Solveig er salmeboken ubrukelig

Biskopene har nå gjort et nytt vedtak, denne gang med vektlegging på hvem de ikke mener egner seg for kirkelig tjeneste:

De sier innledningsvis at en kandidat som skal vigsles til prest, diakon, kateket eller kantor, må være «forankret i Den norske kirkes tro og normgrunnlag (skrift og bekjennelse) og fremstå som personlig egnet for tjenesten og kommende arbeidsoppgaver.»

Ni punkt

Deretter kommer en liste i ni punkter over hva som gjør en kandidat uegnet til vigsling:

• Manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for de mennesker de møter i sitt arbeid.

• Manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med mennesker i sårbare livssituasjoner, pårørende og samarbeidspartnere.

• Manglende vilje eller evne til å skape et miljø som tar hensyn til barns, unges og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.

• Truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen eller overfor brukere, konfidenter eller barn, unge og voksne i sårbare livssituasjoner.

• Unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge.

• Har problemer av en slik art at kandidaten fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

• Viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i profesjonsutdanningen og kommende yrkesrolle.

• Viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.

• Er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige handlinger tjenesten krever.

Hvorfor nå?

Den norske kirke har altså i 25 år hatt et krav til «fysisk funksjonalitet» hos sine prestekandidater.

– Hvorfor oppdager dere først nå at dette kan være problematisk?

– Det har de siste årene skjedd en utviklingen i forståelse av hvor viktig det er å gjøre mer for å legge til rette for at mennesker med ulik funksjonsevne kan arbeide og gjøre tjeneste i kirken, svarer Fykse Tveit skriftlig til Dagen.

Han påpeker at det samtidig er helt andre temaer som gjelder «egnethet» som kommer opp til vurdering av kandidater til vigsling for kirkelig tjeneste som det kan være nyttig til å drøfte på nytt.

– Derfor fant vi det riktig å ta opp denne tematikken igjen og vurdere andre uttrykk enn de som ble brukt for 25 år siden, fortsetter han.

Han sier at listen til egnethet bygger på formuleringer som er brukt av kirkelige læreinstitusjoner i deres vurdering av framtidens kirkelige medarbeidere.

– Ikke ferdige

Fykse Tveit sier arbeidstakerorganisasjonene i kirken er bedt om å uttale seg om kriteriene. Biskopene vil også drøfte saken videre med utdanningsinstitusjonene.

– Vi er ikke ferdige med å behandle disse kriteriene, opplyser preses.

Magne Bjørndal er blind og prest i Den norske kirke. Han tenker at det ikke er en menneskerett å være vigslet medarbeider i kirken.

– Som prest, kateket eller kantor trenger man kunnskap, formidlingsevne og empati, for å nevne noe, framholder han.

Bjørndal minner om at det innebærer et stort ansvar å ha vigslet stilling. Han sier kirken kan ikke ha «gående løs» ansatte som «ikke forstår ansvaret sitt eller som utøver det på en måte som er til skade for den hun skal tjene.»

Blind prest meiner Bibelen har eit umoderne syn på sjukdom

– Så må det selvsagt også være rom for å være underveis og for å gjøre feil, skriver Bjørndal i en e-postkontakt med Dagen.

– Poenget må være at de vurderingene det er her snakk om, må være individuelle og aldri må gjøres ut fra at man på forhånd har avgjort at en bestemt gruppe er uegnet i disse yrkene, mener presten i Knarvik nord for Bergen.

Han mener biskopenes vedtak oppfyller dette kravet, kanskje med unntak av punktet om kandidater som «ikke er i stand til å utføre de yrkesmessige handlinger tjenesten krever.»

– Om dette er tilfelle eller ikke, må avgjøres etter grundige samtaler, ikke ut fra et førsteinntrykk. Det må stilles krav til vigslede medarbeidere, men det må også rekrutteres ut fra et mangfoldsperspektiv. Slik tar en på alvor Paulus sin tanke om den ene kroppen og de mange lemmene, mener Bjørndal.

– Ta kontakt

Preses Olav Fykse Tveit sier det er flott at mennesker med funksjonsnedsettelser melder seg til tjeneste i kirken, og biskopene vil svært gjerne at de tar kontakt dersom de starter på en kirkelig utdannelse eller allerede er faglig kvalifisert for de ulike tjenestene.

– Det er flere måter kirken kan legge til rette for tjenesten på også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette må en snakke mer sammen om med de det gjelder, og hvordan og hvor det eventuelt er aktuelt å gjøre tjeneste.