Dobler antall jødiske innbyggere i Hebron
Forsvarsminister Naftali Bennett roses og fordømmes etter å ha godkjent etableringen av et nytt jødisk nabolag i «Abrahams by».
Søndag offentliggjorde den nyinnsatte forsvarsministeren fra Nye Høyre at han har godkjent bygging av 70 jødiske boenheter i Hebron.
Boligene skal bygges på området som opprinnelig var byens jødiske marked, men som ble overtatt av arabiske handelsmenn under den jordanske okkupasjonen mellom 1948 og 1967. De siste tiårene har bygningene stått tomme, på grunn av omfattende sikkerhetstiltak.
Annonse
Det bor omkring 700 jøder i Hebron, et antall som har holdt seg stabilt i flere år. Ifølge israelske medier vil imidlertid den jødiske befolkningen doble seg etter etableringen av det nye nabolaget.
De jødiske nabolagene ligger som små øyer i den israelsk-kontrollerte delen av byen, men etter nybyggingen vil det dannes et sammenhengende jødisk område fra nabolaget Avraham Avinu til Patriarkenes grav, et av jødenes heligste steder.
– Skaper rettferdighet
I en pressemelding gir det jødiske samfunnet i Hebron forsvarsminister Bennett stor takk for å ha tilbakeført jødisk liv til jødisk eiendom i Hebron.
«Han tar de myrdedes land ut av hendene til morderen, Hebrons borgermester. Dette er en historisk handling som skaper rettferdighet, en rettferdighet som den israelske nasjon har ventet på i 90 år», heter det.
Her siktes det til den arabiske ordføreren som i 1929 skal ha gitt ordre til massakren der 67 jødiske innbyggere ble drept.
– Jødisk-eid i 200 år
Om jubelen nå står i taket, var stemningen en ganske annen da Dagen besøkte de jødiske nabolagene i september. Uken før hadde både statsminister Benjamin Netanyahu, president Reuven Rivlin og Knesset-president Yuli Edelstein vært på plass i Hebron for å markere at det var 90 år siden massakren og fordrivelsen.
Annonse
– Hebron vil aldri mer bli «judenfrei», sa Netanyahu, som likevel skuffet de jødiske innbyggerne med sitt nei til å utvide bosetningene.
– Vi er ikke kommet hit for å fjerne noen, men vi vil heller ikke tillate at noen fjerner oss, sa statsministeren den gang.
Talsmann for de jødiske innbyggerne, Yishai Fleisher, kommenterte til Dagen at Netanyahu ikke befinner seg så langt til høyre som mange tror, og at det ikke er automatikk i at bosetterne får alt de ønsker.
Han viste imidlertid frem papirer som dokumenterte at det aktuelle området har vært på jødiske hender siden begynnelsen av 1800-tallet, og han håpet at regjeringen med tid og stunder ville ta hensyn til dette.
Bygger nye boder
På 60-tallet leide jordanske myndigheter ut området til Hebron kommune, som igjen bygget nye markedsboder for arabiske kjøpmenn.
Da Israel etter 1967 overtok kontrollen, fikk disse kjøpmennene fortsette å drive handel fra disse bodene.
Men siden 90-tallet har samtlige butikker langs Martyrgaten, byens tidligere hovedgate, vært stengt. Veien fungerer som en forbindelse mellom israelske nabolag, og kan nå bare benyttes av israelere.
Annonse
Israel respekterer i teorien likevel avtalen som ble gjort mellom Jordan og Hebron kommune, og i de nye bygningene vil det bygges nye boder og butikker på gateplan.
– Palestinernes rettigheter vil bli opprettholdt som i dag, heter det i en pressemelding fra forsvarsdepartementet.
Så lenge sikkerhetsutfordringene består, vil det imidlertid være umulig for arabiske kjøpmenn å vende tilbake til området.
Sterk kritikk
Mens talsmenn for bosetterne og representanter for høyrepartiene hyller Bennetts avgjørelse, er kritikken tilsvarende sterk fra fredsbevegelsen og palestina-arabiske myndigheter.
Peace Now (Fred nå) sier til The Jerusalem Post at utvidelser av bosetninger hindrer forsøk på å få til en politisk løsning med palestinerne. Organisasjonen understreker at Bennetts avgjørelse derfor vil befeste militærstyret på Vestbredden, på bekostning av palestinernes ønske om frihet.
Knesset-representant Tamar Zandberg (Meretz) kaller det jødiske samfunnet i Hebron for «apartheid-hovedstaden» og begrunner påstanden med at arabiske og jødiske innbyggere i Hebron holdes adskilt.
PLOs generalsekretær, Saeb Erekat, sier at Bennetts planer er den første frukten av USAs beslutning om å legitimere kolonisering. Han viser til utenriksminister Mike Pompeos uttalelse om at bosetninger ikke er i strid med internasjonal lov.
Annonse
– Det internasjonale samfunnet har ansvar for å sette i gang konkrete tiltak mot annekteringen av deler av Vestbredden. Dette inkluderer sanksjoner mot bosetningene, sier han til israelske medier.
Handlekraftig
Naftali Bennett fikk for et par uker siden endelig posten han har ønsket seg i årevis. Siden har han brukt tiden godt.
Tidligere talsmann for forsvaret, Avi Benayahu, skriver på Twitter at det ikke er lett å utføre to års arbeid i løpet av to uker. Han antyder med dette mest sannsynlig at Bennett i motsetning til konkurenten Avigdor Lieberman ikke bare har alt «i kjeften». Lieberman var forsvarsminister i to år før han ble erstattet av Netanyahu ved slutten av fjoråret.
Han skriver at Bennett så langt, i tillegg til byggeplanene i Hebron, har satt ned foten for å returnere kroppene til døde terrorister, revet hus som tilhører familiene til terrorister, forandret politikken overfor Gaza og økt antall angrep på iranske styrker i Syria.
Herb Keinon, kommentator i The Jerusalem Post, skriver at det kan ta årevis før det planlagte nabolaget i Hebron blir en realitet, og at planene kan bli stanset av fremtidige forsvarsministre som ikke nødvendigvis vil dele Bennetts ideologi.
Han tror imidlertid at Bennett med sin handlekraft er i ferd med å gi seg selv og partiet Nye Høyre en god posisjon blant velgerne før det mulige nyvalget i mars.
