Dødsannonser: Korset har fått sterk konkurranse

I september 1980 hadde 96 prosent av alle dødsannonsene i Aftenposten korset som symbol.

I september 2020 var andelen sunket til 56.

Den store konkurrenten er mer nøytrale symboler.

Økningen i bruk av symboler forbundet humanetikk og islam står ikke i forhold til den sterke medlemsøkningen disse livssynene har hatt de siste 40 årene.

Har bladd i aviser i 40 år

Tallene framkommer i en undersøkelse foretatt av Roar Johnsen, styreleder i Oslo region av Human-Etisk Forbund (HEF).

Gravferdsagent på TikTok meiner prestar ikkje alltid er ærlege på talarstolen

– Jeg har bladd gjennom samtlige utgaver av Aftenposten for hele september i hvert av tiårene, og notert ned alle symboler som er brukt. Det ble mye enklere da avisens utgaver ble lagt ut digitalt.

– Et møysommelig arbeid?

– Arbeidet for humanetikere og mot statskirkeordningen har medført mange rare, men interessante avleggere, svarer han.

Tallene framkommer i HEF-rapporten Livssynslandskapet i Oslo 2020, som Johnsen står bak.

HEF-veteranen sier dette om bakgrunnen for at han tar med tall over symboler i dødsannonser når han skal presentere livssynsutviklingen i Oslo:

– Begravelser er den eneste seremonien hvor kirken fortsatt har en dominerende andel. Jeg tror at bruken av symboler i dødsannonser er et forvarsel om at denne andelen også kommer til å gå ned, på et eller annet tidspunkt.

Human-etikernes eget symbol blir mer brukt i dag enn for 40 år siden, men økningen står ikke i forhold til den sterke økningen i antall medlemmer.

Ikke lett å selge likkister som byggesett

I 2020 var det 17 ganger flere organiserte humanetikere i Norge sammenlignet med 1980. Johnsens beregninger viser at andelen humanist-symboler i forhold til medlemsmassen har sunket fra 119 til 28 prosent i tidsrommet.

– Økningen er lavere enn man kunne forvente ut fra medlemstallet, konkluderer Johnsen.

– Har du en forklaring på dette?

– Nei, jeg har ikke noen data som kan forklare det. Min hypotese er at forbundet de første 30 årene hadde svært dedikerte medlemmer, og at det for dem var naturlig å bruke humanistsymbolet. Nå har forbundet mange flere medlemmer som ikke nødvendigvis er like opptatt av slike spørsmål, og for dem er det kanskje like naturlig å bruke et av de nøytrale symbolene, framholder han overfor Dagen.

Eldrebølgja er for stor for norske kyrkjegardar

Islam: Lite symboler

Han finner også en sterk underrepresentasjon av symboler fra minoritetsreligioner, og spesielt islam.

– Trolig er at det ikke er like vanlig for disse befolkningsgruppene å rykke inn dødsannonser i avisene, som det er for den øvrige befolkningen, er hans konklusjon.

Jan Willy Løken er administrerende direktør i Jølstad, et av landets største begravelsesbyråer.

Han finner endringen naturlig og en konsekvens av to viktige trender:

Økt individualisering

– Som befolkning har vi de siste tiårene blitt stadig mer opptatt av å bryte ut av det konforme og gi uttrykk for egne ståsteder og meninger. Dette er langt på vei uavhengig av religiøs overbevisning og kirketilhørighet, påpeker Løken.

Han mener at utvalget av symboler i dødsannonsene er tross alt fortsatt temmelig begrenset, sammenlignet med for eksempel Sverige, der variasjonen i symbolbruken er betydelig større.

– Det er snart 15 år siden Aftenposten åpnet for bruk av bilde av avdøde i annonsen, men det er lite brukt, påpeker han.

Stortinget åpnet for vannkremering

Ramme - ikke budskap

Etterlatte søker fortsatt i stor grad til kirken for å holde gravferd. Undersøkelser viser imidlertid at de først og fremst søker kirken som høytidelig ramme for gravferden, og i langt mindre grad kirkens budskap.

– Ikke sjelden hører vi at etterlatte gjerne har seremonien i kirken, men «helst uten så mye Gud og Jesus». Redusert bruk av kors som symbol i dødsannonsene er en naturlig konsekvens av dette, mener Løken.

I likelydende undersøkelser byrået selv foretok i 2014, 2016 og 2019, svarte om lag 50 prosent at de ønsket at Den norske kirke skulle stå for seremonien. Den virkelige andelen i 2021 var 83,9 prosent.

– Dette betyr at jeg tror trenden vil fortsatte etter hvert som flere og flere ser at denne variasjonen finnes og har blitt dagligdags, sier Løken videre.

Snakker om alternativene

Det er som oftest byrået som hjelper de etterlatte med utformingen av dødsannonsen.

– Hos oss i Jølstad, gjør vi det på samme måte som for mye annet: Dersom etterlatte ikke har gjort seg opp en klar mening på forhånd, snakker vi om alternativene og lar de bestemme. Når det er naturlig å gi råd, vil tro, livssyn og eventuelt andre signaler som plukkes opp i samtalen, være førende.

Dette har vore forbode i 25 år, men no er ny urnevegg klar til bruk

Løken sier de gjør dette med kunnskapen og erfaringen om at begravelsen er det viktigste ritualet vi har.

– Å sette opp en dødsannonse er ett av mange viktige steg i håndteringen av sorgen, ved at de etterlatte setter ord på relasjonen de har hatt til den avdøde. Valg av symbol er en del av dette.