Dødstallet stiger etter Etiopia-massakre

Ifølge en talsmann for lokale myndigheter ble 207 drept, men Reuters-journalisten Dawit Emdeshaw skriver på Twitter at dødstallet har steget til 222.

Ifølge regjeringen i Benishangul Gumuz-regionen ble 42 angripere også drept, men det er uklart om disse er inkludert i tallene.

Angriperne slo til før daggry onsdag og skal ha vært ute etter medlemmer av de tre etniske gruppene amhara, oromo og shinasha i tre landsbyer i området.

Abiy-besøk

Massakren fant sted dagen etter at statsminister Abiy Ahmed, som selv tilhører oromoene, besøkte regionen og krevde at de skyldige i tidligere overgrep ble stilt til ansvar.

Det er ikke fastslått hvem som sto bak drapene, der ofrene ble skutt og knivstukket, og mange hus ble påtent.

Ifølge en talsmann for myndighetene i regionen, Beyene Melese, var det medlemmer av milits i Gumuz, som omtales som "anti-fred styrker".

Tigray

Etiopia består av over 80 etniske grupper og har opplevd økende uro og voldelige sammenstøt de siste månedene.

Uroen toppet seg da regjeringen i Addis Abeba innførte unntakstilstand i Tigray-regionen og innledet en stor militæroffensiv for å nedkjempe Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).

TPLF styrte Etiopia fra 1991 til Abiy kom til makten i 2018 og fortsatte deretter å styre Tigray-regionen som en stat i staten. I september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen og angrep en militærbase.

Angriper amharer

Andre regioner preges også av uro. I Oromia ble 54 mennesker drept i en massakre 1. november, ifølge Amnesty International.

Oromo-folket er landets største etniske gruppe, men ofrene i den massakren tilhørte amharene, som er den nest største folkegruppen.

Også i Benishangul-Gumuz har amharer vært utsatt for angrep de siste månedene, blant annet i begynnelsen av oktober da 14 sivile ble drept.

Det var også dødelige angrep mot ambarer i området i september.