Døende tysk kirke er omgjort til synagoge

Som mange andre kirker i Tyskland huser slottskirken ikke lenger noen aktiv kristen forsamling. Forsøk på å puste nytt åndelig liv i den 300 år gamle bygningen har vært forgjeves, men den har vært brukt til andre formål.

Bred støtte

Da det ble kjent at den jødiske menigheten like rundt hjørnet ønsket å finne en synagoge som kunne erstatte de trange lokalene man disponerte, grep kirkeledelsen sjansen.

– For meg var det den eneste muligheten for å beholde kirken som et gudshus i det lange løp, sier Ulrike Menzel. Hun er regional superintendent i Evangelische Kirche, som er det største protestantiske kirkesamfunnet i Tyskland.

Nytt jødisk liv

I januar ble synagogen innviet.

– Selvsagt er vi svært glade. Nå kan vi holde vår sabbat og feire våre høytider, sier Max Solomonik, som er talsmann for det jødiske fellesskapet i Cottbus.

Tross frykt for økende antisemittisme i Europa, blomstrer det jødiske livet i Tyskland. Det er etablert nye rabbinske seminarer, skoler, kosherbutikker og institutter for jødiske studier.

Ifølge Berlin–kontoret til American Jewish Committee lever det mer enn 200.000 jøder i landet i dag, mot bare 30.000 da Jernteppet falt i 1989. Det store flertallet er russisktalende immigranter fra tidligere sovjetstater som Moldova og Ukrania.

Ba jøder bli

Den tyske regjeringen har lovet støtte og beskyttelse for jøder i møte med den voksende trusselen fra islamistisk vold i Europa. I kjølvannet av terrorangrepene mot jødiske mål i Paris og København oppfordret Israels statsminister Benjamin Netanyahu europeiske jøder til å emigrere til Israel. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel ba dem derimot til å bli.

– Vi er glade og takknemlige for at det er jødisk liv i Tyskland igjen, understreket hun under en pressekonferanse i februar.

Fikk reaksjoner

Den jødiske menigheten i Cottbus har 460 medlemmer, men det er nærmere 1.000 jøder i byen. Ledelsen forteller at de har møtt overveldende aksept fra myndighetene i byen og fra de fleste innbyggerne. Superintendent Ulrike Menzel forteller imidlertid at hun også fikk en håndfull kritiske reaksjoner.

– Det var mennesker som ble oppbrakt som ikke en gang går til kirken, sier Menzel.

Hun fortalte skeptikerne at synagogen var viktig for Cottbus, og at dette var en måte å gjøre opp for byens smertefulle fortid.

Sentral plassering

Tidlig på 1900–tallet hadde Cottbus et lite, men vitalt miljø av jødiske forretningsmenn, handelsmenn og håndverkere. De bygde en majestetisk synagoge med forseggjorte blyglassvinduer og plass til hele 300 mennesker. Den ble brent ned til grunnen i 1938 under Krystallnatten. Byens jøder var var borte kort tid etter.

Nesten 80 år senere har byen fått en ny synagoge som er sentralt plassert langs handelsgaten, bare et steinkast fra Hennes & Mauritz.

Hakekors på veggen

Religiøse ledere sier at synagogen er en erklæring om byens toleranse. Andre, inkludert mennesker i det jødiske miljøet, er bekymret for om den kan være for framtredende.

Cottbus ligger like ved grensen mot Polen. Området er blitt kjent for sine nynazistiske miljøer. Høy arbeidsledighet og stor utflytting av unge mennesker har bidratt til å øke oppslutningen om det høyrepopulistiske Nationaldemokratische Partei i Brandenburg og nabostaten i sør, Sachsen.

I 2006 malte vandaler hakekors på veggene til kontorlokalene til den jødiske menigheten i Cottbus. Myndighetene reagerte raskt og forsikret jødene om at de var velkomne i byen. Rabbiner Solomonik sier at støtten har vært avgjørende for at det jødiske fellesskapet skal føle seg vel i byen.

Selv om det jødiske livet er vendt tilbake i Tyskland, er samfunnet ikke immunt mot antisemittismen som har bredt om seg i Europa, ifølge American Jewish Committee. De opplyser at antijødiske hendelser ofte blir undervurdert i landet.

Nysgjerrige byborgere

I Cottbus har verken det jødiske fellesskapet eller myndighetene registrert slike episoder, så langt. Synagogen har stille glidd inn i bybildet av butikker og trær på den bronsteinslagte plassen der den ligger. Sivilkledd politi holder regelmessig oppsyn med bygningen, men ikke døgnet rundt.

– Det hjelper at det jødiske fellesskapet har gjort et poeng av å åpne dørene for publikum, sier Menzel.