Dommer endret blasfemi-dom etter drapstrusler
– Det er dessverre slik at de ekstreme kreftene har definisjonsmakten når det gjelder blasfemisaker, sier NRK-journalisten Atta Ansari.
I februar i år ble Mubarak Sani, en Ahmadiyya-muslim fra Punjabi i Pakistan, frikjent av Pakistans Høyesterett for anklager om blasfemi. Han hadde da sittet i fengsel i over et år.
I dommen skrev Høyesterett noen avsnitt om religionsfrihetens betydning. Mellom linjene lå en beskjed om at falske blasfemianklager ikke skal brukes å undertrykke andres religionsfrihet.
I første omgang gikk domsslutningen under radaren i landet med nesten 250 millioner innbyggere. Men for noen måneder siden vokste det fram voldsomme protester fra militante islamister.
Det ble også rettet drapstrusler mot den øverste lederen i det pakistanske rettssystemet, høyesterettsjustitiarius Qazi Faiz Isa. Han ble anklaget for å ha satt til side de pakistanske blasfemilovene.
I slutten av august ga Qazi Faiz Isa etter for presset og trakk tilbake noen av avsnittene i dommen.
– Ekstreme krefter vinner fram
– Hendelsen viser at ekstremistiske krefter igjen vinner fram. Det er veldig trist siden Qazi Faiz Isa har vært et friskt pust i det pakistanske rettssystemet. Han har vært opptatt av demokratiske idealer og er en lovens mann, sier NRK-journalisten Atta Ansari.
Generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen forteller at frifinnelse i blasfemirettssaker gjerne utløser voldelige reaksjoner. Det betyr igjen at den som er frifunnet befinner seg i stor fare.
– Mange må derfor flykte, forteller Brown.
Langt mer uvanlig er det at protester fører til at ordlyden i en dom endres.
Brennbar strid i Pakistan
I mars i år utga Atta Ansari boken «Blasfemistridens blodige historie». Den handler ikke minst om Pakistan.
«Ingen andre steder i verden er blasfemistriden like brennbar og aktuell som i Pakistan. Derfra kommer stadige nyheter om blasfemivold på åpen gate og lynsjinger av blasfemianklagede. Det er også Pakistan som har verdens mest omfattende lovgivning mot blasfemi», skriver Ansari.
Når Dagen tar kontakt med ham befinner han seg i Karachi i Pakistan. Han synes det er sterkt beklagelig at beskyldninger om blasfemi oppleves så skremmende.
– Det er dessverre slik at de ekstreme kreftene har definisjonsmakten når det gjelder blasfemisaker. Den som anklages for blasfemi blir fritt vilt. Og når en høyesterettsdommer blir beskyldt for å gå imot blasfemiloven, blir han også fritt vilt. Det er veldig trist at Qazi Faiz Isa ga etter for presset.
Ahmadiyya-muslimer er særlig sårbare
Helt siden 1974 har pakistansk lov fastslått at ahmadiyya-muslimer ikke skal sees på som muslimer. Men siden de selv hevder å tilhøre islam, får de ikke beskyttelse som en religiøs minoritet.
– Blasfemiloven brukes iblant for å ramme både hinduer og kristne. Men de som rammes hardest er ahmadiyya-muslimer, sier Ansari.
Også sjiamuslimer befinner seg i en sårbar situasjon.
– Det finnes pressgrupper som ikke aksepterer sjiamuslimer som ekte muslimer. Dermed kan de også anklages for blasfemi, forklarer Ansari, som også understreker at sjiamuslimer og ahmadiyya-muslimer gjennom flere tiår har vært hardest rammet av religionsbetinget vold i Pakistan.
År i fengsel
I likhet med Atta Ansari mener også Ed Brown at de aller mest sårbare for anklager om blasfemi i Pakistan, er ahmadiyya-muslimer.
– Selv om de fleste som anklages er muslimer, ser vi også at kristne og hinduer rammes, sier Brown.
Så langt Brown kjenner til har høyesterett avvist alle saker om blasfemi som har havnet på deres bord de siste årene. Problemet er at det kan ta mange år før sakene endelig avgjøres.
– I de lokale rettssakene havner advokater og dommere under et stort press fra voldelige islamistiske grupper. Mange blir funnet skyldige. Så blir de sittende i fengsel mens saken ankes. I tillegg kommer alle eksemplene på at de som frikjennes blir drept av en mobb.
Syvendeplass på forfølgelsesliste
Det faktum at Pakistans høyesterett nylig gikk tilbake på en dom – og slik imøtekom islamistiske ekstremister – er dårlig nytt for religionsfriheten i Pakistan, ifølge Brown.
På forfølgelseslisten til Åpne Dører er landet helt oppe på syvende plass.
– Men det er flere grupper som jobber for å forbedre situasjonen for minoritetene. Det er lov å håpe at ekstremistenes trusler og voldsbruk vil føre til et tilbakeslag, sier Ed Brown.