TRADISJON: Siden 1960 har Disneys julefilm stått sterkt hos svenskene.

Donald danker ut Jesus i svenskenes jul

I Sverige sier tre av fem at religionen ikke spiller noen rolle i julefeiringen. I Norge og Danmark er jula religiøs for flere.

Publisert Sist oppdatert

«Kalle Anka och hans vänner önskar God Jul». Dette er juletradisjonen som har størst oppslutning i Sverige. Det viser en fersk undersøkelse blant svensker, dansker og nordmenn. Kalle Anka er det svenske navnet på Donald Duck.

I Sverige oppgir 58 prosent at religionen ikke har noen betydning i julefeiringen. I Norge og Danmark er andelen langt lavere, rundt 40 prosent.

– Resultatet stemmer ganske bra med tidligere studier, sier religionshistorikeren David Thurfjell til svenske Dagen.

«Hvilken rolle spiller religion i din julefeiring?» lyder ett av spørsmålene i undersøkelsen. Den er gjennomført av YouGov blant 3000 innbyggere i Danmark, Sverige og Norge.

JUL: Nissen, eller «tomten» står sterkere i Sverige enn i nabolandene.

Thurfjell er forsiktig med å tolke tallene, for «religion» er et uklart begrep. Det betyr ulikt for ulike folk, og innholdet har forandret seg gjennom tidene.

Julenissen står sterkere i Sverige

Undersøkelsen tar også for seg andre sider ved julefeiringen i de tre landene.

Den mest utbredte juletradisjonen blant broderfolket i øst er Disneys julefilm. Den har vært vist hvert år siden 1960 på Sveriges Television. 77 prosent oppgir at de ser filmen på julaften. Nedtellingen til årets film er i gang på kalleanka.se.

Julenissen står sterkere i Sverige enn i nabolandene. Fire av ti svensker løfter besøk av «jultomten» fram som en viktig tradisjon. I Norge oppgir to av ti at nissen er en viktig tradisjon, bare én av ti i Danmark.

Det er kanskje ingen bombe at tradisjonen med julegaver står sterkt i alle land.

Danskene elsker alkohol i jula, ifølge undersøkelsen, mens vi nordmenn «har nesten helt sluttet» med å gå rundt juletreet.

FORSKER: David Thurfjell er ikke overrasket.

En mulig forklaring

Religionshistorikeren Thurfjell gir frikirkeligheten en del av ansvaret for at mange svensker vegrer seg mot religion. Han mener at for eksempel pinsebevegelsens definisjon av hva det vil si å være kristen, har blitt normerende i store deler av befolkningen.

Medlemmer av folkekirken – Svenska kyrkan – betrakter seg ikke uten videre som kristne.

– For mange svensker er det ganske enkelt helt fremmed å kalle seg kristen, og det kan også være en forklaring på at så mange oppgir at religion ikke har noen plass i deres julefeiring, sier forskeren.

Powered by Labrador CMS