Drap, ran og frykt for epidemi
Det er døde overalt i byen og folk slåss om det som finnes av mat og rent vann. Organisasjonen Streetlight prøver å få sine folk bort fra øya Leyte.
Resultatene av supertyfonen Haiyans herjinger overskygger alt i de hardest tyfonrammede områdene i Filippinene.
Midt i kaoset er Erlend Johannesen som startet organisasjonen Streetlight og driver et barnehjem. Han og 100 andre oppholdt seg på hjemmet og unnslapp nærmest mirakuløst, slik Dagen fortalte i går.
Vil evakuere
Nå vil ledelsen ha Johannesen og flere andre ut.
- Etter forholdene har de det greit, men vi prøver å få dem evakuert, forteller styreleder Robert Hoven i hjelpeorganisasjonen til Dagen.
Johannesen har vært i Filippinene i åtte år. Der har han giftet seg med en filippiner, og han og kona har to barn.
I Norge har den lille organisasjonen med tilknytning til Levanger i Nord-Trøndelag et styre på fire samt ti frivillige medarbeidere, men ingen ansatte.
I tillegg til familien Johannesen, ønsker organisasjonen å få ut tre unge norske frivillige og de 23 guttene som har bodd på barnehjemmet.
Dessuten søkte ansatte på barnehjemmet og deres nærmeste, i alt et syttitalls mennesker fra slummen, seg til barnehjemmet like før tyfonen feide inn over Leyte og den østvendte kystbyen Tacloban som er provinshovedstad og har 2-300 000 innbyggere.
Det meste av byen er rasert, og det er knapt infrastruktur igjen. Hytter, hus og alle slags bygninger er helt eller delvis ødelagt. Her må alt bygges opp fra grunnen, barnehjemmet også.
Én datamaskin
Telesamband og internett er også nede. Den lille informasjonen Streetlight har fått tak i, er kommet via en datamaskin lokale myndigheter har stilt til rådighet. Den har Erlend Johannesen brukt i to korte økter på til sammen en halv time og i korte trekk meldt fra hjem om situasjonen.
Drap og epidemifare
Det er først og fremst helsemessige årsaker til at Streetlight ønsker å få grunnleggeren, hans familie og de norske frivillige ut av området.
- Det flyter av lik i gatene, så faren for en epidemi er stor. Det er også en psykisk påkjenning å være i et slikt Harmageddon der folk drepes over nødrasjoner, sier Hoven.
I restene av barnehjemmet kan de ikke engang oppbevare mat eller vann til eget bruk. Til det er risikoen for ran altfor stor.
- De 100 som er der, balanserer på tynn tråd, sier Hoven som ellers vektlegger at man i Norge vet lite om situasjonen.
Tre ungdommer
Selv ikke alt av det lille han vet, kan Hoven dele med offentligheten, av hensyn til de nærmeste.
- Vi sier ikke noe om dem, men vi har tatt kontakt med de pårørende, og de er godt orientert om situasjonen. De frivillige må eventuelt selv stå fram offentlig hvis de ønsker det, sier Hoven som ikke vil si hvem de tre er. Han opplyser at de kom til Filippinene en uke før syklonen rammet.
- Men dette er yngre folk som har reist ut for dere?
- Jeg ber deg respektere at vi ikke vil gå ut med noen informasjon om disse tre, sier Hoven som sier at Streetlight ikke er primærkontakt for dem.
I Utenriksdepartementet er det også lite informasjon å hente. Der har man navn på en del nordmenn i området, men slett ikke alle, så nordmenn bes kontakte ambassaden i hovedstaden Manila så UDs arbeid kan gå lettere.
Uansett vil ikke UD navngi noen nordmenn eller si hvor mange som kan være berørt av tyfonen.
- Det er mange nordmenn der, men situasjonen er uoversiktlig, sier Astrid Sehl i UD til Dagen. Utenrikstjenesten har som alle andre en vanskelig oppgave så lenge telenettet i stor grad er ute av funksjon, opplyser hun.
DAGEN