Draugedalen gir seg etter 60 år som sanger: – Er forberedt på å bli glemt
Gunstein Draugedalen var bare 15 år da han begynte å opptre, men endringer i stemmebåndene gjør at han nå må tre tilbake.
Publisert
Sist oppdatert
«Alt har si tid», skrev Draugedalen (78) på Facebook denne uken. «Ei tid for å koma seg fram. Ei tid for å tre tilbake.»
Tilbakemeldinger har det vært mange av, både på Facebook og i forbindelse med at han ble intervjuet av Vårt Land.
Annonse
– Mye takknemlighet
– Det har vært overveldende. Hvis ikke jeg hadde kunngjort min avgang, ville ikke alle de fine ordene kommet før i begravelsen, så det var lurt av meg å si det nå, sier han og ler.
Det overrasker ham at sangen ser ut til å ha nådd ut til «alle slags folk» fra alle kanter av landet.
– Det er mange gode ord og mye takknemlighet, oppsummerer han.
«Den største klassiske sangeren»
Draugedalen er et kjent navn for mange, men etter over 60 år som sanger, er det fortsatt mange som ikke vet hvem han er.
Da han i 2023 gav ut en CD med tekster av dikteren Knut Hamsun, deltok han på et arrangement med mange andre kjente sangere og musikere. I presentasjonen av ham ble det sagt at «Gunstein Draugedalen har solgt 250.000 plater, men det er ingen som vet hvem han er.»
Tidligere operasjef Bjørn Simensen visste imidlertid godt hvem han var. For mange år siden sa han at «Draugedalen er den største klassiske sangeren Norge aldri fikk.»
Annonse
Har aldri angret
Selv har Draugedalen aldri angret på at han valgte å satse på formidling av kristen sang og musikk.
– Opera har jeg egentlig aldri interessert meg for. Det som har gjort at det har vært lett å holde seg unna, er at jeg fikk et kall til å forkynne da jeg var rundt 15 år gammel, sa han i et intervju med Dagen i 2022.
Har forberedt seg mentalt
Draugedalen forteller at han har forberedt seg mentalt på at den dagen ville komme da han skulle slutte som sanger.
– Hvordan forbereder man seg mentalt på det?
– Jeg har prøvd å innse at alt har sin tid, og jeg har forberedt meg på å bli glemt, for det blir vi alle. Når jeg snakker med unge i dag, så vet de ikke hvem jeg er. Jeg har forsonet meg med at det er slik.
Selv om stemmebåndene svikter, opplevdes det som alvorlig avgjørelse å ta.
Annonse
– Det er masse følelser, men jeg må bare forsone meg med at det er slik. Jeg får heller tenke på alt det gode jeg har fått oppleve. Jeg har blant annet hatt over 40 innspillinger. De kan folk kose seg med fortsatt.
Vil ikke savne øvingen
På spørsmål om hva han kommer til å savne det å opptre, ramser han først opp et par ting som han ikke kommer til å savne.
Å øve er en av dem.
– Har du øvd hver dag?
– Ja, man må det, for ellers ruster stemmen.
Han kommer heller ikke til å savne alle nervene som er forbundet med det å stå på en scene.
– Mye nerver og angst
Annonse
– Det har vært mye nerver og angst, så det har vært mye med yrket som har hatt en pris. På sett og vis tror jeg det var mot naturen å stå fram, for jeg er ganske sjenert. Som sanger har jeg måttet kjempe meg fram. Når man har konserter må man står der som «kongen på haugen». Da nytter det ikke å lure på om man kan synge.
Samtidig kommer han til å savne kontakten med publikum, og opplevelsen av å lykkes.
– Den følelsen er spesielt god. Den tar jeg med meg som et godt minne, sier han.
To diktbøker
De siste årene har Draugedalen gitt ut to diktbøker. I tillegg lager han skulpturer av leire.
– Har du oppdaget flere talent i godt voksen alder?
– Jeg tør ikke lete etter flere, sier han og ler.
Så legger han til at der er flere som mener at han burde prøve å male. Som guttunge var han god til å tegne, så han tror han har det i seg.
Annonse
– Men jeg tenker at det som går på å forme, får jeg gjort gjennom leire.
Han erkjenner at skriving og modellering er arbeid som egentlig passer han bedre enn å stå på en scene.
– Det er mindre utfordrende, for som sanger har jeg måttet kjempe meg fram. Naturen min kommer nok mer til sin rett når jeg sitter og skriver og former. Så kan jeg heller møte folk på utstillinger og i forbindelse med boklanseringer.
– Tar opp arven
Når han nå gir seg, er det en ting som bekymrer ham når det gjelder kristen sang, og det handler om at svært få er klassisk skolerte.
– Den som kanskje tar opp arven etter meg, er Sveinung Hølmebakk. Han synger kultivert og flott, sier han.
– Det var jo veldig fint sagt, sier Hølmebakk når Dagen kontakter ham.
Sangeren var tidligere en del av Nordic Tenors og har stått mye på norske scener. De siste årene har han kun drevet med formidling av kristen sang og musikk.
Annonse
– En veldig dyktig komponist
Hølmebakk forteller at Draugedalen er den klassiske sangeren i Norge som han har støttet seg til i formidlingen av det han omtaler som den kristne sangskatten.
– I tillegg er han en veldig dyktig komponist. Flere av melodiene hans blir stående. Eksempler på det er «Tett ved sida mi går Jesus» og «Doggdråpen».
– Hva går tapt i formidling av kristen sang og musikk når han nå trer tilbake?
– Vi mister en god kollega. Faglig, men også menneskelig. Med sin baryton kunne han stått på Den Norske Opera. Han har en varme i stemmen og en formidling som er unik. Det vitner ikke bare om musikalitet, men om levd liv.
– Troen har vært uberørt
I et tidligere intervju med Dagen sa Gunstein Draugedalen at han alltid har holdt fast på troen midt i et angsfylt liv.
– Troen min har liksom vært i et eget rom, kapslet inn på et vis. Der er det ikke adgang for uvedkommende. Uansett hvordan jeg har hatt det, så har troen på Gud være uberørt og har aldri vært utsatt for harde angrep. Kanskje har jeg vært heldig.
