Drevet til sjøs av radikale buddhister
De muslimske båtflyktningene fra Myanmar tilhører et av verdens mest forfulgte folk.
Publisert
Sist oppdatert
Flere tusen båtflyktninger som ingen vil ha, har plutselig åpnet verdenssamfunnets øyne for undertrykkelsen av rohingya-folket.
Det muslimske rohingya-folket er en av Myanmars 130 etniske minoriteter. Dette folket er blitt fratatt statsborgerskapet og blir nektet grunnleggende rettigheter som helsehjelp, skole, bevegelsesfrihet og stemmerett. Mange bor i flyktningleirer der forholdene er elendige og der internasjonale organisasjoner nektes å hjelpe dem.
Annonse
Det er dette de flykter fra når de legger ut på havet i retning Thailand, Indonesia og Malaysia.
Selv mener rohingyane at de er ofre for et langsomt folkemord.
– Diskriminerende lover
Iselin Frydenlund, seniorforsker ved PRIO, forteller at buddhistiske grupper de siste årene har lagt press på myndighetene for å få vedtatt flere lover som «beskytter rase og religion». Disse lovforslagene oppfattes som direkte angrep på rohingya-muslimene.
– Islam nevnes ikke direkte, men det er innforstått at målet er å begrense spredningen av islam. Lovene er ikke satt ut i livet ennå, og forhåpentligvis blir de det aldri, sier Frydelund, som har tatt doktorgrad på buddhisme og vold.
Sprer seg i regionen
Rohingya-spørsmålet er svært komplisert. Det har røtter tilbake til den britiske kolonimaktens import av arbeidskraft fra Bangladesh på 1800-tallet, er resultat av militærregimets splitt og hersk-politikk blant minoritetene, og det er en religiøs konflikt mellom muslimer og buddhister.
Iselin Frydenlund forklarer at den religiøse siden av konflikten både utspiller seg lokalt, mellom buddhister fra arakan-folket og rohingya-muslimer i delstaten Rakhine, og regionalt i form av økte spenninger mellom buddhister og muslimer i hele Sørøst-Asia.
Annonse
Stadig flere buddhister i land som Sri Lanka, Thailand og Myanmar mener nemlig at de står overfor en sterk trussel fra islam.
– Denne tenkningen om at buddhismen er under angrep, og at Buddhas lære kan komme til å dø ut, står svært sterkt.
– Politiske buddhister mobiliserer og vil bruke alle tilgjengelige virkemidler for å hemme veksten i den muslimske befolkningen, sier Frydelund. Hun tilføyer at det er en tusenårig buddhistisk tradisjon at det er statens plikt å beskytte religionen hvis den er truet.
Radikale buddhister viser til utviklingen i land som Maldivene, Bangladesh og Afghanistan, som en gang hadde buddhistisk flertall. De samme gruppene slår politisk mynt på konflikten i Rakhine-staten, som en gang var et buddhistisk kongedømme.
– Rakhine blir fremstilt som den ytterste utpost der slaget mellom islam og buddhisme skal stå. Derfor er denne kampen så viktig, sier Frydenlund.
Hovedfiende
Michael Hertzberg, forsker ved CMI, tar doktorgraden på militante buddhister på Sri Lanka.
Mens radikale, voldelige buddhister lenge har satt dagsorden på Sri Lanka, er dette et relativt nytt fenomen i Myanmar, der det har vært strenge reguleringer på munkenes politiske engasjement. Nå ser Hertzberg en økende tendens til at radikale buddhister i Myanmar søker inspirasjon hos sine militante trosfeller på Sri Lanka.
Annonse
– Hva står de for?
– Enkelt forklart er det en type radikal religiøs nasjonalisme, der etniske og religiøse minoriteter blir sett på som fremmedelementer, sier han og mener de har en klar strategi for å få oppmerksomhet.
– De mobiliserer på historiske hendelser som de gjør dagsaktuelle og fremstiller som et nasjonalt problem. For eksempel hadde de i 2013 store aksjoner mot butikker som muslimer hadde bygget ulovlig på 1970-tallet. Dess mer spetakkel de lager og dess mer publisitet de får i media, til større rekkevidde og innflytelse får de.
Ifølge Hertzberg vokste den voldelige buddhistbevegelsen i Myanmar frem med den nasjonalistlederen Ashin Wirathu og den såkalte 969-bevegelsen.
– Det har riktig nok eksistert radikale ideologier i klostrene i lang tid, men så lenge de fikk gjennomslag for sine interesser gjennom militærregimets politikk, har de holdt seg i ro, sier Hertzberg. Han mener at dette trekket ved Myanmars munkevesen er underbelyst.
– Munkene er i hovedsak fremstilt som en solskinnshistorie og har fått mye ros for sin motstand mot militærdiktaturet.
Regionalt samarbeid
Stadig flere av regionens politiske og religiøse ledere mener nå at det er nødvendig å bedre relasjonene mellom buddhister og muslimer.
Annonse
– Blant annet ser vi en gryende erkjennelse innen ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) om at denne konflikten må tas på alvor, sier Iselin Frydenlund.
Da muslimske og buddhistiske ledere fra flere asiatiske land møttes til dialog i mars, understreket de viktigheten av å løfte frem moderate stemmer, slik at de radikale ikke skal få råde grunnen alene. Møtet munnet ut i en felles erklæring som fikk navnet Yogakarta-deklarasjonen.
Iselin Frydenlund mener det er svært viktig å arbeide regionalt for å løse den eskalerende konflikten. Blant annet mener hun man bør arbeide for respekt for religionsfrihet gjennom ASEAN.
Når det gjelder situasjonen i Myanmar, mener hun myndighetene må sørge for at rohingya-muslimene får tilbake statsborgerskapet.
– Skal man ha håp om å skape fred i Rakhine-staten, må man imidlertid sørge for utvikling for alle grupper, også arakan-buddhistene.
Frydelund minner om at arakan-folket, som har flertall i denne delstaten, selv er en undertrykt minoritet i nasjonal sammenheng.
– Dette er viktig å erkjenne hvis man skal klare å løse konflikten. Hele regionen lider under akutt fattigdom, underutvikling og voldelige opprørsgrupper, der den burmesiske staten har satt gruppene opp mot hverandre i et splitt- og hersk-spill.
