Drøfter bibelsyn og trossamfunn i NLM
Norsk og internasjonal bibeldebatt belyses når Misjonssambandet samler kjernetroppene i helgen. Opprettelse av trossamfunn skal også opp.
Til hovedkvarteret Fjellhaug på Sinsen i Oslo er 60-70 stemmeberettigede delegater fra regionene samt hovedstyret i NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) til stede fredag til søndag.
Rådsmøtet holdes hvert tredje år og danner opptakten til generalforsamlingen i Randaberg neste år. Der skal spørsmålet om NLM skal opprette trossamfunn blant annet opp. Dette behandles også i helgen.
Annonse
Bibelsyn
Fredag diskuteres sentrale kristne begreper som nåde og sannhet, og det leder opp mot en annen hovedsak, bibelsyn.
Etter måneder med debatt om Bibelens skapelsesberetning og Menighetsfakultetets profil, gir NLMs infoleder Espen Ottosen en oversikt over «Aktuelle innvendinger til Bibelens autoritet».
Innvendinger
– Jeg vil primært snakke om uttalelser og publikasjoner de siste ti åra med innvendinger mot et konservativt bibelsyn, særlig fra folk som tidligere har stått for en konservativ teologi, sier Ottosen.
Han vil adressere MF-teologene Jan Olav Henriksen og Atle Ottesen Søvik, men også forholde seg til internasjonal teologisk debatt og folk som amerikanerne Kenton Sparks og Peter Enns, begge sterkt kritiske til tradisjonell evangelikal tenkning.
– De har en måte å tenke på om Bibelens autoritet som jeg finner utfordrende og problematisk, sier Ottosen. Den tidligere forlagssjefen i Lunde bruker deler av uka på bokmesse i Frankfurt i Tyskland og følger det kristne bokmarkedet tett.
Luthersk
Annonse
– Er det stor forskjell på norsk og internasjonal bibeldebatt?
– Nei, jeg tror ikke det, men det som skjer internasjonalt får betydning i Norge, om ikke i alle kretser, så blant dem som studerer teologi og forholder seg til et engelskspråklig pensum.
Ottosen tror det viktigste særtrekket ved den norske debatten er vektleggingen av et luthersk skriftsyn.
– Internasjonalt vil konservative gjerne være reformerte. De kan ha en litt annen innfallsvinkel til hva det vil si å forsvare et konservativt syn, sier han og peker på tendensen til å si at alt i Bibelen må leses i lys av evangeliet om Jesus.
– Mange blir da raske til å si at skriftsteder de ikke liker, er i strid med kjernebudskapet om Guds kjærlighet, sier Ottosen.
– Ser vi nye trekk i den norske debatten?
– En del innvendinger mot et konservativt skriftsyn bygger på nyere teorier om teksttolkning. Jan Olav Henriksen uttalte nylig at dagens teologer må tenke ganske annerledes om hva det vil si å være forpliktet på Menighetsfakultetets grunnregler enn for 100 år siden. Jeg tror jeg er uenig i det.
Ottosen mener det er ganske stor enighet i NLM om at bibeltroskap er viktig, men det er utfordringer i bedehus og forsamlinger også i Misjonssambandet.
Annonse
– Mange er usikre på hvordan man skal møte utviklingen i Den norske kirke, sier Ottosen som tror bibelsyn blir en del uttalelsen fra rådsmøtet.
«Lesevansker»
Utenom Ottosen skal Fjellhaug-professorene Sverre Bøe og Jens Bruun Kofoed holde hovedinnlegg om bibelsyn.
Bruun Koefoed er spesialist på Det gamle testamentet (GT), har en stilling på Fjellhaug og er tilknyttet søsterinstitusjonen Dansk Bibel-Institutt i København. Han har særlig arbeidet med GTs historiske forankring og urhistorien og foredrar lørdag om «Det gamle testamentets autoritet for den kristne kirke».
Dette berører diskusjonen om skapelsesberetningen i Norge som Bruun Kofoed har fulgt, men bevisst ikke deltatt i. Til Dagen sier han at kulturen Det gamle testamentet ble til i, var mest opptatt av hvordan kosmos fungerte.
– Man var ikke opptatt av hvordan det hele materielt var satt sammen, men hvordan Gud gjorde kosmos til et funksjonelt sted, påpeker han og minner om at det oppstår «lesevansker» når den greske tilnærmingen møter den semittiske.
Han minner om at vi er arvtagere av en gresk-romersk tenkning som først kom 2-300 år før Kristus. Derfor er det utfordrende å lese Bibelens første kapitler med nåtidige, europeiske briller.
– Hvor viktig er GT for kristne?
Annonse
– GT er helt uunnværlig for kristne i dag. Det setter våre liv som kristne inn i den store fortellingen. Uten GT forstår vi ikke vårt trosliv i den sammenheng troen hører hjemme i.
Må nyformulere
– Kan konservativ teologi motvirke utviklingen bort fra grunnleggende bibeltroskap i de store nordiske kirkene?
– Jeg tror bestemt ikke vi er bestemt til å være en sekt. Men jeg ser noen utfordringer for konservative teologer, sier den danske professoren som mener konservative kristne ikke er helt i mål med å formulere hva man i dag mener med et konservativt bibelsyn.
– På 1970-tallet har det vært en omfattende diskusjon om dette, men frontene ser annerledes ut nå. Da må vi formulere oss annerledes. Selv har jeg så sterk tro på at Bibelen har Guds ord, og jeg har tillit til at hvis vi forklarer hva et konservativt syn innebærer, vil diskusjonen om for eksempel skapelsesberetningen bli annerledes. Kan vi konservative bedre definere hva vi mener, har jeg stor tro på at et konservativt syn vil framstå som mer attraktivt, sier Bruun Kofoed.
