Dronningriket og Den bortkomne trans – slik er Benestads trans-teater
Søndag har det omstridte teaterstykket premiere. Nå kan Dagen presentere deler av innholdet i stykket.
I ruinene etter den gamle Domkirken på Hamar, bygget i 1152, trer Esben Esther Pirelli Benestad forsiktig inn.
«Jeg var alltid skeiv. Jeg er alltid skeiv. Og jeg skal alltid være skeiv, fra nå av og til evig tid», sier Benestad i sin Jesus-skikkelse.
Benestad er ikledd en lyseblå kjole og et rosa slør over skuldrene.
Fargene er et tydelig spill på det lyseblå og rosa flagget som kjennetegner trans-bevegelsen.
For her er det ingen tvil. Denne Jesus-figuren er trans.
Dagen var til stede da Innlandet teater holdt prøveforestilling av «Evangeliet etter Jesus, Himmelens dronning» på Hamar denne uken. Teaterstykket har premiere søndag.
Nå kan Dagen presentere deler av innholdet i det omstridte teaterstykket.
Vekker sterke reaksjoner
Stykket har vært omdiskutert lenge før premieren. Kristne på Hamar og andre steder i landet har reagert kraftig på stykket, og enkelte har mobilisert til bønn for at stykket skal stoppes.
Politiet på Hamar har varslet at de vil være i beredskap under premieren i frykt for reaksjoner.
Teaterstykket er skrevet av den britiske transpersonen Jo Clifford, og ble satt opp for første gang i Skottland i 2009. Også den gangen vekket det heftige protester.
Kongeriket blir Dronningriket
Teaterstykket er en times lang monolog av Benestad, kun avbrutt av lystenning og eksperimentell musikk av Ingrid Frivold.
Det hele presenteres av en trygg og rolig Benestad som tar seg tid til å se hver enkelt tilskuer i øynene.
Benestad bruker store deler av forestillingen på å gjenfortelle kjente bibelhistorier og utdrag fra Jesu ord i evangeliene. Felles for alle historiene er et effektfullt grep: Pronomenene byttes.
Gud vår far er blitt Gud vår mor. Den bortkomne sønn er blitt den bortkomne datter. Guds kongerike har blitt til Dronningriket.
Den barmhjertige dragqueen
I stykket retter Benestad en pekefinger mot dem som fordømmer andre. De som er selvrettferdige og hyklerske.
– Aldri sa jeg vokt dere for de homoseksuelle og transkjønnede og skeive. For jeg, Jesus av Nasaret, var og er en dem, sier Benestad.
Så fortelles Jesu lignelse om Den barmhjertige samaritan.
Forskjellen er at i denne fortellingen er det ikke en samaritan som viser barmhjertighet til mannen som har blitt ranet, men en dragqueen – lett haltende, full som en alke og med rester av sæd på leppene.
Den bortkomne trans
Enda en Jesus-lignelse blir fortalt av Benestad. Denne gangen er det kanskje det mest kjente av alle Jesu lignelser: Historien om den bortkomne sønn.
Eller, i dette tilfellet, den bortkomne trans.
– En far hadde to sønner. Og den yngste sønnen fant ut at hun var hans datter, forteller Benestad.
Faren kaster ut barnet sitt, om enn noe motvillig. Det var det som var forventet av ham, fortelles det.
Den bortkomne datteren får med seg en slant penger, men sløser bort alt på luksusklær. Hun ender på et hotellkjøkken uten annet enn dårlig restemat å spise, før hun bestemmer seg for å returnere til farens hus.
«Jeg kan ikke lenger være din sønn. Om du ikke kan akseptere meg som din datter, så ansett meg i alle fall som din vaskehjelp.»
På samme måte som i bibelfortellingen er ikke faren interessert i barnets forsvarstale. Han løper barnet sitt i møte og omfavner henne.
«Hun var tapt, og er nå funnet igjen. Jeg har funnet henne og hun har funnet seg selv», sier faren i fortellingen.
Ingen jomfrufødsel
Sex og nytelse er hellig, konstateres det i stykket.
Når Jesus møter kvinnen som er grepet i hor, som fortalt i Johannes-evangeliet kapitel 8, beskrives hun som «en som har bestemt seg for å leve og elske».
I Benestads evangelium er det heller ingen jomfrufødsel.
– Jeg vet at min mor og far elsket med hverandre. Jeg vet ikke om de gjorde det i misjonærstillingen. Men de gjorde det i slutten av mars, sier Benestad.
Omskrevne saligprisninger
At nytelse er hellig blir også tydelig når Benestad kommer med sin egen versjon av saligprisningene.
– Velsignet er de unnselige og skamløse, for vi skal være skamløse.
– Velsignet er gutten i skapet som har kledd seg i silkekjole, for vi skal komme ut.
– Velsignet er de prostituerte, for vi skal bli æret.
– Velsignet er de frigide og impotente, for vi skal ha sex fra evighet til evighet.
Vil gi rom for skeive
Benestad sier til Dagen at det er en stor opplevelse å spille Jesus,
– Jeg kjenner Jesu kjærlighet når jeg snakker. Og hvis noen kan se Jesus gjennom meg i den rollen så synes jeg det er storartet, sier Benestad til Dagen.
Det handler om å gi skeive rom, ifølge Benestad.
– Noen av oss har et forhold til å ha en plass i evigheten. Det vi er blitt holdt utenfor.
– Hvorfor tror du stykket vekker så sterke reaksjoner?
– Det er godt å kunne se Jesus-skikkelsen fra dette perspektivet. Du taper ikke noe på det. Om man nekter seg det synes jeg det er leit.
– Folk kommer jo ikke her for å bli overbevist om at jeg er Jesus. De kommer for å få et annet perspektiv.
– Muligheten for at Jesus var homofil er til stede
Teaterstykket er regissert av Terje Strømdahl. Han skryter av Benestads skuespillerprestasjoner.
– Hun er ikke utdannet skuespiller, men har evnen til å tilpasse seg. Dette er avansert skuespillerarbeid som hun håndterer overraskende godt, sier Strømdahl til Dagen.
Han mener grepet Clifford har gjort, med å gjøre Jesus til transperson, er spesielt provoserende i samfunnet.
– Du kan ikke gjøre verre ting. Det måtte i tilfelle være å spille Muhammed, men da hadde ikke dette bygget stått, sier han og peker på teaterscenen.
– Mener du at kristne bør akseptere at Jesus portretteres som transperson?
– Bør? Ja, men de må ikke. Men hvis de ikke aksepterer må de begrunne på en klok måte hvorfor man blir så opprørt. Muligheten for at Jesus var homofil eller trans, eller at han hadde venner som var det, er til stede.