LØYVE TIL Å FELLE: Lagmannsretten har gitt staten medhold i sin anke i ulvesaken. Dermed kan ulvefellingen i revirene Hornmoen, Rømskog, Bograngen og Slettås starte. Illustrasjonsfoto:

Dyrevernorganisasjoner sjokkert – staten fikk medhold i ulvesaken

Dyrevernsorganisasjonene som tok ulvesaken til retten, er sjokkert over at staten fredag fikk medhold i lagmannsretten. Men bøndene jubler.

Publisert Sist oppdatert

Kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett fredag sørger for at ulvefellingen i revirene Hornmoen, Rømskog, Bograngen og Slettås kan starte – godt på overtid.

Årets ulvejakt skulle ha startet 1. januar, men ble utsatt da de tre dyrevernsorganisasjonene Noah, WWF og Foreningen Våre Rovdyr tok saken til retten like før nyttår.

De mente at regjeringens vedtak om å opprettholde rovviltnemndenes vedtak om ulvejakt i de fire revirene var ugyldig – og begjærte en såkalt midlertidig forføyning. 30. januar fikk de medhold i Oslo tingrett, men saken ble anket til Borgarting lagmannsrett.

Der fikk staten medhold.

– Det betyr at det kan felles ulv innenfor ulvesonen i vinter. Vi vil sette i gang med lisensfelling så raskt som praktisk mulig, og vi vil om nødvendig vurdere tiltak for å sikre at hele kvoten kan tas ut i år, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Sjokkert

– Noah er sjokkert over kjennelsen, sier Noah-leder Siri Martinsen.

På grunn av lagmannsrettens kjennelse vil organisasjonene trolig ikke få anledning til å føre saken videre før ulvene er skutt.

«Hele poenget med en midlertidig forføyning var å sikre at ikke dyrene ble skutt før en full rettslig prøving – men nå vil dyrene dø, uten at man har fått anledning til å legge fram argumentasjon om for eksempel andre mulige løsninger til konfliktdemping», skriver de tre organisasjonene i en pressemelding.

– Dette er et tap ikke bare for ulvene, men også for naturmangfoldet og naturens rettssikkerhet, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Riktig og viktig

På andre siden står Norges Bondelag. De er godt fornøyd med lagmannsrettens kjennelse.

– Vi mener regjeringas vedtak om lisensfelling av fire flokker innenfor ulvesonen, i tråd med rovviltnemndenes, var både riktig og viktig. Det er nødvendig med en forvaltning av ulv også innenfor ulvesonen, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Han sier de nå vil be klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) om at lisensjakten blir forlenget, slik at vedtaket kan gjennomføres i vinter.

– Et knefall for Senterpartiet

Miljøpartiet De Grønne (MDG) gir Barth Eide det glatte lag etter at han valgte å anke saken.

– Barth Eide sin prioritering her er et knefall for Senterpartiet sin utryddelseslinje mot ulv. Hvis disse 25 ulvene tas ut, ligger vi under bestandsmålet, og det vil være et brudd på våre internasjonale forpliktelser, og i mitt syn, norsk lov, sier MDG-nestleder Arild Hermstad.

– Fortsetter det slik, vil ulv være noe våre etterkommere kun vil ha mulighet til å lese om i historiebøkene, sier Hermstad.

Miljøministeren sier kjennelsen er en seier for en balansert forvaltning av ulv.

– Den betyr at den todelte målsettingen om å ha både beitedyr og ulv i Norge kan ivaretas på en god måte. Med denne kjennelsen har vi fått en større aksept for en god forvaltning også innenfor ulvesonen, sier statsråden.

Mener Letjenna-vedtaket var ugyldig

Saken bunner i Klima- og miljødepartementets vedtak før jul om å opprettholde rovviltnemndenes vedtak om felling av 25 ulver i de fire revirene Hornmoen, Rømskog, Bograngen og Slettås.

De tre dyrevernsorganisasjonene tok saken til retten fordi de mener vedtaket var ugyldig – og begjærte midlertidig forføyning med mål om å stanse ulvejakten fram til lagmannsretten har behandlet ankesaken i Letjenna-saken, som skal opp i retten igjen til sommeren.

Oslo tingrett kom i juli til at vedtaket om å felle ulvene i Letjenna-reviret var ugyldig, men dommen ble altså anket.

Jakt innenfor ulvesonen er mellom 1. januar og 15. februar.

Powered by Labrador CMS