Ebola-utbruddet utsatte norsk bankåpning i Liberia
Men nå kan de norske misjonærene Rune og Janne Øygard slippe jubelen løs. Mikrokredittbanken i hovedstaden Monrovia er åpnet.
Alt var egentlig klart for bankåpning for Afrikas aller første norske bank i august i fjor. Men ebola-epidemien satte en effektiv stopper for planene.
– Det å få lisens til å drive bank i Liberia, er en lang prosess. Da alt var gått igjennom, og vi var klare til å starte opp, slo ebolaen til, sier Rune Øygard.
Annonse
Nå er imidlertid hverdagslivet tilbake i Liberia, og mikrokredittbanken i hovedstaden Monrovia er åpnet.
Ekteparet Øygard er med på bank-oppstarten i Liberia. De har vært på plass i landet som Misjonsalliansens faste representanter siden januar i år, og er i full sving med å organisere seg på sitt nye hjemsted, samt sørge for at afrikanerne får låne penger.
Låne penger
Den nye mikrokreditt-bankens tjenester betyr at enkeltpersoner og småbedrifter kan låne penger.
– Liberia er et av de fattigste landene i Afrika. Dette er et av de landene der det er mest behov for tjenester og utvikling, sier Andreas Andersen i Alliance Microfinance, som organiserer Misjonsalliansens engasjement innen mikrofinans.
Han forteller at det har vært en grusom borgerkrig som har rast i Liberia, og at det nå jobbes med å få bedre tilbud, struktur og styring i landet.
– Særlig var ebolakrisen et tilbakeslag for Liberia, sier Andersen.
Ingen mirakelkur
Annonse
– Dette er ingen mirakelkur, det er et verktøy som folk kan benytte seg av. Vi gir dette verktøyet, så må folk selv finne en vei ut av fattigdommen. Nå leter vi etter gode entreprenører som kan skape arbeidsplasser og bedrifter, sier Andersen.
Han forteller at det ikke er mange banker av denne typen i Afrika.
– Vi gir lån til bedrifter, tilbyr sparing og forsikringstjenester. Vi har altså et større nedslagsfelt enn utlån. Noen kristne organisasjoner har tradisjonelt tilbudt mikrokreditt og å gi bittesmå lån til grupper. Det er det ikke behov for her, sier Andersen.
Han mener det er visse ting som må fungere i et samfunn. Blant annet utdanning, helse, rettigheter for kvinner - og banktjenester. Det å ha banker inkluderer folk i det finansielle livet i et land.
Lånehai-marked
Rune Øygard mener det er vanskelig å forestille seg for nordmenn hvordan et liv uten penger ser ut. Når man ikke får fatt i penger, har man ingen mulighet til å betale for seg.
– Det er nesten en absurd tanke for oss hvordan livet ser ut her i Liberia. Fattige land, som Liberia, har et svart lånehai-marked med ekstreme situasjoner. Man kan for eksempel låne 100 dollar en dag, men betale tilbake 110 dollar samme kveld for å dekke rentene, sier Øygard.
Andersen forteller at Liberia er et krevende land å lykkes i når det gjelder mikrokreditt.
Annonse
– Men vi har hentet kunnskap om bankdriften fra vår bank i Bolivia. Her gjelder det å gi lån til de rette kundene, altså de som vil betale tilbake, sier han.
De første lånene fra den nye banken ble lagt ut en uke før banken åpnet.
Enormt ansvar
– Nå blir det spennende å se om de betaler tilbake, sier Arnt H. Jerpstad, generalsekretær i Misjonsalliansen.
Han mener det er et enormt ansvar å låne ut penger til fattige mennesker.
– Vi må låne penger til de riktige personene. Låner vi til mennesker som ikke klarer å betale tilbake, skyves de lenger ned i fattigdommen. Når vi gir kreditt til de som betaler tilbake, vil banken vokse og kundene vil kjempe seg ut av fattigdom.
Jerpstad tror mikrofinans er et av flere verktøy som et lokalsamfunn trenger for å komme seg ut av trange kår.
– Vi kan jo tenke oss selv hvor vi hadde vært om vi ikke hadde tilgang til kreditt. Jeg hadde nok selv ikke hatt utdanning, et sted å bo eller en jobb å gå til, sier Jerpstad.
Annonse
Han synes det er veldig spennende at Misjonsalliansen nå har startet bankvirksomhet i Liberia.
– Mange har prøvd å låne ut penger i Liberia, men ikke fått det til. Mens andre har fått til noe. Vi mener vi skylder dem å prøve. Nye inntektsgrunnlag må til for å få familieøkonomien på fote i Liberia.
Viktig kapital
Elie Storesletten, rådgiver i Digni, mener også tilgang til kapital er viktig for fattige mennesker til å komme seg ut av fattigdom.
– Fattige mennesker kan ha lønnsomme aktiviteter. Men de klarer ikke å få finansiering til å iverksette ideene sine til rimelige vilkår, da de ikke kan stille garanti for lån. Da må de ut på det lokale lånemarkedet. Der er det ofte pengeutlånere som gir lån til urimelige vilkår. En mikrofinansbank kan tilby et alternativ til dette lånemarkedet, sier Storesletten.
