Edderkoppnett av tunneler på Gaza blir israelske soldaters største utfordring

Israels mål om å knuse Hamas, som sto bak terrorangrepet 7. oktober, innebærer å ødelegge deres infrastruktur på Gaza. Den består av en labyrint av tunneler, fulle av våpen, rakettarsenal – og over 200 israelske gisler.

Natt til lørdag opplyste det israelske militæret at deres fly bombet 150 underjordiske Hamas-mål i det nordlige Gaza. Israel beskriver disse målene som tunneler, kamprom og annen underjordisk infrastruktur. Angrepene er betegnet som de kraftigste mot tunnelsystemene til nå og skjedde samtidig med flere israelske bakkeoperasjoner inne på Gazastripen.

Den varslede israelske bakkeoffensiven truer ikke bare Hamas, men utgjør også den største faren for de nærmere 2,3 millioner palestinerne som er fanget inne på Gazastripen – og dessuten for de israelske soldatene selv.

Eksperter har lenge advart om konsekvensene av en bykrig. Det å slåss i tett befolkede områder samtidig som fienden befinner seg i skjul under bakken, fratar den israelske hæren teknologiske fordeler.

John Spencer, pensjonert amerikansk major og styreleder i Urban Warfare Studies ved Modern War Institute, mener at forsvarerne av Gaza by lenge har hatt tid til å tenke ut hvor det er best å oppholde seg.

– De kan ha millioner av skjulesteder. Du kan ikke se dem, men de kan se deg og velge tidspunktet for angrep, sier han.

Historisk krigføring

Opp gjennom historien har det vært flere brutale tilfeller med krigføring i tunneler: Fra den romerske beleiringen av den antikke greske byen Ambracia til fjorårets kamper mellom ukrainske og russiske soldater i tunnelsystemene under Mariupols Azovstal stålverk. Slaget om stålverket varte i nærmere 80 dager.

Amerikanske styrker som kjempet i Vietnamkrigen, slet med å rydde det 120 kilometer lange underjordiske nettverket, kjent som Củ Chi-tunnelene, som lå i utkanten av det daværende Saigon i Sør-Vietnam. De amerikanske soldatene hadde store problemer i de trange tunnelene, der de ble overrasket av bombefeller, bekmørke og uoversiktlige forhold. Selv nådeløs bombing fra B-52 bombefly ødela aldri tunnelene.

Det gjorde heller ikke den russiske bombingen av det ukrainske stålverket i 2022.

De vanskeligste utfordringene

Tunnelkamper regnes altså som noen av de vanskeligste utfordringene for en hær. Fienden som ligger i skjul, kan ofte selv bestemme hvor kampen skal starte – mulighetene for bakholdsangrep er mange.

Dette gjelder ikke minst på Gazastripen, der Hamas har et sinnrikt tunnelsystem som Israel kaller «metroen».

Da Israel og Egypt innførte blokaden mot Gaza etter at Hamas tok kontroll over området i 2007, utvidet Hamas byggingen av tunnelnettverket sitt for å smugle inn våpen og annet smuglergods fra Egypt.

Egypt stengte etter hvert tunnelene som strakte seg over grensen, men inne på Gaza fortsatte Hamas å bygge ut et massivt underjordisk nettverk – som trolig strekker seg over hele Gazastripen.

Hamas’ politiske leder, Yehia Sinwar, hevdet i 2021 at gruppen da hadde 500 kilometer med tunneler. Selve Gaza-stripen er bare rundt 360 kvadratkilometer.

Inne i dette tunnelsystemet kan Hamas flytte våpen og forsyninger uten at de israelske dronene kan fange opp bevegelsene.

Det israelske militæret har i mange år kjent til truslene fra tunnelene. Hamas brukte i 2001 en tunnel til å detonere eksplosiver under en israelsk grensepost.

Siden 2004 har det israelske militæret brukt mange ressurser på å lokalisere og ødelegge tunneler, noen ganger med fjernstyrte roboter, andre ganger har de sendt inn spesialtrente soldater, eller bombet fra lufta.

Kjempet mot «spøkelser»

Når målet nå er å knuse Hamas fullstendig, vil det innebære at Israel må få ødelagt og ryddet tunnelene. Det blir ikke lett.

Den tidligere israelske soldaten Ariel Bernstein, som kjempet mot Hamas i 2014, beskriver bykamp i det nordlige Gaza som en blanding av «bakhold, feller, gjemmesteder og snikskyttere».

Han forteller at tunnelene hadde en desorienterende, surrealistisk effekt, som skapte blindsoner. Hamas-krigere dukket opp som fra ingensteds for å angripe.

– Det var som om jeg kjempet mot spøkelser, forteller han.

Israels forsvarsminister Yoav Gallant har advart om at bakkeoffensiven blir vanskelig og omfattende. Han understreker at det vil ta lang tid å ødelegge Hamas’ enorme nettverk av tunneler.

Som en del av strategien har Israel blokkert alle drivstoff-forsendelser til Gaza siden krigen brøt ut.

Gallant forklarer det med at Hamas vil sikre seg drivstoffet til generatorer som pumper luft inn i tunnelnettverket.

– For å få luft i tunnelene trenger Hamas olje. For å få olje trenger de oss, understreker han.

Gislene kompliserer

I tillegg til de rent militære utfordringene, har Israel også en annen utfordring å forholde seg til: De rundt 200 israelske gislene som Hamas tok under angrepet 7. oktober. Mange av disse befinner seg trolig inne i tunnelene.

85 år gamle Yocheved Lifshitz er et av få gisler som Hamas har løslatt. Hun har beskrevet at Hamas drev henne inn i et tunnelsystem som fortonte seg som et edderkoppnett.

Å rydde tunneler der det sitter israelske gisler, vil derfor kreve en svært langsom og metodisk prosess.

– Israel vil være avhengige av roboter og annen etterretning for å kartlegge tunneler og deres potensielle feller, mener den amerikanske tenketanken Soufan Center.

– Bruk av gisler som menneskelige skjold vil legge til et ekstra lag av kompleksitet til denne kampen, mener tenketankens sikkerhetseksperter, som tror at Hamas har brukt lang tid på planlegge hva de skal gjøre ved en israelsk storming av tunnelene.

De potensielle kampene israelske soldater står overfor, vil utvilsomt bli både klaustrofobiske og svært skremmende.

– En tunnel er mørkt, fuktig og smal, og man mister veldig raskt følelsen av rom og tid, sier Daphné Richemond-Barak, professor ved det israelske Reichman-universitet, som har skrevet bok om underjordisk krigføring.

– Frykten for bakholdsangrep vil være konstant. Ingen kan komme og redde deg. Du kan knapt kommunisere med omverdenen, med enheten din, understreker hun.

Richmond-Barak sier at gisler kan bli drept ved uhell og at både israelske soldater og gisler kan bli begravet levende som følge av at bombefeller går av.

Selv med alle farene, mener hun likevel at tunnelene må ødelegges for at Israel skal nå sine militære mål.

– Det er en jobb som må gjøres, og den vil bli gjort nå, sier hun i et intervju med nyhetsbyrået AP.