I forrige andakt skrev jeg om hvordan vi kristne kan lage oss spesialavtaler med tunge byrder, som gjør at vi i praksis ikke tror på nåden som Jesus gir.
Hvorfor skjer det? Noe i oss vil selv ha æren, også når det er tyngre å løfte selv. Om vi er deprimerte eller kjenner på frykt og forkastelse, bidrar det også.
Dessuten har vi en fiende som går rundt som en brølende løve (1 Pet 5:8), og det hender ikke sjelden at han brøler teologi til tankene.
