Eidsvollsmenn klagde på dårlig kirkevei
Eidsvoll-prest Arnstein Johnsen er glad han lever i dag. I 1814 var det forbudt å kritisere kongen. Og kirkeveien var «uframkommelig».
- Det ville være interessant å være prest på den tiden et øyeblikk, men jeg tror jeg er mer fornøyd med å være prest i dag, smiler Arnstein Johnsen, sogneprest i Eidsvoll kirke.
Han er glad for at staten ikke lenger har så stor makt over kirken som for 200 år siden.
Annonse
Da fungerte prestene som kongens forlengede arm, og var en del av embetsverket.
Farlig å kritisere kongen
Kongemakten og prestestandens tilknytning var problematisk, mener Lars Inge Magerøy, Eidsvoll-ekspert og sogneprest i Enebakk kirke i Akershus.
- Kritikk mot øvrigheten var å betrakte som upassende og svært farlig for en person. Fram til Eidsvollsamlingen var det faktiske prinsippet dødsstraff for å kritisere kongen, sier han.
Kirke i samfunnet
Magerøy mener at det er prinsipielt mye ryddigere å skille stat og kirke, og ikke blande sammen en politisk og åndelig rolle.
- Det er også et stort fremskritt med full religionsfrihet, sier sognepresten.
I likhet med resten av landet, feirer også Den norske kirke grunnlovsjubileet i disse dager.
Annonse
- For kirkens del handler grunnlovsjubileet om å være kirke midt i samfunnet, ikke først og fremst en del av statsapparatet, sier Johnsen.
Kirkestart
Men for de politiske delegatene på Eidsvoll var kirken et obligatorisk sted å samles.
Her møttes de for første gang da riksforsamlingen startet med en gudstjeneste første påskedag 10. april.
- Prost Leganger holder en passende preken. Så reiser delegatene herfra til Eidsvoll verk for å starte forhandlingene, forteller Johnsen.
Klager på kirkeveien
Underveis i forhandlingene møter også en del av representantene til vanlig gudstjeneste, men det er langt å gå de 6,6 kilometerne til kirken.
- Det må ha tatt noen timer å gå på forferdelige veier. Ellers var det hest og kjerre. En del av dem klager både på losji og hvor uframkommelig det kunne være i dagbøkene sine, sier Arnstein Johnsen, sogneprest i Eidsvoll.
Annonse
Ba til Gud
Riksforsamlingen avsluttes også med gudstjeneste i kirken på Kristi Himmelfartsdag 19. mai, med etterfølgende hagefest på prestegården.
Da har forsamlingen greid å enes om en grunnlov for Norge og velge danskeprins Christian Frederik til konge.
- Det framgår i dagbøker hvordan eidsvollsmennene ba til Gud underveis for arbeidet de gjorde og for Norges framtid. Det å samles til gudstjeneste var nok en viktig del av tradisjonen, men sikkert også viktig for deres egen tro og arbeid i en usikker tid, sier Johnsen.
Påvirket grunnloven
- Hvilken påvirkning hadde de på grunnlovsarbeidet som prester?
- Det er vanskelig å si, men det er klart at prestenes uttrykk for tro og Gud er til stede. Den bevisstheten tror jeg ville vært annerledes om det ikke var prester og biskoper tilstede, sier sognepresten.
Ingen utfordret statskirken
Annonse
Prestene på Eidsvoll er opplyste menn, og flere er utdannet i Danmark der de møtte opplysningstidens ideer om folkesuverenitet og maktfordeling.
Likevel er det ingen diskusjon om den lutherske statskirkens hegemoni.
I stedet kommer det forslag om religionsfrihet i paragraf 2, men etter debatt om unntakene ender de opp med forbud mot jøder, jesuitter og munkeordener i stedet for noen som helst frihetsformulering.
Hauge forandret kirken
- For meg i dag er det en underlig tanke at Hans Nielsen Hauge satt fengslet på den tiden. Men sett med historiens øyne skjønner jeg at det skulle være orden i kirken og at de som var utdannet til det, skulle verne om tradisjonen og læren, sier Johnsen.
Sognepresten mener at Hauge og andre med ham bidro til den senere utviklingen og demokratiseringen i kirke og kristenliv.
- Jeg tenker at Hans Nielsen Hauges forkynnelse og praktiske sans for økonomi og sosial tenkning var med på å forandre hele vår kirke- og kristentradisjon, sier sognepresten.
DAGEN
