Ekspert om Jehovas vitner-dommen: Forstår at trossamfunn i Norge er bekymret

– Det er helt klart en bekymring. Jeg skjønner det, sier Hadi Strømmen Lile.

Han er professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Østfold og har doktorgrad fra Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Lile var også innkalt av Jehovas vitner som ekspertvitne under rettssaken i januar.

Professoren har fått med seg sjefredaktør Vebjørn Selbekk og andres bekymring, etter at staten ble frikjent i Oslo tingrett for å ha fratatt Jehovas vitner statsstøtten.

Det har blitt spekulert i om staten fremover i større grad kan ta i bruk statstilskuddet for å styre trossamfunns teologi og praksiser.

Tror ikke staten vil blande seg inn

Lile er tydelig på at han bare har rukket å lese over dommen raskt, og at han uttaler seg på overordnet og generelt grunnlag. Han ønsker ikke å komme med noen krasse kommentarer om dommen nå.

Professoren er usikker på om dommen faktisk gir grunnlag for å «sanksjonere trossamfunn og bibeltolkning».

Dessuten er dette bare en tingrettsdom, poengterer han. Det innebærer at om Jehovas vitner skulle velge å ikke anke og dommen blir endelig, vil den ikke kunne sette presedens på samme måte som en Høyesterettsdom.

– Det er ikke sånn at staten kommer til å gå inn å blande seg i teologiske spørsmål, i første omgang, tenker jeg. Spørsmålet er om det er et første steg. Det er en viktig diskusjon å ta, kommenterer Lile.

Mener dommen hopper bukk over viktige spørsmål

At dommen reiser viktige prinsipielle spørsmål, er ikke juristen i tvil om. Men han er kritisk til måten disse er blitt behandlet i dommen.

– Den hopper bukk over mange av de spørsmålene som lå til grunn for det opprinnelige vedtaket, sier Lile, som selv reiste flere kritikker mot saksbehandlingen i saken da han vitnet i tingretten.

Da Lile satte seg ned med dommen, ble han overrasket over at den i så liten grad drøfter de juridiske spørsmålene.

– Det rettslige har lite plass i dommen. Den har veldig fokus på å bevise eksklusjon som praksis.

Selv synes han at det er de juridiske problemstillingene som er det mest interessante.

Kritisk til konklusjonen

Ifølge dommen innebærer eksklusjonspraksisen «alvorlige krenkelser av andres rettigheter og friheter».

At barns rett til fritt å melde seg ut av et trossamfunn blir hindret, har blitt tillagt stor tyngde av dommeren. Det er Lile kritisk til.

– Det er greit dette med fri utmelding. Det kan man diskutere. Men da må det være en del av religionsfriheten slik den er definert i nasjonalt og internasjonalt lovverk.

Det mener han at den ikke er. Norge tillegger større vekt på barns autonomi enn hva FNs barnekonvensjon gjør, forklarer han.

– Min hovedbekymring er at dette er en praksis som ikke bare skjer i Norge. Det er i hele verden. Er vi de første i verden til å innføre en ny type religionsfrihet til barn av Jehovas vitner? spør Lile

Politisk utvikling

Vibeke Blaker Strand er ekspert på diskrimineringsrett og internasjonale menneskerettigheter og professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun mener dommen er helt i tråd med den politiske utviklingen knyttet til trossamfunn. Ifølge henne har Stortinget gjort en avveining i den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft 1. januar 2021, melder Vårt Land.

Denne loven gir staten større mulighet til å frata statsstøtte og registrering til trossamfunn som på ulike måter blant annet alvorlig krenker andres rettigheter eller utøver vold og tvang.

– Tidligere har vi hatt en raus økonomisk støtteordning som ikke stiller krav til trossamfunn, men over tid har det blitt større oppmerksomhet på barns og kvinners rettigheter. Med den nye loven skal myndighetene forhindre at staten ikke støtter praksiser som går for langt i å krenke individers rettigheter, sa Strand til Vårt Land tidligere denne uken.

Få har noe å frykte

Professoren har forståelse for at dommen kan skape «uro» i noen trossamfunn, men er tydelig på at det kun er de færreste som faktisk har noe å frykte.

– Jehovas vitners sak er et ytterpunkt. Den handler blant annet om negativ sosial kontroll av barn. Det er noe annet enn konservative tolkninger av religiøse tekster. Jeg tror derfor ikke at dette vil utløse et skred av nye saker. Med denne dommen skal det fortsatt være rom for å være et konservativt religiøst trossamfunn, sier hun til Vårt Land.

Barne- og familiedepartementet har foreløpig ikke svart på Dagens forespørsel.