Eksperter delt om ny Frikirke-leder: – Kan bli loddtrekning

Torsdag denne uken starter synodemøtet i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, bedre kjent som Frikirken, i Oslo.

Synodemøtet er kirkesamfunnets kirkemøte, lignende generalforsamling.

På årets synodemøte skal ny toppleder velges.

Det står mellom Bergen frikirke-pastor Tor Erling Fagermoen og generalsekretær i Norges Kristne Råd (NKR), Erhard Hermansen.

Fagermoen er forholdsvis ny i kirkesamfunnet, men har har lang fartstid som leder nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i Laget.

Hermansen har levd store deler av livet sitt med tilknytning til Frikirken og har hatt de fleste tillitsverv og lederstillinger en kan inneha i kirkesamfunnet.

Derfor ville Hermansen vanligvis ha vunnet dette ledervalget klart, mener sentrale stemmer som Dagen har snakket med.

Men nå stiller saken seg annerledes.

«Moderat konservativ»

Samlivsspørsmålene som har ridd kirkesamfunnet det siste halvannet året, gjør at en «outsider» som Fagermoen kan vinne, mener flere.

En del har visstnok blitt skuffet over at ikke Hermansen har vært tydeligere i spørsmål om likekjønnet vigsel.

Selv kaller han seg moderat konservativ, og mener at spørsmålet om likekjønnet samliv ikke er et bekjennelsesspørsmål.

– Skulle jeg bli valgt som synodeleder, vil jeg ikke fronte noe syn, men jobbe for kirkens enhet, som en samlende leder, sa Hermansen da han ble presentert som lederkandidat.

Opptatt av enhet

Til Dagen understreker han viktigheten av kirkens enhet og av god dialog. Han peker også på at det allerede finnes ulike syn i Frikirken i samlivsspørsmål.

– Det har det vært i mange år og slik vil det også være etter synodemøtet. Jeg er opptatt av å bevare kirkens enhet og være en brobygger mellom mennesker med ulike syn, og skulle jeg bli valgt som synodeleder vil jeg jobbe for å være en samlende leder.

Norges kristne råd-lederen forklarer også at hans erfaring med kirkesamfunnet er at de tidligere har lykkes i å finne en vei gjennom vanskelige spørsmål.

– Det har jeg tillit til at vi klarer også i møte med denne konkrete saken, sier han til Dagen i forkant av synodemøtet.

Tydelig

Fagermoen har på sin side vært vesentlig tydeligere i spørsmål om likekjønnet samliv.

– Det som er viktig for meg å si her, er at vi ikke kan ha to motstridende lærer om samliv som skal leve side om side. Vi trenger klarhet og tydelighet og jeg opplever ikke at Guds Ord er tvetydig, sa han i presentasjonen av seg selv.

– Mitt mål er at vi kan gjøre oss ferdige med denne saken nå. Med synoderådets vedtak er konklusjonen at læren ikke endres, men at vi må jobbe videre med hvordan vi kan møte alle slags mennesker med omsorg. Og så vil jeg understreke at hvis jeg blir valgt vil jeg være synodeleder for hele kirkesamfunnet, også for de som måtte være uenig med meg, sier han til Dagen.

Tidligere pastorer uenige

Tidligere pastor i Frikirken, Oddvar Søvik, mener begge kandidatene er gode ledere.

– Men hvis jeg hadde vært utsending til synodemøtet, ville jeg nok ha stemt på Fagermoen. Han er en solid teolog og en dyktig leder med rik erfaring både nasjonalt og internasjonalt, sier han til Dagen i forkant av synodemøtet.

Han mener den påtroppende synodelederen bør være en som særlig oppmuntrer til og iverksetter tiltak for å «vinne mennesker for Jesus og gjøre dem til disipler».

En annen tidligere pastor og høgskoledosent, Birger Løvlie, tror det kan bli et jevnt valg:

– Det har hendt før at valget måtte avgjøres ved loddtrekning, og det kan skje nå også, sier han til Dagen.

Hvis han hadde vært utsending til synodemøtet, ville han ha stemt på Erhard Hermansen.

– Det er han jeg kjenner best. Hans enestående kjennskap til Frikirken og hans evne til å lede og begeistre er viktig. Blir det den andre kandidaten som vinner, skal jeg møte ham med tillit og forventning, sier Løvlie.

Ber om Guds ledelse

Fagermoen vil ikke spekulere i egne sjanser for bli ny leder.

– Det får bli opp til andre å spekulere i mine eventuelle sjanser for å bli valgt. Jeg har stilt meg til disposisjon, og så gjør jeg som jeg alltid har gjort i slike situasjoner: jeg ber om Guds ledelse.

Han kom inn i Frikirken som megler i det han beskriver som en krevende situasjon, på forespørsel fra den nåværende synodelederen, Jarle Skullerud.

– Jeg har etter hvert ganske god erfaring på konflikthåndtering og på å gi nytt håp og retning der ting har gått seg fast. Det er i alle fall noe jeg ser at Gud har brukt meg til når jeg ser tilbake, sier han.

I 2020 ble han hovedpastor i Bergen frikirke, samtidig som han var europaleder i den internasjonale lagsbevegelsen.

– Det har vært godt å komme til et kirkesamfunn som er etablert, og som har gode ordninger. Nå føles frikirken som hjemme, sier Fagermoen.

Fortsetter som pastor

Hvis han blir valgt, vil Fagermoen fortsette i en mindre stilling som hovedpastor i Bergen Frikirke, opplyser han.

– Jeg tror det er viktig for en synodeleder å «ha skoene på» i det lokale arbeidet. Så får vi se om det er mulig å kombinere de to rollene.

Som eventuell synodeleder, vil han særlig jobbe med spørsmål om kultur og retning for Frikirken, som også er et av temaene som drøftes på årets synodemøtet.

På spørsmål om områder som er viktige for ham å fokusere på, svarer han:

– Bønn og tilbedelse. Min erfaring er at vi ikke har skrapt i overflaten en gang av hvem Gud er og hva han har for oss. Vi lever i en spennende tid, jeg hører om unge mennesker verden over og også her i Norge som gir livet sitt til Gud. Disse må disippelgjøres og fellesskap må formes rundt dem. Jeg tror vi skal få se spennende tider både i Europa og blant de unådde folkeslag i tiden som kommer. Vi skal være overgitt til Gud, til hverandre og til misjon både i nærmiljøet og over landegrenser.

Vil holde Frikirken samlet

– Hvor vil du lede Frikirken hvis du blir valgt, Fagermoen?

– Hvis jeg må svare én ting, vil det være i retning av å ære Gud. Det jeg har vært opptatt av for min egen del i det siste er at Gud er vår Far. Mange kristne er trøtte av sin egen kristendom, mens nøkkelen til et liv i hvile finnes i Guds favn. Med det som utgangspunkt skal vi engasjere oss i verden og invitere nye inn i den samme freden vi har fått erfare.

– Hva vil du gjøre med den splittelsen som ser ut til å ha kommet inn i Frikirken?

– Jesus sier selv: «Et hus som har kommet i strid med seg selv kan ikke bli stående.» Det er helt nødvendig at vi kommer oss ut av det farvannet vi er i nå. Min erfaring er at den beste veien ut er å ta retning sammen. Hver og en av oss må spørre oss: Hva er det virkelig vi vil, og kommer vi dit hvis vi fortsetter som nå?

Fagermoen har fått kritikk for å mene at ikke-aktive medlemmer bør fratas stemmerett i menighetsmøter.

– Hva vil du gjøre hvis enkeltmenigheter bryter med Frikirkens lære?

– Jeg vil ikke begi meg inn på spekulasjoner om hypotetiske forhold. Jeg forutsetter at ordinerte vil lære og undervise i samsvar med Frikirkens lære.

Dette er plan A

Erhard Hermansen har på sin side fått forlenget sitt åremål i Norges Kristne Råd (NKR) gjennom et styrevedtak fra februar.

– Hvilken jobb har du mest lyst på?

– Jeg trives svært godt i NKR og opplever stor tillit i arbeidet, men jeg kjenner på et kall til å lede Frikirken og har stor motivasjon til akkurat det. Så mitt fokus er på synodemøtet, det er min plan A, og så tar jeg det derifra.

– Hva tror du om egne sjanser?

– Det er det opp til synoden å bestemme, men jeg kjenner meg i alle fall veldig motivert om jeg skulle bli valgt. Jeg fikk spørsmålet fra valgkomiteen i juni i fjor og brukte mye tid på å tenke og be over det, og har kjent på både lyst og et kall til å si ja til å lede det kirkesamfunnet hvor jeg er vokst opp og kjenner godt, har arbeidet størstedelen av mitt liv, og som jeg er så glad i.

Om han blir synodeleder, vil han legge vekt på å «våge mer», forklarer Hermansen.

– Vi er kalt til å være en raus og inkluderende, synlig og frimodig kirke midt i det samfunnet vi er en del av. Vårt viktigste fokus er hvordan vi kan nå flest mulig med de gode nyhetene om Jesus Kristus, hvordan vi kan være en trygg kirke hvor barn, unge, voksne og eldre finner seg til rette, sier han videre.

Diakoni, disippelgjøring og dialog

Han peker også på diakoni.

– Den kjærligheten vi får fra Jesus, skal vi gi videre. Mange erfarer at dyrtid gir store utfordringer, og mange av frikirkens menigheter har et godt diakonalt arbeid for eksempel gjennom «FriMAT» konseptet, hvor matvarer blir hentet og pakket for så å gi gratis videre til medmennesker i vårt samfunn som trenger en håndsrekning. Vi må være kreative på å vise Jesu kjærlighet i praksis.

Først og fremst er det kirkesamfunnets målplan han vil jobbe for, med fokus på «Jesus i hverdagen, til nye mennesker, til nye generasjoner» og arbeidet med kultur og retning.

– Det vil fremover være helt sentralt å ha et økt fokus på fellesskap med Gud og hverandre, en tydelig generasjonskultur der vi er gjensidig avhengig av hverandre og en kirke som deler evangeliet med nye mennesker, utruster nye disipler, og planter nye fellesskap.

– Det grunnleggende for meg er Guds kjærlighet til hvert eneste menneske og frelsen i Jesus Kristus. Det er fundamentet i livet mitt.

– Hvorfor skal delegater stemme på deg i synodeledervalget, Hermansen?

– Fordi jeg er svært motivert, og fordi jeg har bred og variert ledererfaring fra Frikirken, som pastor og tilsynsmann og kjenner kirkesamfunnet godt, og gjennom arbeidet som generalsekretær i NKR de siste seks årene. Jeg har også variert ledererfaring utenfor kristelig arbeid. Jeg er opptatt av å ha en dialogisk tilnærming til ulike spørsmål og vil ikke være en som skjærer hardt igjennom. Jeg vil invitere til samhandling og felles eierskap til problemer, og derifra ta ansvar for lede prosess frem til konklusjon. Frikirken er kirke først og fremst, og ikke bare en organisasjon, avslutter Erhard Hermansen.