Eksperter på tro som skulle føre til bedre behandling av konvertitter droppes

Mange menigheter har i mange år opplevd at konvertitter ikke blir trodd i møte med Utlendingsnemnda, som er klageinstans for asylsøkere som har fått avslag. KrF har tatt opp saken deres flere ganger.

I 2016 ble det inngått en konvertittavtale mellom KrF og regjeringen. Den ble regnet som en politisk seier for KrF. En av løsningene var at det skulle opprettes et eget konvertittutvalg med representanter fra flere ulike trossamfunn. Det skulle være en ressurs for UNE i vanskelig saker hvor det var tvil om asylsøkeren sin konvertering var troverdig.

– Dette høres unektelig svært positivt ut. Dette har vi og andre etterspurt over lang tid, sa Rune Fiskerstrand, regionleder i KIA Øst til Dagen den gangen.

Etter et knapt år i drift bestemte UNE i vår at utvalget skal legges ned.

Ikke brukt

Utvalget legges ned på grunn av manglende behov, opplyser avdelingsdirektør Ketil Larsen i UNE til Dagen. Det ble kun brukt i fem av 37 konvertittsaker som ble behandlet i 2018.

– Det sto i instruksen fra departementet at utvalget bare skulle brukes i spesielt vanskelige saker. Det gjorde at ikke alle konvertittsaker ble vurdert. I tillegg så vi at i praksis tok konvertitter med seg egne vitner til nemndmøter. Ofte var det prester fra menigheten eller andre fra det kristne miljøet de var en del av. Dermed ble spørsmål nemnda hadde ofte besvart av disse vitnene i stedet, sier Larsen.

Erfaringene skal ha vært noe blandet, ifølge Larsen.

– Noen syntes det var nyttig å høre ekspertvitnene belyse saken, mens andre erfarte at det egentlig ikke tilførte så mye. Det som ble sagt var riktig og greit, men det var kunnskap man hadde fra før eller kunne ha funnet ut på en annen måte, sier han.

– Hvilke signaler sender UNE med nedleggelsen?

– Det ble lite brukt, så jeg tenker det signaliserer at vi prøver å legge opp saksbehandlingen på en fornuftig måte, og at vi er åpne for å ha vitner for klagere når de selv ber om det.

– Har ikke betydd noe

Nedleggelsen blir møtt med skuldertrekk i Kristen-Norge.

– Vi har ikke fått noe ut av det, og vi mener fortsatt at konvertitters rettssikkerhet er veldig svak, sier Lemma Desta, koordinator for Flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges kristne råd.

– UNE er ikke villig til å endre praksisen sin. Så lenge det ikke er endringsvilje, er det ikke vits å ha komiteer og grupper som møtes, sier han.

Desta er tydelig på at de ulike tiltakene i avtalen, inkludert utvalget, ikke har hatt noen stor ­betydning for situasjonen til konvertittene.

– Det er derfor vi ikke reagerer på at det legges ned, for det har ikke ført til noe resultat uansett, sier han.

Ikke overrasket

Steinar Ims, seniorrådgiver i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, sier han ikke overrasket over nedleggelsen.

– Vi er ikke superkritisk til det, fordi det nesten ikke ble tatt i bruk. Det er fortsatt ikke klart for meg hva de skulle gjøre for noe, sier han.

– Medlemmer av utvalget skulle bare uttale seg på generelt grunnlag, som vi i utgangspunktet var skikkelig skeptisk til. Hver konvertittsak er unik og må behandles for seg. Hva kan de da si generelt grunnlag i en sånn sak? sier Ims.

– Ikke fornøyd

Han peker på at avtalen ikke inneholdt det flere kristne organisasjoner kjemper for: At konvertittsaker skal behandles i retten og endring av hele dagens saksbehandlingssystem.

– Det er flott at KrF gikk og forhandlet om dette på den tiden og at ting ble fulgt opp, men vi vil fremdeles hevde at det ikke holder. Vi vil fortsette å pushe på, for ordningene i dag er vi ikke ­fornøyd med, sier Ims.

Også Desta i Norges kristne råd mener dagens situasjon er beklagelig. Han har kjempet for konvertitter siden han startet i Norges Kristne råd for rundt ti år siden.

– Vi har hatt utrolig mange møter med UDI og UNE uten at vi har kommet videre. Det er ikke blitt bedre konvertittsaksbehandling, og det synes jeg er trist og beklagelig. Det er et system som svikter, og en politikk som låser seg, samt en mangel på å endre og løse dette en gang for alle.

Kjenner til kritikken

Avdelingsdirektør Ketil Larsen sier han ikke kjenner seg igjen at det ikke er endringsvilje i UNE.

– Vi er opptatt av er å treffe korrekte vedtak og gi beskyttelse til de som skal ha det. Vi gir jo også opphold til en del konvertitter. Noen ganger får man inntrykk av de som er kritisk at vi aldri gir opphold, men det er ikke tilfellet. Vi er ikke ute etter å være negative og vanskelige, men etter å gjøre en god og forsvarlig jobb som vi kan stå for, sier Larsen.

Han kjenner til kritikken fra Kristen-Norge, og sier dialogen mellom UNE og de kristne menighetene ikke alltid er like god.

– Det kan ha sammenheng med at det er to ulike verdener som møtes. Vi i forvaltningen må forholde oss til lover og regler og et annen type språk enn det de bruker. For dem handler det om hvordan de opplever konvertitter, religiøs omvendelse og det indre livet, sier Larsen.

– Men jeg opplever at vi har utviklet oss. Vi har blitt flinkere til å skrive vedtak, blitt mer opptatt av å være klarspråklige. Vi har relativt mange nemndmøter med konvertitter sammenlignet med andre typer saker. I tillegg jobber vi systematisk med landinformasjon, og vi har stilt opp på disse arenaene hvor konvertitter er tema for å forklare og begrunne saksbehandlingen vår.

Han mener dialog og åpenhet er viktig for å sikre rettssikkerheten, og sier UNE vil jobbe for å gjøre dialogen og møtene bedre.

Dagen har også vært i kontakt med KrF for å høre hvordan de mener konvertittavtalen har fungert, og hva de svarer på kritikken fra de kristne organisasjonene. Innvandringspolitisk talsperson Torhild Bransdal sender følgende sitat på e-post:

– Regjeringen jobber helhetlig med tematikken rundt konvertittene etter press og innspill fra KrF. Vi er svært opptatt av saken og jobber for å få på plass en god ordning som ivaretar konvertittene i asylsystem.

Kirkeasylant takker Gud for oppholdstillatelseKirkeasyl

Vil vise UDI at de tar konvertitter på alvor

Rettssikkerhet for konvertitter