Ekstremt sjeldent arkeologisk funn i Jerusalem

Et unikt steinsegl fra den første tempelperioden ble nylig funnet under utgravninger ved sør-enden av Tempelhøyden i Jerusalem. På seglet er gravert inn hebraiske navn og en figur med vinger.

– Seglet er et av de vakreste som noen gang er funnet i Jerusalems gamleby. Innskripsjonen holder høyeste kunstneriske kvalitet, skriver utgravningslederne Yuval Baruch og Navot Rom, i en pressemelding.

Seglet ble oppdaget under pågående utgravninger i regi av Israel Antiquities Authority og City of David Foundation.

Amulett og segl

Gjenstanden har sannsynligvis tilhørt en høytstående tjenestemann i kongeriket Judas administrasjon. Den kan ha blitt brukt både som en lykkeamulett og som et redskap i forbindelse med signering av dokumenter og sertifikater.

Steinen har et snitt på hver side, og er gjennomboret av et hull, slik at den kan tres på et kjede og bæres rundt halsen. I midten er en figur med vinger avbildet i profil, muligens en konge, iført en lang, stripete skjorte. På hodet er det en hatt – eller en krone.

Gammel-hebraisk skrift

På begge sider av figuren er det gravert inn en inskripsjon med gammelhebraiske bokstaver – «LeYeho'ezer ben Hosh'ayahu».

Arkeologen Filip Vukosavović fra Israel Antiquities Authority, sier i en uttalelse:

– Figurer av bevingede ånder er kjent i den neo-assyriske kunsten på 900-700-tallet før vår tidsregning, men det er første gang israelske arkeologer finner en slik magisk figur.

Forskerne mener at seglet med figuren ble båret som en amulett rundt halsen på en jødisk mann ved navn Hoshʼayahu. I kraft av sin autoritet og status, lot denne Hoshʼayahu seg adle og viste fram seglet som et symbol på autoritet.

– Det ser ut til at gjenstanden ble laget av en lokal håndverker, som produserte amuletten på eierens forespørsel, sier Vukosavović.

Hypotesen er at ved Hosh'ayahus bortgang, arvet sønnen Yeho'ezer seglet, og deretter la han til sitt eget navn og farens navn på hver side av figuren. Dette gjorde han kanskje for å direkte tilegne seg de fordelaktige egenskapene han mente amuletten legemliggjorde.

Internasjonal by

En del historikere har sådd tvil om hvorvidt Jerusalem på denne tiden virkelig var en viktig by med internasjonale forbindelser, slik Bibelen beskriver det.

Den israelske statsråden for kulturarv, rabbiner Amichai Eliyahu, mener funnet bekrefter byens status.

– Det spektakulære og unike funnet åpner et nytt vindu for oss inn til kongeriket Juda og den første tempel-perioden, sier han.

Han mener seglet bekrefter Jerusalem-administrasjonens internasjonale forbindelser.

– Det viser oss at Jerusalem hadde en viktig og sentral posisjon allerede for 2.700 år siden. Det er umulig å ikke la seg røre av et slikt direkte møte med et kapittel fra vår fortid – en tid da Det første tempel fortsatt sto der i all sin herlighet.

Han får støtte fra utgravningsleder Yuval Baruch.

– Innflytelsen fra det assyriske riket er tydelig her. Juda generelt, og Jerusalem spesielt, var på denne tiden underlagt det assyriske imperiets hegemoni og ble påvirket av det – en realitet som også gjenspeiles i kulturen og kunsten..

– At seglets eier valgte en assyrisk-inspirert figur til å pryde sitt personlige segl, vitner om at han følte tilhørighet til en bredere kulturell kontekst – akkurat slik folk i dagens Israel ser seg selv som en del av vestlig kultur, sier han.

Men Yeho'ezer holdt også fast på sin lokale identitet, og derfor er navnet hans skrevet med hebraisk skrift, og navnet hans er et hebraisk navn fra Juda.

Gode skriveferdigheter

Professor Ronny Reich fra Universitetet i Haifa har sammenlignet skriften på det svarte steinseglet med skrift man har funnet på andre segl fra perioden. Mens inngraveringen av figuren er nydelig utført, er ikke skriften like forseggjort.

– Det er ikke umulig at det var Yehoʼezer selv som graverte inn navnene på seglet. Dette er ytterligere bevis på lese- og skriveferdighetene som eksisterte i denne perioden, sier Yuval Baruch.

– I motsetning til hva man tidligere har trodd, virker det som leseferdighetene i denne perioden ikke bare var samfunnselitens område. Folk visste hvordan de skulle lese og skrive – i det minste på et grunnleggende nivå – det man hadde behov for i forbindelse med handel, sier han.

Bibelsk navn

Navnet Yehoʼezer er kjent fra Bibelen. I 1. Krønikebok 12, 7 nevnes en soldat ved navn Yoezer, som er kortformen av Yehoʼezer.

Han var en av kong Davids soldater og kom fra Korah-slekten.