Ektepar glad for menighetens nye modell: – Den gamle var ganske skjev

Brunstad Christian Church (BCC) sitt forbund fikk inn nesten 200 millioner kroner i innsamlede midler i fjor, viser ferske tall.

Nå innfører trossamfunnet en ny giverordning.

Den innebærer at medlemmene i lokalmenighetene oppgir hvor mye de tjener i en anonym undersøkelse. Så regnes det ut hvor mange prosent medlemmene skal gi for at budsjettet skal gå i havn. Slik skal kostnadene fordeles etter evne, med en lik prosent på alle.

Ingen menighet skal kunne lande på høyere enn 10 prosent, ifølge ordningen.

– Ikke så rettferdig

Ekteparet Miriam Kronstad Johansen (31) og Øyvind Johansen (31) er trofaste givere i menigheten BCC Drammen Sande.

De har nylig kjøpt enebolig i et idyllisk boligstrøk i Sande. Utenfor står en hvit Tesla model 3.

De er glad for den nye giverordningen i menigheten.

– Den gamle ordningen har fungert. Men det er først når vi har fått testet den nye modellen at vi har tenkt at den forrige modellen ikke var så rettferdig, sier Miriam.

Hun er jurist og jobber med forsikring i et selskap i Oslo.

Regner ut hva alle må gi

I menigheter flest lages det budsjetter på bakgrunn av hva medlemmer har gitt i gaver de siste årene. Så håper man at folk vil gi så mye at budsjettet går i havn.

Slik er det ikke i BCC.

Her blir menigheten enige om et budsjett på årsmøtet, som tar utgangspunkt i hva menigheten ønsker å gjøre det kommende året.

Det kan være at de ønsker å renovere søndagsskolerommene eller bygge ut forsamlingshuset.

Etter at budsjettet er landet, regner man ut hvor mye hver enkelt medlem må betale for at budsjettet skal gå i havn.

Familier forventes å bidra mer enn enkeltpersoner. Og ingen under 26 år har trengt å være med i ordningen.

Men giverordningen har ikke tatt hensyn til lønn.

En familie med en samlet inntekt på én million kroner har dermed gitt like mye som en familie med en samlet inntekt på det dobbelte.

– Det ble ganske skjevt, sier Miriam.

– De som tjener mest, skal gi mest

Hun og ektemannen er med i en av menighetene som har testet ut den nye ordningen det siste året.

Fra og med nyttår skal alle medlemmene i menighetene over hele verden gi en prosentandel av hva de tjener.

– Da vil de som tjener mest, gi mest, konkluderer ekteparet.

– Å gi en prosentandel, er jo som å gi tiende. Altså noe menigheter har gjort til alle tider. Hvorfor har dere ikke kommet på dette før nå?

– Vi har stilt det samme spørsmål. Hvorfor har vi ikke tenkt på dette før? sier Øyvind, som er prosjektleder i et rørleggerfirma.

– Kanskje fordi vi ikke har vært et organisert kirkesamfunn så lenge, foreslår Miriam.

Kartlegger lønn

Selv om den nye ordningen kan sies å være mer rettferdig, krever den en kartlegging av lønnen til alle medlemmene.

Det er den eneste måten man kan finne ut hvor mye prosent medlemmene må gi for at budsjettet skal gå i havn.

– Hvordan er dere trygge på at denne informasjonen ikke misbrukes?

– Fordi det er en anonym undersøkelse. Ingen vet hva hver enkelt tjener. Det fins antakelig mer informasjon i skattelistene enn de vi meldte inn i undersøkelsen, sier Miriam.

Mer for pengene

Ekteparet tilhører BCC Drammen Sande, som er i ferd med å bygge nytt forsamlingslokale i bygda Sande i Holmestrand kommune.

Det gigantiske flerbruksbygget har en forsamlingssal som skal ha plass til 500 personer.

Menigheten landet derfor på at medlemmene måtte gi 10 prosent av inntektene for at alle kostnader skulle dekkes.

Det er maksgrensen for hva en menighet kan budsjettere med.

Men budsjettet skal ikke bare romme utgifter til lokalt menighetsarbeid. Også kostnader til stevner og andre arrangement i regi av BCC, er en del av pakken.

– Tidligere måtte kanskje medlemmer med lavere lønn droppe å reise på et arrangement fordi de ikke hadde råd til det. Nå er det lokalmenigheten som betaler for det i fellesskap. Alle kan derfor melde seg på, forklarer Miriam.

– Kan ikke bare slenge ut

Men selv om det meste dekkes av den nye prosent-ordningen, er det fortsatt rom for spontane gaver.

To ganger i året samler hver menighet inn en kollekt til misjon, i forbindelse med en misjonsfest.

– Da gir vi det vi har anledning til. Nå er det økende renter og strømpriser, så vi kan ikke bare slenge ut penger. Vi må kjenne etter hva som er riktig for oss, sier Øyvind.

– Gøy å vinne

BCC har utviklet en egen donasjons-app hvor man kan følge med på hvor mye lokalmenighetene i trossamfunnet gir.

De kommuniserer dessuten i appen Telegram, som er en meldingstjeneste med en egen gruppe for medlemmene.

Det kan oppstå en viss konkurranse om hvem som gir mest.

– Vi følger med på hva de andre gir, selv om alt går til samme formål, sier Miriam.

– Men det er jo gøy å vinne da, sier Øyvind.

– Oppbevarer ikke informasjon om lønn

Tore Aslaksen, fra BCC-forbundets sekretariat, skriver i en e-post til Dagen at «ingen i BCC-forbundet kjenner svarene om inntektsnivået til enkeltmedlemmer.»

– Vi oppbevarer ikke informasjon om medlemmenes lønn, skriver han.

Han presiserer at kartleggingen var internasjonal via BCC-forbundet og ble gjennomført én gang.

Forfatter skrev at «barn utsettes for psykisk overgrep» i menighet etter NRK-dokumentar

– Hva om medlemmer ikke ønsker å gi den prosentandelen menigheten har, men heller en lavere prosent?

– Hva en gave utgjør i sum når en beregner prosent av sin inntekt, vet bare giver selv – vi verken kan eller ønsker å kontrollere hva folk tjener opp mot hva de gir, skriver Aslaksen og fortsetter:

– Samtidig har vi en tydelig forventning om at alle som er medlemmer hos oss, og dermed nyter godt av hele vårt menighetsliv, er med i givertjenesten så langt de kan.

– Utelukker sosialt press

– Fins det et element av sosialt press for medlemmer til å gi prosentsatsen som bestemmes? I så fall, hvordan unngår dere det?

– Vi mener at denne modellen i stor grad utelukker sosialt press, fordi den er evnebasert og den er godt gjennomarbeidet, svarer Aslaksen.

Ekteparet Kronstad Johnsen opplever ikke selv noe press til å gi i BCC.

– Vi får så mye av å være med, at det ikke kan måle seg med det vi gir, sier Øyvind Johnsen.