Eldgammelt jødisk nabolag skal få nytt liv
Bosetterne gleder seg over at flere jøder skal få flytte til Hebrons jødiske kvarter. På arabisk side frykter mange at delingen av byen blir permanent.
Ved inngangen til det tidligere grønnsaksmarkedet i Hebron er det hengt opp et nytt banner. Det har et bilde av Ze'ev Jabotinsky (1880-1940), som var ideologisk leder for sionismens høyreside, og til høyre for sionistlederen er det trykket følgende tekst:
– Vi gjenoppbygger det jødiske kvarteret («markedet») i Hebron.
Annonse
Til venstre for bildet står følgende Jabotinsky-sitat:
«Vi vil gjenoppbygge alt de har ødelagt, fordi vi har fått dette talentet; vi bygger mange ganger det som ble lagt i grus».
Banneret er signert «Det jødiske samfunnet i Hebron».
Lang prosess
Litt lenger inn på markedet møter Dagen Noam Arnon – mannen som siden 70-tallet har vært samfunnets ansikt utad. Det er gått mindre enn en uke siden forsvarsminister Naftali Bennett ga tillatelse til å starte planleggingen av et nytt jødisk nabolag her, og Arnon forteller at stemningen er god blant de rundt 700 jødiske innbyggerne i sentrum av Hebron.
Han tar også høyde for at byggingen kan bli stanset av fremtidige ministre, som ikke nødvendigvis vil dele Bennetts nasjonalreligiøse ideologi.
Jødisk siden 1807
På veggen bak Arnon er det trykket en forstørrelse av et gammelt dokument.
Annonse
– Dette er et skjøte fra 1807, som bekrefter at det jødiske samfunnet i Hebron har kjøpt området og at de tidligere eierne ikke lenger gjør krav på det, sier Arnon.
Han legger til at byens jøder fremdeles er de «moralske eierne» av området.
I mellomkrigstiden skjedde det imidlertid hendelser som på dramatisk vis skulle endre forholdene for det jødiske samfunnet. I 1929 ble 67 jøder massakrert av sine muslimske naboer, og resten av jødene flyktet til Jerusalem.
I den jordanske perioden mellom 1948 og 1967 var det ulovlig for jøder å besøke Hebron. Store deler av det jødiske kvartalet ble revet og det ble bygget et nytt grønnsaksmarked med nye handelsboder. Disse ble leid ut til Hebron kommune, som igjen la til rette for arabiske kjøpmenn.
Da Israel tok kontrollen i 1967, ble avtalen med kommunen og kjøpmennene opprettholdt. Markedet var i funksjon like til 1994, da en ny massakre fant sted. Denne gang var det en jødisk ekstremist, Baruch Goldstein, som skjøt og drepte 29 arabere inne i bygningen som muslimene kaller Abrahammoskeen og jødene Patriarkenes grav.
Markedet ligger få meter fra en jødisk bosetning og på grunn av sikkerhetssituasjonen ble det stengt. Etter Hebronavtalen i 1997 havnet det i den israelsk-kontrollerte delen av byen, og et nytt marked ble etablert på den palestinske siden.
– Jødifisering
Israel ser likefullt på avtalen med Hebron kommune som et «beskyttet leieforhold», og når de nye boligene for jøder skal bygges, vil det settes av plass til arabiske handelsboder på gateplan.
Annonse
Fra de jødiske bosetterne er det ikke kommet noen klager på dette, noe israelske kommentatorer tilskriver det faktum at jødene uansett er på vinnerlaget og at det er lite sannsynlig at de arabiske kjøpmennene vil komme tilbake.
Amira Hass skriver i Haaretz at byggingen av det nye nabolaget bare er begynnelsen, og at det foregår en omfattende «jødifisering» av de israelsk-kontrollerte delene av byen.
Martyrgaten kalles nå for Kong Davidgaten, Kong Husseingaten er blitt til Tempelgaten, mens en rekke andre gater er blitt kalt opp etter kjente jødiske rabbinere og nasjonalhelter.
Minoritet
– Vi innser at vi er en minoritet i Hebron og vi har ingen intensjon om en storstilt jødisk innvandring. Men vi ønsker å bygge opp igjen verdens eldste jødiske samfunn, sier Arnon.
Han tar Dagen med de 50 meterne til synagogen Abraham Avinu (Abraham vår far), som ligger midt i den jødiske bosetningen med samme navn. Synagogen ble bygget for nesten 500 år siden av sefardiske jøder, men lagt i grus under den jordanske okkupasjonen. Ruinene ble brukt som en innhegning for dyr.
– Da den gjenoppbygde synagogen sto klar i 1981, var noen av søylene de samme som ble reist i 1540. Det var som om det jødiske samfunnet reiste seg fra ruinene, sier Arnon.
Han understreker at også for det jødiske samfunnet var delingen i 1997 en katastrofe.
Annonse
– Før 1997 kunne vi fritt reise rundt i hele byen. Vi hadde både venner og forretningsforbindelser blant araberne. Vi ønsker at Hebron igjen skal bli én by, sier han.
– Men mye har skjedd siden 1997. Er dette et realistisk ønske i dag?
– Araberne i Hebron er ingen ensartet gruppe. Vi har et godt forhold til mange av de lokale sjeikene og ikke minst til forretningsmennene. Hebron er en velstående handels- og industriby, som er avhengig av det israelske markedet og israelske havner, sier Arnon.
Representanter for Hamas og Fatah, eller «mordere og terrorister», vil han imidlertid ikke forholde seg til.
– Det ser ikke lyst ut så lenge Hebrons ordfører fortsatt skryter over det han var med på i 1980, sier han.
Terrorangrep
Tayseer Abu Sneineh var en fire terrorister fra som en maidag skjøt mot jøder som hadde vært til sabbatsbønn i Patriarkenes grotte. Det ble også brukt granater, og seks jødiske menn i alderen 20 til 32 ble drept.
Tayseer Abu Sneineh ble dømt til fengsel på livstid, men han ble etter en tid satt fri i en fangeutveksling. I 2017 ble han valgt til ordfører i Hebron for Fatah-partiet.
Annonse
Han tar i mot Dagen på ordførerkontoret og begynner med en tale om at det nye jødiske nabolaget vil sementere den fastlåste situasjonen. Han hevder også at de jødiske bosetterne ønsker å ta over stadig mer av byen.
– Goldstein-massakren i 1994 viser jødenes sanne hensikt og natur. De ønsker å fordrive oss fra Abrahammoskéen. Men sannheten er at det ikke finnes noen jødisk tilknytning til moskéen, sier han.
– Men bygningen over Patriarkenes grotte ble bygget av jødene?
– Jødene har ingen historisk tilknytning til Hebrons hellige steder, utdyper ordføreren.
Svaret er det samme som andre muslimer i Hebron tidligere har gitt Dagens korrespondent. Gammeltestamentlige patriarker og profeter tilhører nå islam.
– Vi erkjenner at det har bodd jøder her i tidligere tider, men det dreide seg om lokale, palestinske jøder. Bosetterne kommer fra fremmede land, sier Abu Sneineh.
Ordføreren sier at Hebron kommune kommer til å bringe avgjørelsen om å bygge et nytt jødisk nabolag inn for israelsk høyesterett, og at de forventer å vinne.
– Hva gjør dere om dere ikke vinner frem?
Annonse
– Da kan det bli aktuelt med sivil ulydighet. Vi vurderer å oppfordre folk til å stille seg i veien for anleggsmaskinene, sier ordføreren i Hebron.
