Elever etterlyser mer plass til tro
I en ny undersøkelse sier folkehøgskoleelever at de ønsker mer trospraksis på skolene.
Mannen bak undersøkelsen, Johan Lövgren, sier at et bevisst og dyktig lederskap og personal ved skolene, er av stor betydning.
I intervjuer han har gjort med elever sier selv ikke-troende elever at skolene kan gi mer plass til tro.
Annonse
– Alle sier de ville valgt en kristen folkehøgskole igjen, sier Lövgren.
Han mener kirken kan ha mye å lære av hvordan folkehøgskolene møter ungdommene. Tidligere i år kom han ut med boken Tro i praksis, som nettopp ser på kristen trospraksis på folkehøgskolene. Boken er en del av UKT-prosjektet, og Lövgren jobber med en doktorgrad om skolenes arbeid med tema.
– På skolene skjer et møte mellom ungdommer i alderen 18-30 og kristen tro. Dette er gruppen kirken strever med å nå. Møtet er spesielt fordi det eier en bredde innenfor målgruppen, her finnes ungdom fra alle typer bakgrunn. Samtidig viser undersøkelsen en kvalitet og dybde i elevenes møte med tro. De metoder og praksiser som skolene bruker kan også være aktuelle i kirke og menighet, sier Lövgren.
– Man må finne kjerne. Hva er virkelig nødvendig for å komme til tro? Vi må ikke lage hinder for folk som ikke er nødvendig
LES OGSÅ: Halvparten går på kristne folkehøgskoler
Ikke helt upartisk
Lövgren er selv lærer ved Grenland Folkehøgskole. Han erkjenner at han sitter tett på folkehøgskolene, og dermed ikke er helt uhildet.
– Jeg bruker min egen erfaring. Men boken er en praktisk bok, den skal være for alle og lett tilgjengelig.
Annonse
Lövgren har undersøkt hvordan trospraksisen foregår på skolene. Det var særlig en rolle som stakk seg frem som viktig.
– Meglerrollen, de som er i mellomposisjonene, blir veldig viktige på skolene. Det kan være for eksempel stipendiatene. De er litt lærer og litt elev. Det er også viktig at skolene støtter dem, for de kan ofte havne i mellomposisjoner i konflikter. Menigheter kan også her følge skolenes eksempel og definere hvem som er meglerne hos dem. Har menighetene meglere inn mot unge, mot innvandrere for eksempel.
Utenfra og inn
Noe som også utkrystalliserer seg på folkehøgskolene er «den perifere deltageren».
– Mange som går på skolene har ikke en definert kristen tro. Men der er man med i ytterkanten av arrangementene, man « er på besøk». Skolene blir et sted hvor mange går fra en perifer tilværelse til å bli deltagende.
Også de som selv har en definert tro, annen enn kristendommen, blir ofte med i randsonen.
– En elev jeg snakket med var humanetiker. Han deltok på kristne møter på skolen. Ved slutten av året sa han at han ikke hadde blitt kristen, men han hadde hatt mange gode opplevelser. Folkehøgskolene oppleves å tilby respekterende og åpne fellesrom.
