Elever får høre at de er «late» og «ikke til å stole på»

Læreren står i klasserommet og trekker en øks opp av sekken. I omkring 40 minutter svinger han øksen mens han prater med elevene.

Det er 30. november 2018, og elevene i andre klasse på den kristne internatskolen Kvitsund Gymnas i Telemark har nettopp fått igjen norsk-tentamen. Læreren er ikke fornøyd med resultatet.

Ungdommene får høre at læreren skulle ønske han kunne «hogge elevene litt i hodet» med øksen. En elev som er til stede skriver en SMS samtidig som hendelsen pågår:

«Nå står han med øks i klasserommet, og den skal vise oss at læreryrket ligner på tømreryrket. Vi har muligheten til å bli den beste klassa gjennom tidene, hvis vi bare bretter opp ermene og gjør en innsats», skriver eleven.

Klaget til Fylkesmannen

Hendelsen med øksen ble senere beskrevet i en elevklage til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Klagen går ut på at skolemiljøet på Kvitsund Gymnas ikke er trygt eller godt.

Eleven forteller om «en straffekultur, rasistiske utsagn fra lærer og å ikke bli tatt på alvor når vedkommende sier ifra». Det fremgår av klagen.

Læreren i den aktuelle timen skal også gjentatte ganger ha sagt at «det er et av lærerens privilegier å kunne ta hevn på neste generasjon».

I klagen til Fylkesmannen og annen korrespondanse som Dagen har fått tilgang til kommer det frem at flere elever og foresatte reagerte på episoden med øksen og var bekymret for skolemiljøet.

I desember 2018 skriver tre foreldre en e-post til daværende rektor på Kvitsund Gymnas, Magnus Kvalbein, hvor de klager på økse-episoden og skolemiljøet i norsktimene.

«Flere av elevene opplevde episoden som ubehagelig. Noen var redde, noen synes det var ekkelt og flere sa at de ikke forsto hvorfor læreren hadde med øks», står det i e-posten.

Videre skriver foreldrene at hendelsen må ses i sammenheng med elevenes tidligere erfaringer.

«Denne læreren virker ofte sint i timene, og sier ting som kan såre elevene. Der er også jevnlig kritikk av elevene som gruppe. F.eks får klassen høre at de er «late», at «ingen har jobbet med denne tentamenen», og at «de er ikke til å stole på», står det.

I svaret til foreldrene skriver rektor Kvalbein at «det ligger en kommunikasjonsfeil i bunnen her» og at øksen var ment til å illustrere forskjellen mellom prosessuelt arbeid og manuelt arbeid. Videre sier rektor de skal ha individuell veiledning med to enkeltlærere og behandle saken på ledermøte.

En elevs far svarer rektor og skriver at økse-episoden ikke er en enkelthendelse.

«Viktig å få frem her at saken er langt større og mer alvorlig enn kun én enkelthendelse. Den aktuelle læreren må stå til ansvar. Slikt kan ikke få fortsette», skriver han.

– Det er veldig vanskelig

Økse-episoden er bare en av flere hendelser som skal ha gått ut over skolemiljøet. Tidligere lærer, ungdomsarbeider, lektor og assistent ved skolen, Siri Myklebust, var tett på elevene fra hun ble ansatt i 2016.

– Jeg kjenner til minst 20 elever som ikke har hatt det bra på skolen på grunn av skolemiljøet, sier Myklebust til Dagen.

Hun har gjentatte ganger varslet om problemer og dårlig miljø, men opplever å ikke ha blitt hørt. Nå ønsker hun å stå frem av hensyn til elevene.

– Kull etter kull begynner på Kvitsund, og hvert år går elever dukken. Det er veldig vanskelig for meg, sier hun.

Dagen har snakket med et titalls elever fra ulike årskull. De har alle gått på Kvitsund i en lengre eller kortere periode, de fleste av dem de siste fem årene.

Elevene tegner to ulike bilder av skolen. Noen har bare positive ting å si og opplever at det er et godt skolemiljø hvor man får gode venner og et godt faglig tilbud.

Andre elever sier de har opplevd rasisme, mobbing fra enkelte lærere og medelever og følt seg oversett eller dårlig behandlet av skolen. Flere av elevene har sluttet eller byttet skole.

– Kunne ikke gå der

Vilde Salbu Naing (20) er tidligere elev ved Kvitsund Gymnas og for tiden student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun sluttet på Kvitsund før økse-episoden fant sted og står frem i Dagen fordi hun mener det er viktig at folk får vite hvordan det er på skolen.

– Ingen vet noen ting om hvordan Kvitsund egentlig er. Alle tror det er en bra skole, og det er det bildet de vil at folk skal ha. Men folk trenger å få vite at det ikke bare er bra der, sier hun og legger til:

– Noen blir behandlet veldig bra og andre som dritt. For eksempel når lærerne ikke tok tak i mobbing som skjedde. Jeg tror ikke Kvitsund er et sted for folk som sliter eller har det vanskelig, sier Naing.

Hun hadde psykiske utfordringer som hun opplevde ble verre etter dialog med skolen og sluttet etter å ha gått i to år.

– Jeg kunne ikke gå der mer, både på grunn av lærerne og hvordan skolen behandlet elevene sine. Jeg synes ikke det er greit, sier hun.

20-åringen valgte å gjennomføre videregående som elev ved Sygna videregående skole i Sogn, som også eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

– Det er stor forskjell. På Sygna tar de vare på hverandre og du får all den hjelpen du kan få. De la til rette for meg og alt ble mye bedre, sier hun.

«Ikke alle hadde det like godt»

I sommer delte en annen tidligere elev, Christel Muhoza (23), en video og flere stories på Instagram hvor hun forteller om rasisme hun opplevde på Kvitsund Gymnas da hun gikk der for fem år siden.

Videoen har blitt sett over 2000 ganger.

«Noen av dere har også delt deres historie av hvordan dere har selv opplevd rasisme, urettferdighet eller mobbing fra skolen og jeg bare følte at ved å lage denne videoen kunne vi skape en samtale på hvordan vi kan få slutt på dette her», sier 23-åringen innledningsvis i videoen.

Hun sier hensikten med å dele erfaringene offentlig er å få ut sin historie og bli hørt. I videoen forteller hun om det hun opplevde av rasisme på skolen, blant annet å bli kalt «neger» av medelever på daglig basis.

«En elev skrev at jeg var en «dum neger» i kommentarfeltet på en privat Facebook-side for elever og lærere. Det tok meg dager å få det fjernet, så det var offentlig hvordan jeg ble behandlet», sier hun i videoen.

Muhoza sier til Dagen at hun etter videregående var mye usikker og redd for at folk skulle dømme henne basert på hudfargen.

– Jeg har opplevd hverdagsrasisme og idiotiske kommentarer i Oslo også, men ikke på det nivået som jeg opplevde på Kvitsund. Jeg lagde videoen for å få frykten jeg hadde i meg vekk. Jeg ville si ifra og ikke la det som skjedde på skolen henge over meg mer, sier hun.

Under videoen og innleggene til Muhoza står det mange støtteerklæringer. Å fortelle åpent om opplevelsene var som å få en bør løftet fra skuldrene sine, sier hun.

– Jeg følte jeg fikk lukket et sårt kapittel og ble helt rørt av alle kommentarene og støtten, sier hun.

«Jeg har selv vært vitne til dette og opplevd en annen side av Kvitsund enn de selv fremstiller. Det er så viktig å få frem dette!» skriver en elev som delte innlegget videre.

«Ikke alle hadde det like godt på Kvitsund, av rasistiske årsaker eller ikke», skriver en annen.

Muhoza sier mange tok kontakt med henne for å dele sine egne historier.

– Jeg gjorde det egentlig for meg selv. Men så viste det seg at det er kjempemange som har opplevd mobbing og rasisme og har hatt det vondt også etter at jeg gikk der. Det knuste hjertet mitt, sier 23-åringen.

Etter at videoen ble publisert, ble Muhoza invitert til et møte med rektor Edgar Gamst Kristoffersen, som tiltrådte i fjor. Ifølge 23-åringen beklaget han det hun ble utsatt for og diskuterte tiltak. Hun opplevde kontakten med den nye rektoren som positiv og at samtalen mellom dem var god.

Nulltoleranse for mobbing

Nåværende rektor på Kvitsund, Edgar Gamst Kristoffersen, og den aktuelle læreren er forelagt all kritikk som kommer frem i denne saken. Rektor ønsker å svare på Dagens spørsmål skriftlig, hans svarer også på vegne av tidligere rektor Magnus Kvalbein og norsklæreren.

«Jeg vil lytte til det de forteller og lære av det. Heldigvis har de aller fleste jeg har snakket med av våre tidligere elever, opplevd å ha gode år hos oss», skriver rektor.

Videre skriver han at det er beklagelig når skolen kommer til kort og ikke kan hjelpe elever som trenger det.

«Dessverre opplever vi ikke alltid å lykkes. Det er ulike grunner til dette. Jeg er ikke fornøyd med at vi ikke lykkes med alle, men er glad for at det finnes gode alternativer til Kvitsund», skriver han.

Rektor sier de opplever selv årlig å få elever som «blomstrer» på Kvitsund, men som ikke har det så greit ved en annen skole. Han understreker at det er sterkt fokus på at alle elever er like verdifulle.

«Følgelig skal forskjellsbehandling ikke finne sted. Dette er noe vi samtaler om i ansattegruppa vår, og dersom noen opplever det, vil vi selvsagt gripe tak i dette», sier han.

Les hele skolens tilsvar mot slutten av saken.

Lavt elevtall

Noen elever Dagen har snakket med, skal ha opplevd stress-symptomer og annen sykdom på grunn av det de har opplevd.

Kommuneoverlege i Kviteseid, Anne Ruth Syrtveit Mikalsen, sier hun ikke kan kommentere enkeltelever av hensyn til taushetsplikten. Hun har ikke faste treffpunkt med elevene, men sier noen elever kommer til timer på legekontoret av forskjellige årsaker.

– De som går på Kvitsund er som ungdommer flest. Noen har psykiske vansker og noen har fysiske vansker, så det er behov for begge helsetjenestene. Jeg har ikke grunnlag for å påstå at det er mer helseproblemer på Kvitsund Gymnas enn det er andre steder, sier Mikalsen.

Kvitsund er godkjent for opptil 200 elever, men for tiden er det langt færre elever ved skolen. Elevtallet ved den kristne skolen i Telemark har gått drastisk ned de tre siste skoleårene: fra 180 elever til 144 og ned til 129 elever i siste skoleår.

Ved skolestart nå i august begynte 127 elever. Misjonssambandet eier og driver åtte videregående skoler med internat over hele landet. De fleste har stabile elevtall. Ingen andre NLM-skoler har hatt en tilsvarende nedgang som Kvitsund, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Heller ingen andre offentlige skoler med studiespesialisering i Telemark har hatt like stor nedgang i elevtallet som Kvitsund.

Redsel i klasserommet

Siri Myklebust har lang fartstid som lærer og har også bakgrunn som misjonær i Etiopia. Hun var fast ansatt som ungdomsarbeider ved Kvitsund. I tillegg hadde hun vikariat som lektor. Hun har gjentatte ganger varslet om dårlig skolemiljø ved Kvitsund gymnas på bakgrunn av Opplæringslovens paragraf 9-A . Der står det at «alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer trivsel, helse og læring».

Dagen har sett dokumentasjon på varslene. Det er blant annet varslet til rektor, assisterende rektor og styret ved Kvitsund Gymnas. I tillegg er regionleder, generalsekretær og flere instanser i Misjonssambandet varslet.

Myklebust sier at foreldre og elever fortsatte å fortelle om tilfeller av krenkende atferd og redsel i klasserommet, så hun følte seg forpliktet til å melde fra.

Allerede da hun tiltrådte i stillingen i 2016 fikk hun en fornemmelse av at noe ikke stemte.

– Elever fortalte om utrygghet. At de ikke turte å stille spørsmål til enkelte lærere fordi de var redde for å bli latterliggjort eller hengt ut i klasserommet. Jeg skjønte først ikke hva det dreide seg om, sier hun.

Ifølge Myklebust skal det ha vært steile fronter mellom enkelte elever og enkelte lærere og lite tillit mellom partene.

– Kan det være tilfelle at det har oppstått en misnøyekultur blant elevene?

– Jeg har stilt meg selv det spørsmålet mange ganger. Men jeg tror ikke det, for elever går rundt og er så redde at de så vidt tør å snakke om det. De slutter heller på skolen enn å fortelle til en voksen hvordan de har det, sier Myklebust.

– Et hierarki på skolen

Myklebust sier hun ikke ante hva som ventet henne da hun begynte. Hun var den sjette miljøarbeideren som hadde blitt tilsatt ved skolen i løpet av de siste ti årene.

– Jeg hadde elever på kontoret mitt som sa «Har de lov å kalle oss teite og dumme?». Jeg svarte «nei, det har de ikke lov til», sier Myklebust.

Hun opplevde seg motarbeidet av enkelte ansatte på skolen fordi hun talte elevenes sak.

– Det er et hierarki, og elevene har ingenting de skulle ha sagt. Alle får beskjed om å ikke snakke stygt om Kvitsund, sier Myklebust, og legger til:

– Mange foreldre bor langt unna og forstår ikke hvorfor barna begynner å oppføre seg annerledes. Da har det ofte gått så langt at de ikke har krefter til å skifte skole. Andre foreldre har tatt kontakt og blitt avvist eller ventet i over ett år på svar, sier Myklebust.

– Hatt det fint

Noen av elevene Dagen har snakket med, har gode erfaringer fra skolen. De opplevde det som et godt sted hvor de har fått gode venner og oppfølging. Flere kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av skolemiljøet.

Elevrådsleder for skoleåret 2019-20 Andreas Gundersen (17), har nettopp begynt i andre klasse. Han sier han ikke har kjennskap til ting som skjedde før han startet.

– Vi har hatt det fint. Det har vært noen småsaker og vanlige ting, som hvordan håndtere fjernundervisning, men alt det har løst seg fint i samarbeid med ledelsen, sier han.

Tidligere elev, Jørgen Opsahl, sier han har erfart Kvitsund som en veldig bra skole.

– For min del har det vært det. Jeg har sett at Kvitsund har forandret folk og at de har fått et bedre grunnlag videre i livet. Både sosialt med gode venner og hvordan de forholder seg til andre. Det er positivt, sier han.

Fikk medhold

Eleven som klaget til Fylkesmannen fikk medhold på tre av fem punkter i saken. I vedtaket Dagen har lest konkluderes det med at Kvitsund Gymnas ikke hadde gjort det «som med rimelighet kunne forventes av dem» når det gjelder varsling, undersøkelse av forholdene og å sette inn egnede og tilstrekkelige tiltak.

«Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel», skriver Fylkesmannen i vedtaket. Videre kritiseres skolen for å ikke kunne dokumentere samtaler som skal ha foregått mellom lærere, den aktuelle eleven og rektor.

«Det foreligger ingen referater fra samtalene… Det foreligger ikke referater fra samtaler med lærere. Det kommer ikke frem hva det er blitt snakket om», heter det i vedtaket fra Fylkesmannen.

Skolen får også kritikk for å ha sendt over en aktivitetsplan som ikke «inneholder minstekravene i loven». Dagen har vært i kontakt med saksbehandler, men de kan ikke kommentere enkeltsaker av hensyn til taushetsplikten.

Fylkesmannen pålegger styret ved Kvitsund å iverksette følgende tiltak: Alle ansatte skal være kjent med hva det betyr å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Alle ansatte må kjenne hvilke plikter som tilligger den enkelte og hvilke som tilligger skolens ledelse.

I rektors redegjørelse underveis i klageprosessen står det at styreleder ble varslet om hendelsen med øksen, og at det ble gjennomført et møte med lærer i januar 2019. Det er ikke lagt ved noe dokumentasjon på varslingen eller møtet.

Rektor skriver videre at alle lærere som ble nevnt i klagen til fylkesmannen, var inne til en samtale der klagen ble lagt frem og de fikk anledning til å gi tilsvar. «Dette har en nokså sterk effekt i seg selv, da det i alle tilfeller vil sette i gang en grundig vurdering av egen praksis», skriver tidligere rektor i sitt svar til Fylkesmannen.

Etter det Dagen kjenner til er saken fortsatt ikke avsluttet.

– Elever som har det vondt

26. november 2019 varsler Myklebust skoleseksjonen ved Misjonssambandets hovedkontor om «kritikkverdig forhold ved Kvitsund Gymnas som rammer både elever og ansatte». Dagen har fått en kopi av brevet.

– Dagen etter blir jeg ringt opp med følgende beskjed: Ingen ved den sentrale ledelsen i NLM kjenner seg igjen i den beskrivelsen jeg har gitt av Kvitsund Gymnas, og de kommer ikke til å foreta seg noe mer, sier Myklebust og legger til:

– Jeg knakk helt sammen og har blitt sykmeldt mye på grunn av denne saken.

Les tilsvaret til NLM lenger nede i saken.

I løpet av årene som ansatt blir Myklebust jevnlig kalt inn i møte hos skoleledelsen. Hun får høre at jobben hennes ikke gjøres godt nok og at hun er krevende å samarbeide med. Myklebust blir fortalt at ansatte føler seg krenket og at hun må slutte å hjelpe elevene.

– Jeg fikk høre at jeg ikke fikk lov å melde flere 9A-saker til rektor, de skal selv ordne opp i det med faglærer. Jeg fikk også signaler i januar om at jeg ikke kom til å få jobb videre høsten 2019, sier hun.

Likevel fortsetter Myklebust å tale elevenes sak utover våren. Hun hadde en datter ved skolen og mannen satt i styret. I denne situasjonen opplever hun at det er hennes ansvar å melde i fra for elevenes skyld.

– Elevene kom til meg. Jeg skjønte at jeg ville miste jobben, men jeg hadde ikke hatt integritet hvis ikke jeg varslet videre. Dersom jeg kom frem til en minnelig ordning med NLM, ville elevene mine bli glemt, sier hun.

Toppen av isfjellet

Myklebust tror historiene hun har fått høre fra elever bare er toppen av isfjellet.

– Det er elevene som har det vondt. Nå er det på tide. Dette må bare sprekke, sier hun.

Rektor Edgar Gamst Kristoffersen sier at tidligere rektor avviser at Myklebust fikk forbud mot å melde flere 9A-saker.

«Det vi ønsket å kommunisere, var at skolen ønsket at elevene selv tok kontakt med oss, eller at foreldrene gjorde det, slik at Myklebust ikke skulle trenge å være elevens talsperson og mellommann. Skolen var selvsagt interessert i å få snakke med elever som på en eller annen måte ikke hadde det greit på Kvitsund», skriver han.

Videre sier rektor at han har brukt mye tid på å lytte nøye til Myklebust og følge opp hennes ulike påstander. «Uten å gå inn i for mange detaljer, er det klart at vi har noe ulikt syn på forskjellige saker og også ulike opplevelser av de samme hendelsene».

Omplassert til renholder

8. april 2019 får Myklebust et brev fra rektor om en innkalling til et drøftingsmøte:

«Som vi alle etterhvert er klar over, har vi et svært lite elevtall på Kvitsund i år, og trolig enda lavere neste skoleår. Dette fører til en svært krevende økonomi, og behov for nedbemanning. Arbeidsgiver ser seg derfor nødt til å vurdere ditt ansettelsesforhold ved Kvitsund Gymnas AS», står det i brevet.

Myklebust forteller at hun kom til møtet og tok med seg jurist i Norsk lektorlag, Marianne Lindmark Pedersen. Hun bekrefter overfor Dagen at hun var tilstede på møtet sammen med Myklebust.

– Skolen ønsket å si meg opp, men siden det ikke var mulig, ble jeg omplassert til renholder, sier Myklebust.

Jurist i lektorlaget, Pedersen, etterlyser senere en forklaring på hvorfor en lektor med opprykk og ti års ansiennitet ble plassert i denne stillingen. Da svarer rektor Edgar Gamst Kristoffersen at styret har bestemt seg for nedbemanning av det pedagogiske personalet «på grunn av økonomiske forhold».

«Intensjonen var oppsigelse pga. overtallighet. Du ønsket, og har rett til, å bli omplassert til annen ledig stilling, og ble tilbudt stillingen som renholder. Dette takket du ja til. Lønn etter utdannelse og ansiennitet beholdes. Dette er selvsagt en vanskelig situasjon, både for deg og for de andre som også måtte slutte ved Kvitsund. Vi skulle virkelig ønske at vi ikke befant oss i denne situasjonen, som har ført med seg oppsigelser og/eller omplasseringer», skriver rektor.

Dagen har sett arbeidskontrakten, som bekrefter at Myklebust ble ansatt i 20 prosent stilling som renholder, men med samme lønnen hun tidligere hadde hatt som lektor.

– De sa at de måtte nedbemanne for å spare penger, men jeg må ha vært Norges best betalte renholder. Foreldre og elever ved skolen bad meg innstendig om å fortsette som ansatt, derfor takket jeg likevel ja til en slik stilling, sier Myklebust.

På spørsmål om hvordan dette kan ha vært en besparelse for skolen når Myklebust fikk samme lønn, svarer rektor Kristoffersen at det samlet sett ble en betydelig kostnadsbesparelse:

«Det ble iverksatt en reduksjon på 4,6 årsverk. Myklebust hadde et vikariat og fikk, som en følge av nedbemanningen, ikke bli med videre. I sum ble det samlet sett en betydelig kostnadsbesparelse hva lønnsutgifter angår etter denne nedbemanningen. Myklebust hadde en fast 20% stilling som områdearbeider/ ungdomsarbeider, finansiert av NLM Region Sør. Da Region Sør vil endre finansieringsordningen av stillingen, ble hun tilbudt en 20% stilling som renholder. Ut over dette vil jeg ikke kommentere saken ytterligere».

«Venter på svar»

17. mai 2019 sender Myklebust et brev til generalsekretær Øyvind Åsland i Misjonssambandet, med kopi til organisasjonens hovedstyre.

Dagen har fått tilgang til brevet hvor hun beskriver hvordan elever kommer gråtende ut av timen, og også hvordan hun selv opplever seg behandlet i møte med skolen.

Hun får ikke svar. Tre måneder senere, 28. august 2019, sender hun et nytt brev og etterlyser svar:

«Over tre måneder har gått siden denne episoden skjedde. Jeg venter fortsatt svar på brevet jeg sendte til hovedstyret, datert samme dag. I går satte jeg punktum for arbeidet mitt på Kvitsund. Renholderjobben ble for vanskelig, jeg orket rett og slett ikke utføre arbeidet. Det var beintøft å stå på åpningsfesten, foran en full matsal og bli presentert som skolens renholder. Foreløpig er jeg sykmeldt. Presset har vært enormt stort. Hvorfor var det ingen som hørte meg når jeg bad om hjelp?», skriver hun.

Myklebust sier til Dagen at den psykiske helsen ikke strakk til, og hun gav seg før første dagen i arbeidet som renholder.

«Må løses ved skolen»

Ledelsen i Misjonssambandet er forelagt kritikken som kommer frem i denne saken. Kåre Johan Lid, Leder av NLM Norge, sier de kan bekrefter at Myklebust har tatt opp sin sak med skolestyret, flere personer i NLM og flere ganger med skoleseksjonen.

«Skoleseksjonen ved NLMs hovedkontor er ikke operativ ledelse for noen skole, men fungerer som samtalepartner og rådgiver for skolene. Vi arbeider for at elever og ansatte skal trives, og oppleve det givende å arbeide eller studere ved våre skoler. Derfor beklager vi sterkt at noen opplever det motsatte, og tar det på stort alvor. Det er vanskelig å kommentere direkte på detaljer i samtaler langt tilbake i tid, men poenget er at slike saker må løses ved skolen», skriver Lid i en e-post.

«Vi har lyttet til hennes opplevelse av situasjonen gjentatte ganger. Vi har vært i dialog med skolens rektor og styreleder om saken. Det er lagt til rette for at Myklebust har fått en samtalepartner, noe hun takket ja til».

«Pedagogisk poeng»

Økse-episoden 30. november 2018 var ikke første gang læreren hadde med øks i klasserommet, ifølge rektor. Gamst Kristoffersen gjentar til Dagen det tidligere rektor skrev til foreldrene: At formålet med øksen var å visualisere et pedagogisk poeng. Læreren bestrider også overfor Dagen å ha svingt med øksen i 40 minutter.

«Læreren har noen ganger tidligere utført dette på tilsvarende måte i andre klasser. Da han tok frem øksa, spurte en gutt i klassen hva han skulle bruke den til. Læreren repliserte da, med glimt i øyet, «at han skulle hakke dem litt i hodet». Dette ble det litt fliring i klassen av uttalelsen», skriver han til Dagen.

Han understreker at de forholder seg til «hver enkelte elevs subjektive opplevelse» og at hans ønske er «på ingen måte å bagatellisere nevnte elevers følelse av utrygghet».

Videre svarer Gamst Kristoffersen at foreldrene som signerte brevet til skolen i etterkant var tydelig på at dette ikke var en alvorlig sak og at én av dem skal senere ha trukket tilbake sin signatur. Han understreker at læreren aldri ville ha brukt øksen på noen av elevene, og at det er vanskelig å bedømme i ettertid om det var en reell fare for uhell.

«Læreren ville på ingen måte skape en utrygg stemning blant elevene. At det likevel skjedde for noen, er selvsagt veldig kjedelig og beklagelig. Nevnte lærer er en faglig dyktig kollega, som til tross for dette, har min tillit», skriver rektor.

– Hva svarer dere på at minst 20 elever opplever skolemiljøet ved Kvitsund som ikke trygt eller godt? Og hva gjør dere for å systematisk kartlegge trivsel og skolemiljø på Kvitsund?

«Enten det er to eller 20 elever som ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, er det noe jeg tar på alvor. Som tidligere nevnt, opplever jeg at elevene våre har det godt på skolen. Vi arbeider kontinuerlig og systematisk med skolemiljøet vårt», skriver Gamst Kristoffersen.

Han påpeker at de følger opplæringsloven, friskoleloven, har foreldreutvalg og gjennomfører elevundersøkelser. «I tillegg har vi rutiner på å melde inn saker som avdekkes av ansattgruppa, og følge disse opp».

Kåret til æresruss

29. februar 2020 blir Siri Myklebust kåret til æresruss av rundt 50 avgangselever, flere måneder etter at hun har sluttet på skolen. Russepresidenten hadde skrevet tale og leste den opp foran hele forsamlingen:

Tidligere russepresident Mari Kippenes sier Myklebust ble stemt frem av kullet med et tydelig flertall.

– Vi hadde Siri som kontaktlærer i første klasse. Allerede da begynte hun å bety mye, ikke bare for vår klasse, men for hele kullet. Hun er flink til å se enkeltelever og hjalp oss med innleveringer i ulike fag. Mange følte seg sett og fikk god hjelp. Hun var et naturlig valg for alle fordi hun var så åpen og god.

Myklebust sier til Dagen at hun ble svært rørt da elevene utpekte henne som æresruss.

– Det var en absurd og surrealistisk opplevelse å stå i skjæringspunktet mellom å være så elsket og så uønsket samme sted. Det sitter i kroppen enda, sier Myklebust i dag.

--------------

Har du kommentarer, tips eller spørsmål?

Ta kontakt med journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post: jmh@dagen.no.

Signal (kryptert): 93894283

Difor skriv vi om Kvitsund

Styreleder: – Ikke det eneste bildet vi har av Kvitsund