FULL KONTROLL: – Jeg blir aldri nervøs, fastslår Elise Kleven om de mange opptredenene hun har hatt i kirken og på bedehuset.

Elise (25) samlet inn 40.000 kroner på én kveld til barn med Downs Syndrom

Nå utfordrer hun kristne fellesskap til å bruke personer som henne for det de er verdt.

Publisert Sist oppdatert

Mandag var det verdensdagen for Downs Syndrom, og mange fulgte oppfordringen om å gå med «rockesokker», altså to ulike sokker. Nå er den over og de fleste har lagt rockesokkene tilbake i skuffen – men ikke Elise Kleven. 25-åringen fra Tau i Ryfylke vil inspirere menigheter til å prioritere mangfold hele året.

– Det er ikke vanskelig, sier hun oppmuntrende.

– Du må bare finne ut hva folk liker å gjøre og spørre dem, så sier de nok ja.

Tok initiativ selv

Dagen møter Elise Kleven kvelden etter en heidundrende rockesokkonsert i Tau kirke. Her deltok kirkeklubben for ungdommer med funksjonsnedsettelser, dansere fra kulturskolen og flere andre.

VARIERT UNDERHOLDNING: Kjæresten til Elise Kleven, Ole Iversen, spilte piano og sekkepipe.

Takket være konsertinntektene er Elise nå 40.000 kroner nærmere drømmen om å bygge hus til de åtte fadderbarna sine. De har Downs syndrom eller andre funksjonsnedsettelser og er bosatt i Nairobis slumområder.

Også i fjor samlet hun inn tilsvarende beløp i en digital kampanje.

– Mange av dem har ikke et skikkelig sted å bo. Jeg vil de skal få det like bra som jeg har det, sier Elise.

Konsertideen var hennes, hun samlet selv folk til å opptre sammen med henne, planla programmet og var konferansier.

DANS: Elise Kleven hadde også fått med seg dansere fra kulturskolen på rockesokkonserten.

– Noen av de som skulle synge var nervøse, men da trøstet jeg dem, så gikk det godt, sier Elise alvorlig.

Hele 170 personer dukket opp på konserten iført rockesokker, mange av dem var folk som ikke går i kirken til vanlig.

– Downs åpner dører

Helt siden Elise Kleven var liten har hun fått spørsmål om å hjelpe til i kirken – først som dåpsmedhjelper og etter konfirmasjonen i ulike tjenester.

– Jeg liker å høre presten snakke om Gud og Jesus, for jeg er jo kristen, men jeg vil gjøre noe for andre også, ikke bare sitte i ro, sier hun.

Mor Aslaug Elin Kleven tror menigheter gjør lurt i å ta Elise og andre med funksjonsnedsettelser på alvor.

– Downs Syndrom kan være en døråpner til kirken, sier hun.

Jeg hadde jo aldri klart det Elise utrettet med rockesokkonserten.

Aslaug Elin tror grunnen til suksessen ligger i at Elise ufarliggjør kirken.

TRIUMF: Elise Klevens innsats i kirken og for dem rundt henne har gitt resultater.

– Hun viser med hele seg at du kan komme til kirken som du er. Derfor får hun med seg også de som ikke kirkevante.

Hun skulle ønske flere med funksjonsnedsettelser fikk kjenne på gleden over å være til nytte i kirken.

Glemmes i inkluderingen

– Det er nok en del familier som synes det er litt vanskelig å finne sin plass i menigheten, etter å ha fått et barn med funksjonsnedsettelse. De opplever at kirken snakker mye om inkludering, men glemmer denne gruppen her.

Aslaug Elin oppfordrer menighetene til å lete aktivt lete etter gullet i enkeltmennesker.

– Spør dem direkte om å være med i tjeneste og vær åpne for at oppgaver kan løses litt utenfor de vanlige rammene, tipser hun.

– Hold kontakt med familien

Sogneprest i Strand, Martin Ivar Arnesen, er enig.

ROCKESOKK: Elise Kleven og sogneprest Martin Ivar Arnesen i Strand mener at den viktigste innsatsen for mangfold gjøres i hverdagen.

– Hold kontakt med foreldre og inviter barna med i tjeneste fra de er små. Vis at du tar dem og talentene de har på alvor, sier han.

Sognepresten berømmer Elise for det hun tilfører menigheten.

– Det er alltid et smil og et glimt i øyet når hun er med. Hun glir rett inn i fellesskapet.

– Hva krever det av menigheter å lykkes med denne type mangfold?

– Det er ikke krevende, sier Arnesen.

– Elise har alltid vært en like naturlig del av menigheten, som alle andre. Derfor er det naturlig at hun også er med i tjeneste.

Liker kirkekaffen best

Nå venter en rolig periode for Elise Kleven før hun skal være med som forsanger og kirkevert igjen over påske. Hun gleder seg, men røper at det aller beste er kirkekaffen etter gudstjenesten.

– Det er så mange hyggelige folk å prate med i kirken. Derfor liker jeg kirkekaffen. Der er pappa og jeg helt like, sier hun.

Powered by Labrador CMS