Elleve måneder med krig har tæret hardt på Israels økonomi

Den israelske økonomien har ganske raskt kommet til hektene etter tidligere «sjokk», som kortvarige kriger med Hamas og Hizbollah.

Men krigen som brøt ut 7. oktober i fjor, og som dermed snart har vart i elleve måneder, har ført til en stor belastning på økonomien.

Det er mange faktorer som spiller inn, blant annet kostnader til gjenoppbygging, kompensasjon til ofrenes familier og enormt høye militære utgifter.

Påvirker tusenvis

De pågående kampene og trusselen om at konflikten kan spre seg til hele regionen, med Iran, Hizbollah og Houthi-militsen som aktører, har en stor innvirkning på turismen. Selv om dette ikke er den største drivkraften i den israelske økonomien, har bortfallet av turister påvirket tusenvis av arbeidsplasser og småbedrifter.

– Det vanskeligste er at vi ikke vet når krigen vil ende, sier turistguiden Danieln Jacob. Familien hans lever nå på oppsparte midler.

– Hvis krigen varer et halvt år til, vet jeg ikke hvordan vi skal klare oss, legger Jacob til. Han fikk sjokk da han kom tilbake fra seks måneders militærtjeneste i vår og oppdaget at turistvirksomheten hans var fullstendig tørket inn.

Han ble tvunget til å stenge selskapet han hadde brukt to tiår på å utvikle.

Verre enn under pandemien

Antikvitetshandler Meir Sabag i Haifa forteller at det er dårligere stilt med forretningen hans nå enn under COVID-19-pandemien.

En vanlig ukedag nylig kunne også innbyggerne i Haifa registrere at den vanligvis travle havna i byen sto stille. Etter at Jemens Houthi-opprørere flere ganger har angrepet skip som passerer gjennom Suezkanalen, har mange av langdistanseskipene sluttet å bruke israelske havner. Det opplyser en havneansatt som ikke vil stå fram med navn fordi han deler intern informasjon.

Han opplyste at israelske havner har sett en nedgang på 16 prosent i skipsfarten første halvdel av året, sammenlignet med samme periode i 2023.

Store flyselskaper som blant andre Delta, United og Lufthansa har stanset sine flygninger til og fra Israel.

Det israelske informasjonsselskapet CofaceBDI rapporterer at rundt 46.000 bedrifter har stengt siden krigen startet – 75 prosent av dem småbedrifter.

Selv Jerusalems ikoniske American Colony Hotel, et populært stoppested for politikere, diplomater og kjendiser, har sagt opp arbeidere og vurderer lønnskutt, forteller Jeremy Berkovitz, som representerer eierne.

Statsminister Benjamin Netanyahu har forsøkt å berolige berørte ved å si at de økonomiske skadene bare er midlertidige.

Svekket internasjonal tillit

Men den blodigste, mest destruktive krigen man noen gang har sett mellom Israel og Hamas har ikke bare skadet tusenvis av småbedrifter, men også svekket den internasjonale tilliten til en økonomi som en gang ble beundret som kraftfull og innovativ.

Flere ledende økonomer mener at en våpenhvile er den beste måten å stoppe videre skader på.

Karnit Flug, Israels tidligere sentralbanksjef, nå visepresident for forskning ved Israel Democracy Institute, understreker at økonomien for øyeblikket lider under en enorm stor usikkerhet.

– Det er relatert til sikkerhetssituasjonen, spørsmålet om hvor lenge krigen vil vare, hva intensiteten i krigen vil være og spørsmålet om det vil bli en ytterligere eskalering, sier Flug.

Et enormt traume

Krigen brøt som kjent ut 7. oktober, da Hamas-militante rykket inn i Israel, drepte rundt 1 200 mennesker og tok 250 personer som gisler. Det skapte et enormt traume i Israel, og krav om at Hamas skulle knuses en gang for alle.

Alle forsøk på å få til våpenhviler har mislykkes, og Iran og Hizbollah har truet med å hevne de nylige drapene på militante ledere utført av Israel. Det har økt farene for en regional storkrig.

Yacov Sheinin, en israelsk økonom med mange års erfaring med å gi råd til israelske statsministre og departementer, mener at de totale kostnadene for krigen beløper seg til 120 milliarder dollar, eller 20 % av landets bruttonasjonalprodukt.

Av alle 38 medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), opplevde Israels økonomi den største nedgangen fra april til juni, rapporterte organisasjonen nylig.

Redusert vekst

Israelsk BNP var forventet å vokse 3 prosent i 2024. Nå spår Bank of Israel en vekstrate på 1,5 prosent – og det er hvis krigen ender i år.

Kredittvurderingsbyrået Fitch nedgraderte Israels rating fra A-pluss til A tidligere denne måneden. S&P og Moody’s hadde også da foretatt en lignende rating.

Nedgraderingen kan få den konsekvensen at statens lånekostnader øker.

– Etter vår mening kan krigen mot Gaza vare godt inn i 2025, advarte Fitch i sitt notat, som også trakk fram muligheten for «betydelige ekstra militære utgifter, ødeleggelse av infrastruktur og mer vedvarende skader på økonomisk aktivitet og investeringer.»

I et annet urovekkende tegn opplyste finansdepartementet tidligere denne måneden at landets underskudd de siste 12 månedene har steget til over 8 % av BNP, 1,4 prosent mer enn det departementet hadde anslått for 2024.

I 2023 var Israels budsjettunderskudd omtrent 4 prosent av BNP.

Vil holde koalisjonen samlet

De økende problemene for økonomien legger et press på den israelske regjeringen til å avslutte krigen.

For Netanyahus del virker det imidlertid som svært viktig å holde koalisjon samlet. Det finnes sterke krefter innad i regjeringen som vil – koste hva det koste vil – fortsette krigen helt til Hamas er fullstendig utslettet.

Tidligere sentralbanksjef Flug peker på at denne situasjonen er uholdbar. Han mener at koalisjonen vil måtte kutte ned på utgifter, som upopulære subsidier til ultraortodokse skoler som av den brede offentligheten oppfattes som sløsing. Disse subsidiene vil de ultrakonservative kreftene i regjeringen selvsagt beholde.

– Men offentligheten vil ha vanskelig for å akseptere det hvis regjeringen ikke viser vilje til å gi opp noen av de tingene som er kjære for dem, påpeker Flug.

Gaza er verre stilt

Om den økonomiske situasjonen i Israel er blitt vanskelig, har krigen påført Gaza helt knusende slag mot økonomien. Gaza hadde alt før krigen en ødelagt økonomi.

Nå – etter elleve måneder med krig – er 90 prosent av befolkningen fordrevet, og det store flertallet av arbeidsstyrken er blitt arbeidsledig. Kampene har drept mer enn 40.000 mennesker, ifølge palestinske helsemyndigheter i det Hamas-styrte området.

Alle banker i området har stengt, og den økonomiske aktiviteten er nærmest parkert.