– En av de største sakene Misjonssambandet har behandlet på lang tid

Lars Gaute Jøssang var til stede i 1997 da det ble vedtatt at kvinner skulle få stemmerett på generalforsamlingen.

– Saken om kvinners stemmerett var et diskusjonstema hele 90-tallet, og det var rimelig sterke brytninger. På generalforsamlingen i Stavanger la daværende generalsekretær Egil Grandhagen fram et kompromissforslag som samlet tilstrekkelig støtte. Ingen var helt fornøyde, minnes han.

– Naturlig og ønskelig med kvinner inn i toppledelsen

– Det går an å problematisere

Blant de som mente at kvinner burde få stemmerett, var det mange som tenkte at de også burde få adgang til hovedstyret, sier Jøssang til Dagen.

Motstanderne så på sin side på generalforsamlingen nærmest som en «eldsteforsamling» og mente at vedtaket var et brudd på tjenestedelingsprinsippet, som handler om at kun menn skal ha lære- og hyrdeansvar.

– Nå foreslås det strukturendringer som innebærer at kvinner kan velges inn i et sentralstyre. Hvor radikalt er det?

– Sett i forhold til opplegget som har vært, er dette temmelig radikalt. Det er en ny praksis som i tilfelle blir innført, en praksis med teologiske implikasjoner, sier historikeren.

Ifølge Jøssang er de foreslåtte strukturendringene en av de største sakene Misjonssambandet har behandlet på lang tid.

Selv mener han at det ikke er opplagt at det er mulig å skille mellom administrasjon og åndelig tilsyn, slik det legges opp til i modellen.

– Selv om denne modellen er utbredt i mange sammenhenger, er det ikke uten videre innlysende at dette lar seg gjøre. Vil ikke alltid åndelige moment og vurderinger spille inn i den vanlige driften? Samtidig kan de to «linjene» oppfattes som et viktig grep for å følge og anvende tjenestedelingsprisnippet, presiserer han.

– Et grundig og godt stykke arbeid

Ifølge Jøssang er det spenninger knyttet til modellen som hovedstyret foreslår, men det er det også med den strukturen NLM har i dag, mener han.

– En del vil for eksempel hevde at det åndelige tilsynet i dag både er flytende og utydelig, ikke minst lokalt i organisasjonen. Andre peker på at kvinnene, ut fra erfaringer, innsikter og kunnskaper, bør få en mer fremskutt plass. Så vil noen også mene at den «kirkeliggjøringen» som har funnet sted de siste årene, bør speiles i oppbyggingen av NLM i større grad.

At det skal vedtas endringer i grunnreglene, er ikke noe nytt. Men endringene som foreslås denne gangen er større og mer radikale ifølge den tidligere hovedstyrelederen. Samtidig mener han at utredningen som hovedstyret har presentert, er et grundig og godt stykke arbeid.

– Et samvittighetsspørsmål

– Her har man våget å gå ganske konkret og detaljert til verks, konstaterer han.

Jøssang understreker at kvinner har mye å bidra med.

– Usikkerheten ligger ikke der, men for mange er dette med tjenestedeling et samvittighetsspørsmål. Det handler om bibelsyn. Av og til blir det fremstilt som at de som vil stå for en mer restriktiv tjenestedeling er imot kvinner, og at de nærmest vil holde dem nede. Det mener jeg er helt feil, for oppfatningen springer ut av bibelord og en forpliktelse til å stå på det som står skrevet. At kvinner i noen tilfeller får et noe situasjonsbetinget hyrdeansvar lokalt og ute på misjonsmarken, er ikke et argument for å endre på det.

– Kommer an på begrunnelsen

– En tidligere misjonær Dagen har snakket med tror det blir vanskeligere å invitere yngre mennesker inn i aktiv deltakelse i NLM om det skulle bli et nei til ny struktur. Hva tror du?

– Det kommer an på begrunnelsen som gis. Får man fram at det er en positiv forpliktelse på Bibelen, vil det ikke nødvendigvis bli slik.

Jøssang sier at i alt kristent arbeid er det fristende å appellere til det som er «inn» i tiden.

– Ved å tilpasse seg, kan man oppnå en kortsiktig oppgang, men på sikt vil en tape på det. Om det er negativt å prøve å holde fast på Bibelen og la seg forplikte på den, har vi et problem, mener han.