Én av dem kan bli KrFs nye nestleder. Dette mener de om abort, Pride og homoterapi

På landsmøtet i april i år skal KrF velge ny nestleder.

Valgkomiteen har enda ikke kommet med sin innstilling, men i høringsrundene er det to kandidater som skiller seg ut: Ida Lindtveit Røse fra Viken og Jorunn Gleditsch Lossius fra Agder.

Flere saker skiller kandidatene, deriblant synet på abort og Pride.

Dagen har stilt nestlederkandidatene de samme spørsmålene om hva de mener om partiets fremtid, samt hvor de står i flere sentrale verdispørsmål som har vært oppe på dagsorden den siste tiden.

Ser urovekkende trender

Ida Lindtveit Røse er i dag gruppeleder for KrF på fylkestinget i Viken. Hun var KrFU-leder fra 2015–2017. I 2020 ble hun Norges yngste statsråd da hun vikarierte for Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister mens han var i tre måneders foreldrepermisjon.

– Hvorfor skal partiet velge deg som nestleder?

– Jeg stiller meg til disposisjon fordi jeg har et engasjement for partiet, og mener vi har et stort potensial. I tillegg ser jeg urovekkende trender i samfunnet som handler om økt polarisering, svekket tillit og et krassere ordskifte, og det tror jeg KrF kan være et sterkt motsvar til.

– Potensialet ligger i de store partiene

– Hvis du skal nevne tre av KrFs kjernesaker, hvilke vil det bli?

– Barn og familie, at samfunnet skal bygges nedenfra, og at vi er et verdibasert der menneskeverdet står fast.

– Hvor har KrF potensial til å hente nye velgere?

– Vi har et stort potensial, og det største potensialet ligger i de store partiene. Det er viktig å være et alternativ som folk synes det er verdt å bruke sin stemme på.

– Et parti for alle

Før landskonferansen i forrige uke lanserte partileder Olaug Bollestad en ny strategi der hun la vekt på at KrF ikke bare skal være kristelig, men også et folkeparti.

KrF med ny «folkeparti»-strategi – men avviser at partiet går bort fra de kristne kjernesakene

– Skal KrF være mest kristelig eller mest folkeparti?

– KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi skal være alt det vårt navn rommer, og vi er et parti for alle.

Vil ikke innskrenke abortloven

Røse har flere ganger uttalt støtte til selvbestemt abort inntil uke 12. Som KrFU-leder fikk Røse i 2016 gjennomslag for å akseptere dagens abortlov.

Vedtaket ble senere reversert, inntil nåværende KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland fikk ungdomspartiet med på et lignende vedtak i fjor høst.

– Bør KrF akseptere selvbestemt abort til uke 12?

– I KrF er alle enige i at livet starter ved unnfangelsen. Vi skal gjøre alt det vi kan for å verne om livet. Hele livet. Så er det ulike meninger om selvbestemt abort, og det mener jeg det skal det være rom for. Det er partiet som bestemmer partiets politikk, og som nestleder vil jeg stå på partilinjen.

– Men du vil ikke kjempe for å innskrenke dagens abortlov?

– Det er ikke en reell diskusjon i dag. Jeg mener vi skal bruke tiden og kreftene på å kjempe mot en utvidelse.

– Du står for det samme synet som du gjorde som KrFU-leder?

– Jeg har ikke endret syn.

Pride og tredje juridisk kjønn

Røse har tidligere uttrykt støtte til Pride. Hun har imidlertid ikke gått i paraden selv.

– Jeg har aldri hatt mulighet til det. Men jeg hadde heller ikke hatt noe imot å gå i Pride.

– Hvorfor kan du tenke deg å gå i Pride?

– For meg er Pride en markering for likeverd uavhengig av seksuell orientering. Det er en markering av at alle skal ha mulighet til å være den man er, og at ingen skal møte hat, trusler eller bli krenket på bakgrunn av hvem man er. Det er verdier jeg holder høyt.

– Så er jeg fullt klar over at Pride kan bety noe annet for andre. Om det å gå i Pride ville innebære å akseptere surrogati, polygami eller andre saker som organisasjonen Fri eller andre står for, så hadde det ikke vært naturlig for meg å uttrykke støtte til det. Men jeg mener vi må ha respekt for at Pride kan bety ulike ting. Jeg har også respekt for at noen selv opplever at det å gå i Pride vil være å uttrykke støtte til noe man ikke er enig i.

– Hva med et tredje juridisk kjønn, bør det innføres?

– Nei, svarer hun kontant.

Mener konverteringsterapi må reguleres

Denne våren skal Stortinget ta stilling til et forbud mot konverteringsterapi. Det skiller seg fra Solberg-regjeringens forslag fra 2021 blant annet ved at regjeringen også vil forby frivillig konverteringsterapi for voksne.

– Bør vi har et totalforbud mot konverteringsterapi?

– Det synes jeg er krevende å svare på, fordi det kommer an på hva man legger i ordet konverteringsterapi. Forslaget som ligger på bordet nå har et potensial til å gå altfor langt.

– Jeg mener at det ikke bør være mulig å begå det som noen opplever som et overgrep, eller utgjøre skade på andre mennesker. Men det må reguleres slik at vi fullt ut har trosfrihet, og mulighet til å oppsøke veiledning og hjelp.

– Du stiller deg bak Solberg-regjeringens forslag fra 2021?

– Ja.

Lossius: – Topp motivert

Jorunn Gleditsch Lossius er i dag fylkesleder i Agder KrF. I tillegg jobber hun i Mercy Ships som leder for kommunikasjon og samfunnskontakt.

Hun er i dag vararepresentant på Stortinget. Fra 2019 til 2021 møtte hun fast på Stortinget for Kjell Ingolf Ropstad mens han var i regjering.

– Hvorfor skal partiet velge deg som nestleder?

– Fordi jeg ivrer for partiet mitt, og har troen på KrFs politikk og løsninger. Jeg er topp motivert, og har erfaring både fra politikk og organisasjonsliv.

– Og så er jeg kjent som en tydelig stemme mot venstresidens overstyring av familien, trossamfunn og ideelle aktører, og at vi må løfte fram verdiene vår politikk er bygget på med stolthet, legger hun til.

– Trenger å rendyrke profilen

– Hvis du bare kan nevne tre, hva er KrFs kjernesaker?

– Oi! Det er vanskelig. Men det må bli familie, menneskeverd og et samfunn bygget nedenfra.

– Hvor har KrF potensial til å hente nye velgere?

– Vi ser at medlemmene og velgerne våre er svært verdiforankret. Menneskeverd og kristne verdispørsmål er hovedgrunner til at de velger KrF, og det er det for meg også. Vi trenger å rendyrke profilen og skape stolthet rundt den.

– Det er ikke bare i kristne miljøer at man verdsetter tydelighet i verdispørsmål. Jeg tror vi har mange stemmer å hente hos verdikonservative. Samtidig som vi alltid må tenke at vi har en helhetlig politikk som er bredere enn det som kommer ut. Vi er et parti med et bankende sosialt hjerte.

– Skal KrF være mest kristelig eller mest folkeparti?

– Vi trenger på ingen måte å tone ned det kristelige for å være folkelige. For meg er det ingen motsetning mellom de to.

Advarer mot abort-pragmatikk

Lossius har markert seg tydelig i abortdebatten i partiet. Da KrFU i fjor høst gikk inn for å akseptere dagens abortlov rykket hun ut med en advarsel om «å la pragmatikken råde i verdispørsmål».

– Bør KrF akseptere selvbestemt abort til uke 12?

– Nei, det ville være veldig uheldig. Det vil svekke oss i kampen for å styrke rettsvernet til det ufødte liv. Da tror jeg at vi vil møte oss selv i døra også i andre type menneskeverdsspørsmål, enten det er aktiv dødshjelp, bioteknologi, eller verdig eldreomsorg.

Hun advarer partiet mot å gå inn for et tilsvarende standpunkt som KrFU har landet på.

– Om KrF skulle lande på et pragmatisk synspunkt som aksepterer dagens abortlov, kunne jeg aldri med full frimodighet gå inn i en debatt om menneskeverd.

– Tror du det ermulig å få gjennomslag for å innskrenke abortloven?

– Vi er jo realistiske. Det er ikke politisk flertall for en mer restriktiv abortlov i dag. Men jeg har ingen tro på at vi vil få sterkere stemme mot utvidelse ved å akseptere abortloven.

– Fri er på kollisjonskurs med mine verdier

Lossius skiller seg fra Røse også i synet på Pride.

– Kunne du gått i Pride?

– Nei, for meg er ikke det naturlig. Mye av den ideologien som Foreningen Fri representerer er på kollisjonskurs med mine verdier og den ideologien jeg representerer.

– Men det er viktig for meg å uttrykke full solidaritet med de som har en annen legning. De skal føle seg trygg og akseptert i samfunnet. Så skal vi har takhøyde i partiet for at noen velger å gå og andre lar være, legger hun til.

– Er det problematisk at partilederen går i Pride?

– Da Olaug valgte å gå i Pride var det i lys av terrorhandlingen. Hun hadde behov for å ta avstand fra det, og det synes jeg hun har svart godt på.

Mener homoterapi-lov er unødvendig

– Bør man innføre en tredje juridisk kjønn?

– Overhodet ikke. Det finnes bare to biologiske kjønn. Vi må imidlertid gjøre noe med for trange kjønnsroller i samfunnet, og skape større aksept for mangfold.

– Bør vi ha et totalforbud mot konverteringsterapi?

– Jeg tenker at KrF som parti er imot alle påtvungne forsøk på å endre menneskers legning. Men forslaget til regjeringen er innrettet slik at selv advokatforeningen mener at det bryter med trosfriheten. Staten kan ikke regulere hva man skal snakke om eller søke forbønn for i sjelesorgrommet , eller hva foreldre kan snakke med sine barn om hjemme.

– Hva med Solberg-regjeringens forslag, som KrF var med på å fremme?

– Vi så ikke behovet for et lovforslag, og mente det var godt nok regulert i norsk lovverk.

– KrF var med på å fremme det?

– Vi måtte det som en del av regjeringen, men jeg personlig mener at intensjonen i forslaget er godt nok lovregulert per i dag.