Én av fire aktive kristne mener det er vanskelig å være kristen i Norge

Artikkelen ble først publisert i 2019 i forbindelse med Dagens undersøkelse av Kristen-Norge.

«Hvor flyttet dere fra?» fikk Ingeborg Marie Ekenes (32) spørsmål om på lekeplassen i sitt nye nabolag på Lambertseter i Oslo. «Fra Japan. Vi var misjonærer der», svarte hun. Hun merket at personen skvatt til og unngikk blikkontakt. Ekenes ble usikker og visste ikke hva hun skulle si for å bryte stillheten.

– Jeg opplevde det to ganger. Det gjorde at jeg tenkte «okei, da må jeg finne en annen måte å si det på», sier Ekenes.

Dagen kan i dag avdekke at én av fire aktive kristne mener det er vanskelig å være kristen i Norge.

Dette kommer frem i en omfattende kartlegging Dagen har gjennomført i samarbeid med SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) ved Universitetet i Bergen og analysebyrået Nordic Navigation.

I kartleggingen tok 1600 aktive kristne fra hele landet stilling til påstanden: «Jeg synes det er vanskelig å være kristen i Norge i dag». 27 prosent oppga at de var helt eller delvis enig i dette.

Over 100 av dem som synes det er vanskelig, har med egne ord kommentert hvorfor. Begrunnelser som går igjen er fordommer, frykten for å bli stemplet som dum og måten kristendom fremstilles i media.

Merkelapper

– Hvis troen blir tema i samtaler med tilfeldige folk, så har man litt følelsen av å røpe noe. Du vet at det er noe som vil skape en reaksjon, men ikke hvilken, sier Ekenes.

Hun sitter ved kjøkkenbordet i leiligheten familier flyttet inn i for tre år siden og forteller om barndommen som misjonærbarn i Japan, og senere som misjonær.

Det er ikke lett for 32-åringen å unngå at hennes kristne tro kommer opp i samtale med andre. Blikk og samtaler som brått tar slutt har gjort henne ekstra obs på hva hun sier.

– Jeg er misjonærbarn, har vært misjonær og jeg er gift med en prest, så det er mange merkelapper som man lett kan sette på meg. Jeg tror det handler mye om at folk ikke vet hva det innebærer og lurer på om du er ute etter noe eller vil dømme dem, sier hun.

Ekenes opplever at troen kan skape en avstand i møte med nye mennesker.

– Jeg kan tenke «hva foregår i hodet ditt nå? hvilke tanker og fordommer har du?». Jeg vet ikke, og det er ikke alltid jeg orker å nøste opp i det, sier hun.

Stemplet som dum

Blant dem som har svart på Dagens undersøkelse har flere også lagt igjen anonyme kommentarer med sine synspunkter. Dette er noen av dem:

«Du blir sett på som annerledes, kjedelig og litt trangsynt».

«Utfrysning»

«Oppfattes som intolerant»

«Å måtte forsvare andre kristne som har sagt eller gjort ting jeg er uenig i».

«Frykt for reaksjoner fra naboer og evt media fordi man står for klassisk kristendom, og hvilken innvirkning dette vil ha på egne barn».

«Mange fordommer, mye hat».

Skyldfølelse for korsfarerne

Ekenes kjenner seg igjen i noen av kommentarene. Hun trekker spesielt frem dette med å måtte forsvare andre kristnes synspunkter.

– Jeg har blitt holdt ansvarlig for korsfarerne, for dårlig misjonsstrategi og utrolig mye annet fælt som har blitt gjort i Jesu navn.

Den tidligere misjonæren er antropolog og har master i globale studier. Hun har også jobbet som religionslærer på en offentlig videregående skole.

32-åringen tror religion og tro kan oppleves som veldig påtrengende for noen.

– Jeg tror folk er redd du skal være innpåsliten, dømmende eller forsøke å overbevise dem om et eller annet, men religion er bare en måte å leve på.

Hun har vært på Oase, i ortodokse kirker og på katolske messer, men føler seg mest hjemme i det Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, der mannen er prest.

– Der ordet misjonær ofte stopper samtalen helt opp, opplever min mann det motsatte. Når folk hører at han er prest, snakker flere om sitt forhold til tro og kirken. Jeg tror det er fordi man med ordet prest ser for seg hva han driver med, som bryllup, begravelser og at han en person man kan prate med, sier hun.

Festhistorier

For tobarnsmoren var ikke dagen på lekeplassen første gang hun hadde fått reaksjoner på sin kristne tro. Gjennom livet har hun havnet i situasjoner som har gjort henne ukomfortabel.

– Spesielt i studietiden. Det var en tid da jeg opplevde å få mest reaksjoner. Folk fortalte sine festhistorier og forventet at jeg skulle gjøre det samme. Så hadde jeg ikke noe å fortelle, sier hun.

Lettere i Den norske kirke

Dagens kartlegging viser at verken kjønn eller hvor du bor påvirker svarene. Det gjør derimot en annen faktor: hvilket kirkesamfunn man går i.

Aktive kristne som tilhører bedehus, misjonsorganisasjoner og frikirkelige trossamfunn opplever det mest vanskelig å være menighetsaktive i Norge.

I den andre enden er aktive i Den norske kirke, som i mindre grad opplever at det vanskelig.

Terje Haram er aktiv i Den norske kirke, og jobbet som daglig leder av byarkivet i Bergen. 61-åringen er ikke overrasket over forskjellene mellom trossamfunnene.

– Jeg er gift med en pinsevenn som er aktiv i den menigheten, mens jeg er aktiv i statskirken. Etter min vurdering er det større aksept ute i samfunnet for statskirkemiljø enn det er for pinsemiljøet, sier han.

Haram tror det er langt flere religionskritikere nå enn det var for 30-40 år siden.

– Det er vokst frem en forståelse av at det man ikke kan bevise, finnes ikke. Det synes jeg er fryktelig rart. Det vil si at du ikke aksepterer noen ting som du ikke forstår, sier han.

Mer markant

Haram har også opplevd fordommer og å bli stemplet som svermerisk.

– Kritikerne er mer markant nå enn før. Men jeg har problemer med å ta det seriøst, det er kanskje fordi jeg oppfatter meg selv som en person som står sterkt på meningene mine. Det er ikke så lett å mobbe eller krenke meg, for å si det sånn, sier han til Dagen.

Han mener andelen kristne som opplever det vanskelig å være kristen i Norge er skremmende høyt.

– Hadde dette handlet om grupper som handikappede, homofile eller innvandrere, så ville det blitt slått opp stort i avisene og blitt noe politikerne måtte ta tak i og gjøre noe med. Jeg tror det er veldig vanskelig å få en sånn reaksjon i forhold til kristne.

Ekstremisme og terror

– Det å bli assosiert med en liberal folkekirke er enklere og mer i harmoni med samfunnet forøvrig, sier Pål Ketil Botvar, professor i religionssosiologi ved Universitet i Agder.

Han er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen og sier det samsvarer med annen forskning på feltet.

– Jeg tenker det er reelt. Men dette varierer jo ut ifra hva slags kristen gruppering du tilhører og hva slags kristendom du blir assosiert med, sier han.

Ifølge Botvar kan resultatene ses i sammenheng med at samfunnet har blitt liberalisert, og det å være konservativ kristen er mer uvanlig i dag.

Avstanden mellom dem og majoriteten i samfunnet har blitt større. Derfor kan de også oppleve mer diskriminering, tror professoren.

– Diskriminering er et økende problem for kristne, men det er fortsatt et større problem blant muslimer og andre minoriteter, sier han til Dagen.

Professoren sier det har pågått en tydelig sekulariseringsprosess de siste årene som trolig bare vil fortsette.

– Jo mer sekulært samfunnet er, jo mindre blir kunnskapsnivået om religion. Ordinær religiøs virksomhet som misjon assosieres med ekstremisme og terror, sier han.

Etterlyser politikk

Han mener det er viktig at myndighetene legger til rette for hvordan man skal håndtere et stadig mer polarisert samfunn.

– Vi har ikke en tydelig politikk på dette område, og jeg tror det er spenning innad i regjeringen om hvordan man skal håndtere det, sier han.

– Flere aktive kristne trekker frem medias rolle som en faktor for at det er vanskelig å være kristen. Hva tenker du om det?

– Media sin måte å fremstille religion på er generelt veldig svart-hvitt med mye fokus på ekstremisme og fundamentalisme. Det handler om konflikter og forenkling. Det slår ikke bare ut på dekningen av religion, men kan få store konsekvenser. Forskning viser at man ofte ender opp med å underbygge fordommer og misoppfatninger.

Tillagt holdninger

Tore Witsø Rafoss, forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO), synes resultatene fra undersøkelsen er veldig interessant. Han sier funnene samsvarer med KIFOs egen forskning.

– Det overrasker meg ikke at 27 prosent synes det er vanskelig. Jeg har blant annet snakket med en del unge kristne som sier det, sier han.

– Det kan være flere grunner til det, men ofte nevnes det at man blir tillagt holdninger eller må forsvare hva kristne mener om tema som likestilling, abort og homofili.

I et skap

For Ingeborg Marie Ekenes er en av utfordringene med å være kristen forventningen om at troen er en liten del av henne som hun kan lukke inn i et skap eller sette til side.

– Men troen preger hele verdensbildet mitt og kan ikke kobles av fordi noen mener det ikke passer inn. Men jeg tror det er mulig å finne en måte å kommunisere med andre på uten at man havner i en smørje

32-åringen har prøvd seg fram på forskjellige måter å svare på, fra å unngå å gi noen som helst hint om religiøs tilhørighet, til å la det først komme frem at hun har vært misjonær og tror på Jesus lengre ut i samtalen.

– Først føltes det ut som jeg prøvde å skjule noe og lurte på om jeg var litt feig, men jeg merket at samtalene utvikler seg annerledes og folk er mer åpne hvis jeg klarer å utsette å få satt de merkelappene på meg selv. Da blir det mer fokus på det vi har til felles, og vi får en mye bedre dynamikk.

Mistenkeliggjort

Filosof Henrik Syse synes samfunnet bør ta tallene fra undersøkelsen på alvor.

– Vi trenger et samfunn der vi tør å ha med oss den vi er inn i det offentlige rom. Med det mener jeg det vi står for, livssynet vårt, og det å tørre å være seg selv i samtale om det vi mener er viktig, sier Syse.

– Men da må vi samtidig lytte til hverandre og ta hverandre på alvor.

Filosofen sier at samfunnet generelt er blitt mer tolerant på en lang rekke områder ved at vi daglig utsettes for flere impulser.

– I et tolerant samfunn kan man bli mer skeptisk til det man opplever som intolerant. Det er toleransens paradoks. Det er nok dette mer konservative kristne lettere kan oppleve ved at de settes i bås og blir mistenkeliggjort. De kan regnes som intolerante og passer dermed ikke inn i det tolerante samfunnet, forklarer Syse.

Han mener man gjennom vennligsinnet og ordentlig debatt kan justere og bryne seg på hverandre.

– Isolerer man for eksempel alle konservative, religiøse uttrykk, enten de er kristne eller muslimske, opplever de menneskene det gjelder ikke engang å være en del av samfunnet rundt seg. Det tror jeg ingen vinner på. Da blir man isolert fra hverandre, lett sinte på hverandre, og det kan bli en unnskyldning for eller en alvorlig spore til konflikt, sier han.

Omsorg

På Lambertseter i Oslo er det allerede begynt å bli mørkt ute. Lekeplassen som var fylt av barn og voksne i vårsolen står nå øde i kulden.

Ingeborg Marie Ekenes pleier ikke å gå inn i diskusjoner om religion fordi hun tror man får mer ut av samtaler ansikt til ansikt.

– Jeg tror alle møter med mennesker handler om at man ønsker å bli sett, hørt, respektert og oppleve omsorg for den man er, sier hun.

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen. SUJOs målsetting er å styrke den undersøkende og kritiske journalistikken i Norge.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

----------

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

**Har du tips? Kontakt vår journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, eller kryptert på appen Signal til nummer 93894283...

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

Å vere utanfor

Mener kristne har lite å klage over