Én av fire i Barnevernet er innvandrerbarn

I overkant av hvert fjerde barn med barnevernstiltak har innvandrerbakgrunn, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne- og likestillingsdepartementet mener at mye av forklaringen handler om at «det er grupper med dårlige sosiale levekår».

– Mange kommer fra land der en har et annet syn på barneoppdragelse enn i Norge, skriver statssekretæren i en e-post til Dagen.

– Det er viktig at alle foreldre som bor i Norge vet at det for eksempel ikke er lov å slå barn i Norge og at barn har mye bedre rettigheter her enn i de fleste andre land.

– Overrepresentert

Blant innvandrere var andelen tiltak 55,4 per 1000 barn i 2016, opp fra 49,3 i 2015. Tallet er over dobbelt så stort som blant barn uten innvandringsbakgrunn, hvor andelen tiltak er 23,3 per 1000 barn.

Barn med innvandringsbakgrunn fra ikke-vestlige land utgjør den største gruppen i statistikken.

Denne gruppen utgjør 11,7 prosent av barn mellom 0 og 22 år, men står for 23,5 prosent av alle barnevernstiltakene i løpet av 2016. Andelen tiltak for var 71,8 per 1000 barn.

– Denne gruppen er overrepresentert, sier Tone Dyrhaug, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

– Det er en stor forskjell, og innvandrere har også en mye høyere andel enn de som er norskfødt med innvandrerbakgrunn, sier hun til Dagen.

Enslige mindreårige

Fra 2015 til 2016 økte antall barn med barnevernstiltak fra 53 439 til 54 620. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skriver på sin hjemmeside at økningen i barnevernstiltak har skjedd særlig blant «gutter i aldersgruppen 13 - 17 år som har innvandret fra ikke-vestlige land».

– Antallet barn med tiltak har i denne gruppa økt med 50 prosent, fra 1 300 ungdom i 2015 til over 1 900 i 2016. Dette kan forklares med at svært mange av de enslige mindreårige som kom til Norge høsten 2015, er blitt bosatt i norske kommuner i løpet av 2016.

De fleste kommuner fatter barnevernstiltak når enslige mindreårige bosettes, og disse inngår derfor i barnevernsstatistikken.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Innvandringspolitikk

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) mener det er viktig at «innvandrere blir godt integrert i det norske samfunnet og gir barna sine en god oppvekst»:

– Da må vi fortsette med en streng innvandringspolitikk, slik at det er mulig å integrere dem som kommer til landet, skriver han til Dagen.

Han sier det samtidig er viktig å spre informasjon om barns rettigheter, gjennom blant annet foreldreveiledningskurs i asylmottakene og mer undervisning om kvinner og barns rettigheter.

– Frykter Barnevernet

Innvandrerorganisasjoner og de religiøse miljøene må også bidra:

– Vi vet at det er mange innvandrere som frykter Barnevernet, og at en del tror at Barnevernets arbeid kun er omsorgsovertakelser. Det er ikke korrekt, og de fleste barnevernstiltakene til barn med innvandrerbakgrunn er hjelpetiltak i hjemmet, skriver han.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Kapasitetsproblem

På onsdag skrev Dagen at Barnvernet har kapasitetsproblemer. De fikk 491 nye ansatte i 2016, men bare 176 av disse var saksbehandlere.

– Vi får melding fra enkelte kommuner der hver kontaktperson har ansvar for 30 til 40 barn. Dette er barn i krevende omsorgssituasjoner som har behov for tett oppfølging. Vi trenger flere folk, sa Heidi Salvesen, leder for Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO), til Dagen.