En av sju nordmenn takker nei til alkohol

– Alkohol har rett og slett aldri fristet meg, forteller Kari Vignes når hun inviterer Dagen inn i stuen sin i Sandnes i Rogaland. Hun tror det kan ha med oppveksten hennes å gjøre. – Jeg har vokst opp i et bedehusmiljø, og her var det slik at om du var kristen, så smakte du ikke alkohol, forklarer hun.

Ifølge en Infact-undersøkelse som ble gjennomført for Dagen i desember, er en av sju nordmenn i myndig alder avholdsfolk. Den typiske avholdspersonen er en kvinne fra Vestlandet, over 65 år, som stemmer på Krf.

– Jeg har stemt KrF hele livet, og har aldri drukket, sier Vignes.

Det kunne ikke falle henne inn å stemme på et annet parti enn KrF.

– Nei, det kunne det ikke. De verdiene de står for, blant annet i alkoholpolitikken og familiepolitikken er viktige, sier 73-åringen.

Bekrefter tall

Kari Lossius, fagdirektør ved Bergensklinikken, kjenner rusfeltet godt etter snart 30 år i bransjen.

– Det er sånn det er. Vi regner med at 10 til 15 prosent av befolkningen er avholdsfolk, sier hun.

At det er flest avholdende over 65 år overrasker ikke Geir Scott Brunborg, seniorforsker ved avdeling for rusmiddelbruk i Folkehelseinstituttet (FHI). Instituttet har jevnlig egne undersøkelser om nordmenns alkoholvaner og flere av resultatene i Infact-målingen bekrefter tall som han sitter med.

– Den yngste gruppa har det med å drikke mest og de eldste minst, sier han med henvisning til at en av fire over 65 år takker nei til alkohol. Bare en av ti mellom 18 og 29 år er totalt avholdende.

Folk i 20-årene drikker hyppigst: annenhver mellom 18 og 29 år drikker ukentlig, mens bare en av tre eldre over 65 år sier det samme viser tall fra Infact-undersøkelsen.

Elise Nyborg Eriksen, fungerende generalsekretær i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL, tror en årsak til at flest unge drikker ukentlig kan være at de har mindre forpliktelser i hverdagen.

– Det er her vi finner studenter og andre som ikke har stiftet familie, sier hun.

– Tabu for kristne

Til Dagen sier Kari Vignes i Sandnes at hun ikke er så opptatt av alkohol fordi hun har funnet sitt ståsted. Hun er mer urolig for de unge:

– Når du ser ungdom og rusmisbruk så er det klart at jeg tenker at det må være vanskelig å vokse opp i en slik tid. Vi har jo barnebarn, og det kan nok være tøft for dem. Det er ikke bare bare å heise rent flagg, som de sier.

– Tror du presset på ungdommen er større i dag enn det var da du vokste opp?

– Ja, det tror jeg. Det var press da vi vokste opp også. I min ungdom var det tabu for kristne å drikke. Det var ingen drikking i kristne ungdomsmiljøer. Det er det jo i dag. Og det er litt rart, synes jeg. Det burde ikke ha forekommet. Men så er det jo noe som heter måtehold.

– Du mener at man som kristen bør avstå fra alkohol?

– Altså, jeg er ikke bombastisk. Det får hver enkelt finne ut av selv. Men for min del gjør jeg det. Jeg dømmer absolutt ikke andre hvis de velger å ta seg et glass rødvin. Det må de bare gjøre.

Vignes tror miljøene man vanker i betyr mye.

– Det er ingen selvfølge at man går klar, sier hun.

Urolig for de eldre

Kari Lossius i Bergensklinikken mener en må være mer bekymret for alkoholbruken blant pensjonister enn blant ungdom.

I et foredrag fra Avdeling for rusmedisin ved Universitetet i Bergen i 2015 hevdet psykologspesialist Linn-Heidi Lunde at eldres rusproblemer er underkjent, underdiagnostisert og underbehandlet. Hun påpeker at det er færre avholdende blant de eldre enn før, og at de drikker hyppigere sammenlignet med tidligere. Det har likevel ikke ført til at de i større grad drikker seg beruset, går det frem i foredraget.

Elise Nyborg Eriksen i AV-OG-TIL tror at barn som vokser opp i dag har en annen type besteforeldre enn det hun selv hadde.

– Det er et økt alkoholkonsum og folk drikker i andre sammenhenger. Før inviterte man folk over på kaffe. Nå blir et glass vin ofte satt fram. Jo flere sammenhenger en drikker i, desto mer øker totalkonsumet.

Kari Lossius er snar til å påpeke at Norge har et lavt konsum av alkohol hvis en ser på Europa under ett.

– De fleste av oss har små inntak av alkohol. Drikker vi en gang i uka, så er det lite vi konsumerer. Ulykker forårsaket av fyll går også ned. Vi lærer oss en sunnere og mer sør-europeisk måte å bruke alkohol på, tror hun.

– Aldri hjemme

Kari Vigenes i Sandnes synes det er vanskelig å si om det at hun selv velger å avstå fra alkohol kan ha noen smitteeffekt på den yngre generasjonen.

– Men vi har jo for eksempel aldri alkohol her hjemme. Det har vi aldri servert, verken til unger, venner eller slekt.

Slik var det også i barndomshjemmet hennes.

– Faren min drakk aldri da vi var i nærheten. Og det respekterer jeg ham for.

Til tross for at de unge drikker mest sammenlignet med de andre aldersgruppene i undersøkelsen, drikker ungdom generelt mindre nå enn tidligere, påpeker Kari Lossius i Bergensklinikken:

– Vi vet ikke hva det kommer av, men tipper at det har med internett og sosiale media å gjøre. Å være rusa har ikke samme valør som før, og er ikke et signal på at du er kul og tøff. Det er ikke slik lenger at du drikker for å vise at du er voksen. Ungdom er mer opptatt av å være flinke på skolen. Å røyke hasj og sigaretter «er noe tapere gjør», sier fagdirektøren.