Én av ti aktive kristne ville gått i prideparade

– Jeg vil vise min støtte til lhbtiq-personer, sier Cecilia Tønnessen Tokheim (32).

Legen og ettbarnsmoren har en regnbuesløyfe på jakkeslaget. Midt på er Metodistkirkens logo med kors og flamme. Sløyfen stammer fra fjorårets prideparade da kirkesamfunnet for første gang stilte i toget med en egen avdeling på rundt 15 personer.

– Det krasjet med årskonferansen, men det var rundt 30 som var med der som kunne tenkt seg å gå, sier Tokheim.

I år skulle de samle enda flere, men på grunn av koronakrisen blir det bare digitale tog denne måneden.

Kartlegging

Som kvinne fra Oslo med mer enn fem års utdanning er Tokheim en typisk representant for aktive kristne som sier ja til å gå i tog. Det viser Dagens kartlegging av gudstjenesteaktive nordmenn i Den norske kirke, frikirker og lavkirkelige organisasjoner.

Tokheim er blant de 12 prosentene som svarer ja på spørsmålet «Ville du gått i prideparaden dersom den var neste uke i nærheten av der de bor?».

77,4 prosent sier nei, mens 10,6 prosent er usikre på om de ville deltatt i paraden.

Skepsisen er størst blant dem som går i lavkirkelige bedehusmiljø og blant pinsevenner.

Mens hver femte Den norske kirke-gjenger er positivt innstilt. Høyest andel som svarer ja er det hos metodistene og baptistene.

Overrasket over tallene

Andelen som vil delta er overraskende høyt for Ingvild Endestad, leder for Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold som arrangerer Pride-paraden i de store byene og på noen mindre steder.

– Om man ser på hvor mange som går i paraden ellers, er det en høy andel aktive kristne som svarer ja, sier hun.

Dersom en ser på SSBs befolkningstall i Oslo og Bergen i 2019 opp mot antall deltakere i paradene der i fjor, var henholdsvis 7 og 9,5 prosent av befolkningen som deltok i hver by.

Også religionsforsker og professor Pål Ketil Botvar ved Universitetet i Agder synes det er en god andel.

– Jeg synes ikke 12 prosent er så veldig lite. Dette er ikke snakk om holdninger, men om praksis. Det er nok litt terskel for å gå i denne paraden, og om man kan gå god for ulike paroler og selve arrangørene. Man kan lett bli plassert i en bestemt bås, sier Botvar.

Det kan også være at man sier ja, men ikke faktisk hadde stilt opp likevel, påpeker han.

– Det er generelt ikke så mange som deltar i demonstrasjoner og markeringer, sier professoren.

Holdninger

I Dagens kartlegging har utvalget på 1.601 respondenter også fått spørsmål om hva de mener om at lesbiske og homofile kan adoptere barn eller gifte seg i kirken.

Seks av ti er delvis eller helt uenige i begge deler. Mange sier også at de unngår å diskutere homofili. Dagen omtalte disse funnene i april.

Det er altså flere som er positive til likekjønnedes rettigheter enn dem som vil gå i paraden.

Selve spørsmålet om deltakelse i Pride-toget sier ikke så mye om holdninger til homofili i seg selv, påpeker Botvar.

Han skulle gjerne sett en tilsvarende undersøkelse om Pride-deltakelse fra befolkningen generelt for å ha noe å sammenligne med.

Han tipper det er en høyere andel paradedeltakere i resten av befolkningen.

Kristne tilpasser seg

Religionsundersøkelsen som utføres hvert tiende år fra 1991 viser at flere og flere som går til gudstjeneste minst en gang i måneden aksepterer homofili og deres rettigheter, ifølge Botvar.

– De tilpasser seg i stor grad trendene i samfunnet, men det er likevel en klar avstand til befolkningen generelt som holder seg over tid. Det er ganske fascinerende, og gjelder også samboerskap og andre moralske spørsmål, sier professoren.

Geografiske skiller er også noe som går igjen i ulike undersøkelser og i Dagens kartlegging: Det er mer liberalt på Østlandet og i Nord-Norge enn på Sør- og Vestlandet.

– Dette tyder på at undersøkelsen fanger opp faktiske forskjeller i befolkningen, sier Botvar.

KrF-velgere negative

Når det gjelder spørsmålet om å gå i pridetog har imidlertid utdanningsnivå mindre å si for hva man mener om saken. Kun blant dem med minst fem års utdanning er det noen flere som sier ja enn resten.

Ser man på hvilke parti respondentene stemte på i fjorårets kommunevalg, står nei-siden sterkt i alle partier. Ja-andelen er høyest blant velgerne som stemte på SV, Venstre og MDG.

Ni av ti KrF-, PDK- eller Frp-velgere sier nei. Det er også mange som er skeptiske blant dem som stemmer på Høyre og Senter- partiet.

Med forbehold om at kartleggingen kan ha feilkilder, synes Botvar det er interessant å se at metodister og baptister er mest villige til å gå i pridetog.

– Undersøkelsen får tydeligere fram enn tidligere at det er en stor variasjon på tvers av kirkesamfunn og trosretninger, sier professoren.

– Sexfiksert og skremmende

Tokheim kjenner mange metodister som er enig med henne, men som ikke ville gått i pridetog som arrangeres av foreningen Fri. Oslokvinnen tror mange kan føle seg utrygge på hva man støtter ved å delta - om man går god for for eksempel polygami.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det også er mye spesielt i toget - folk i lær, halvnakne, glitter over alt og folk som danser på måter man ikke selv ville valgt.

For henne er det likevel viktigere å vise sin støtte enn at folk kan ta henne til inntekt for alt arrangørene står for.

– Jeg vet hvorfor jeg går der. Så må de andre gjerne vifte med dildoer om de vil, sier hun.

Intern strid

Hun mener det er «idiotisk» at homofile og lesbiske blir undertrykt i det norske samfunnet. Hun peker på at «homo» fortsatt er et skjellsord og at homofile kan bli utsatt for vold om de holder hverandre i hendene på byen.

Som kirkegjenger opplever hun det også vanskelig å tilhøre en gruppe som etter hennes mening utsetter homofile for diskriminering.

– Derfor er det viktig at jeg som tilhører kirken viser at jeg synes det må forandre seg, sier Tokheim.

Samtidig er hun glad for at det i den interne striden om homofile i Metodistkirken nasjonalt og internasjonalt ikke nødvendigvis er slik at synet på homofili henger sammen med «hvor kristen» man er.

– Det handler ikke om at vi tar Bibelen mindre seriøst, men at det er to meninger om dette i alle lagene av kirken, sier hun.

Tar avstand fra hatytringer

Tilsynsmann Bertil Andersson i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) er blant dem som ikke går i prideparader. DELK har svært lav representasjon i utvalget som er lagt til grunn for Dagens kartlegging, men er et av flere frikirkelige kirkesamfunn som har en konservativ teologi på samlivsetikken.

– Pride-festivalens bakenforliggende ideologi stemmer ikke overens med en klassisk forståelse av Bibelen. Det handler ikke bare om støtte til enkeltmennesker som opplever å være homofile, men inkluderer også et annet syn på ekteskapet og kjønn, sier Andersson.

Han tar sterk avstand fra hatytringer og vold mot homofile, samtidig mener han at kristne bør ha rett og plikt til å snakke om hva Bibelen sier om homofilt samliv.

Videre er tilsynsmannen kritisk til at stadig flere i KrFU og KrF tar til orde for å bli med i Pride-toget.

Opptatt av å lytte

– Et parti basert på kristne verdier burde løfte fram det tradisjonelle ekteskapsbegrepet som vi ønsker skal gjelde i Norge, sier Andersson.

Han vedgår at homofilt samliv er et utfordrende tema også i DELK, og tror ikke det er et tema som blir preket om ofte.

– Man opplever det vanskelig å finne den rette måten å snakke om det på. Det er et ønske om å ta opp tematikken, og det kan være bedre å ta det opp i temabasert undervisning og ikke hovedprekenen på søndager.

Når personer med homofile følelser oppsøker ham for samtale, er Andersson mest opptatt av å lytte.

– Er de interessert i å vite hva Bibelen egentlig sier om dette, er det min oppgave å veilede videre.

Konservativ i toget

– Går det an å være konservativ kristen og gå i Pride-tog, Endestad?

– Ja, men det er ikke et tog uten mening. Du må stå opp for å ønske et mangfoldig samfunn med likeverd og like rettigheter. Det er grunntanken. Men det er klart det er ulike syn i paraden ellers, og heldigvis også ulike meninger i mange spørsmål blant homofile, lesbiske og transpersoner.

– Hva er et mangfoldig samfunn?

– Et samfunn der det er plass til ulike mennesker med ulik bakgrunn, tro, familier, hudfarger og utgangspunkt, og hvor alle får lik tilgang til rettigheter, likeverd og respekt, sier Endestad.

Tokheim tror det sakte, men sikkert vil bli enklere å være homofil kristen både i det norske samfunnet og de ulike kirke-samfunnene.

– Jeg håper og tror det. Hvor lang tid det vil ta, er et godt spørsmål, sier hun.

------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

Mange kristne er i mot homofil vigsel, men vil ikke snakke om det

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge