En av tre kirkeaktive støtter dagens abortlov

Et rødt skjerf henger rundt halsen til Kristin Skjøtskift. Hun står foran Stortinget med et par tusen kvinner og menn og protesterer en oktoberdag i 2018.

«Forsvar abortloven» står det på en plakat, «Erna og KrF ut av livmoren!» på en annen.

– Jeg er oppgitt over at vi må kjempe for det generasjoner har kjempet for før oss, sier den kristne trønderen.

Kontrasten er stor til 70-tallet der motstand mot abortloven var den store kampsaken for hele bredden av Kristen-Norge.

Over 600.000 skrev under på et opprop mot loven i 1974. Biskopene i Den norske kirke støttet motstanden.

Dramatisk endring

Selvbestemt abort ble likevel vedtatt, og støtten til loven økte dramatisk i befolkningen det samme tiåret.

Etter hvert stilnet også brede, kristne engasjementet i årene som fulgte.

Også stadig flere kirkeaktive mente at abort aldri bør være forbudt, ifølge valgundersøkelser ved Institutt for samfunnsforskning.

Abortloven forble stort sett urørt, helt til statsminister Erna Solberg (H) høsten 2018 lovet KrF å vurdere et par endringer hvis partiet ble med i regjering.

Kvinnebevegelsen protesterte flere ganger utenfor Stortinget. Blant dem var også kristne som Skjøtskift.

Hun går jevnlig i Paulus og Sofienberg kirke i Oslo, der hun er nestleder i menighetsrådet, og har representert Åpen Folkekirke på Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste organ.

Færre motstandere

Hun er ikke alene. Stemningen blant kirkeaktive i Kristen-Norge har snudd:

En av tre som går jevnlig til gudstjeneste, støtter dagens abortlov. Det viser en kartlegging Dagen har gjort blant aktive kristne i Norge.

Nesten halvparten svarer et klart «nei» til om de støtter loven. Samtidig er mange usikre.

En av tre synes også det er vanskelig å ta et klart standpunkt om selvbestemt abort, noe nesten to av tre er helt eller delvis uenig i.

– Det er interessant hvordan abortsaken har gått fra å være sentral til noe mer perifert i Den norske kirke. Nå er det blitt en ikke-sak, sier Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han peker på at Bjørgvin-biskop Per Lønning gikk i protest mot abortloven i 1975, og at prest Børre Knudsen ble en aktiv abortmotstander i tiårene etterpå.

– Du finner ikke biskoper som fordømmer abortloven på samme måte, sier Endsjø.

– Solidaritetsspørsmål

Lørdag var det seks måneder siden en av lovendringene Skjøtskift demonstrerte mot i 2018, trådte i kraft.

Gravide som ønsker å ta abort på en frisk tvilling, må nå møte i nemnd først. Motdemonstrantene mener dette er en innsnevring i selve retten til selvbestemt abort.

– Det er også et solidaritetsspørsmål for min del, sier den kristne trønderen og peker ut over Norges grenser, til land der det å bli gravid «er noe av det farligste som kan skje».

– Det er ikke slik at om du forbyr abort, så slutter folk å ta abort. Så det er opplagt at vi må lage best mulige rammer, understreker Skjøtskift.

– Skal ikke påtvinges

Det er Anne Helene Hauge (27) fra Bergen enig i. Hun er aktiv i Kampen kirke i Oslo, har en mastergrad i lingvistikk og utdanner seg til lærer.

Hun mener retten til abort handler om frihet og selvbestemmelse.

– Det å være gravid kan være smertefullt og til dels farlig og risikofylt. Det er ikke en tilstand jeg synes at noen skal påtvinges, sier hun.

Samtidig understreker hun at selvbestemmelse også innebærer muligheten til å beholde barnet.

– Man skal ikke møtes med «hvorfor vil du utsette velferdsstaten for det», eller «hvordan kunne du ta et sånt valg», sier Hauge.

Nasjonale tall

Mens kvinnenes syn skiller seg markant fra aktive kristnes syn for noen tiår siden, er de på linje med befolkningen generelt, ifølge valgundersøkelsen til Institutt for samfunnsforskning fra 2017:

• Tre av fire (75 prosent) støtter selvbestemt abort.

• 9 prosent mener abort bør tillates «hvis kvinnen på grunn av personlige forhold har meget vanskelig for å ta seg av et barn».

• 12 prosent er for abort kun dersom kvinnens liv eller helse er i fare.

• Mindre enn to prosent er mot abort i alle tilfeller.

Abortmotstanden

Mens prestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa markerte seg som de mest høylytte abortmotstanderne på 80-90-tallet, har kampen de siste årene dempet seg og tatt en ny form:

Livsvernorganisasjonen Menneskeverd reiser rundt til skoler og driver med holdningskampanjer.

Målet er et samfunn som ikke ser på abort som en løsning på uønskede graviditeter, og på sikt en streng lov som kun åpner for abort i spesielle tilfeller, som voldtekt og incest.

Dette vil de kombinere med gode økonomiske ordninger for foreldre.

Informasjonsansvarlig Maria Selbekk tror at aktive kristne som støtter abortloven gjør det som et kompromiss.

– Det er ikke politisk vilje til å endre abortloven eller gjøre den strengere. Kanskje tenker man på hva som er realistisk, sier hun.

Selv møter hun mye skepsis når hun deltar i samfunnsdebatten for Menneskeverd. I kristne sammenhenger blir hun derimot møtt med støtte og begeistring.

– Folk takker oss for at vi står opp for det vi gjør. Kanskje de ikke tør eller har anledning selv, sier Selbekk.

Flere funn

Skjøtskift og Hauge tror det også er mange kristne som ikke våger si høyt at de støtter abortloven.

– Det kan være en skummel debatt å gå inn i. Det er lettere å si det du tenker er riktig i ditt miljø, sier Skjøtskift.

De to er typiske for gudstjenesteaktive som støtter abortloven:

For det første er de medlemmer av Den norske kirke, det eneste kirkesamfunnet der halvparten av de spurte sier de støtter abortloven som gir selvbestemt abort ut 12. svangerskapsuke.

I nesten alle de andre store frikirkelige samfunnene og misjonsorganisasjonene er abortmotstanderne i flertall.

For det andre har Hauge og Skjøtskift høyere utdanning. Kartleggingen viser at jo høyere utdanning man har, jo mer positiv er man til selvbestemt abort innen utgangen av uke 12.

For det tredje bor de i Oslo, som skiller seg ut fra andre byer, tettsteder og bygder i andel aktive kristne som er positiv til abortloven.

Endring i folkekirken

Dagens funn stemmer med annen forskning på holdninger i verdispørsmål, ifølge Endsjø.

– Fordi Oslo i større grad er en innflytterby, står folk friere i forhold til familie og religiøse, og blir mer liberale, sier han.

Videre viser professoren til at kirkeaktive i Den norske kirke mer enn andre kirkesamfunn speiler hva folk flest generelt mener.

Samtidig følger også de andre kirkesamfunnene litt etter og reviderer standpunkt i verdispørsmål, påpeker han.

Endsjø tror det er vanskelig å være for abortloven i frikirker og på bedehus.

– Jeg har ikke sett noen ledere som har gått inn for abortloven.

– Riktig utvikling

Borg-biskop Atle Sommerfeldt er konstituert preses i bispemøtet i Den norske kirken fram til Olav Fykse Tveit blir ordinert i april.

Han er blant dem som har snudd i synet på abortloven siden 70-tallet.

– Det er vel flere enn meg som har sett at nåværende abortlov har noen helt vesentlige kvaliteter. De siste 50 årene har vist at kvinnen er en god beskytter av fosterets menneskeverd og verdi, utdyper han.

For et år siden beklaget bispemøtet i en uttalelse at kirken «gjennom historien (har) vist manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter».

De slo også fast at et «samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang», noe mange tolket langt på vei som en støtte til dagens abortlov.

Sommerfeldt avviser dette og understreker at biskopene har ulikt syn på abortloven.

– Det vi sier er at spørsmålet om abort ikke må begrenses til en diskusjon om lovgivningen. Globalt ser vi at samfunn uten lovlig tilgang til abort i en eller annen form fører til mye ulykke, sier han.

– Kompromiss

Skjøtskift og Hauge mener det er fullt mulig å være for loven om selvbestemt abort og samtidig være mot å ta abort selv.

De ser loven som det beste kompromisset man kan komme fram til med så harde fronter som det er i norsk politikk.

– Jeg er skeptisk til å snakke om tro og abortlov på samme tid. For meg handler det om at vi er skapt frie og med fri vilje. Om man ikke kan bestemme over egen kropp, er den frie viljen ikke noe verdt, sier Hauge.

Abortlovmotstanderes argument om at fosteret ikke er en del av kvinnens kropp, sukker de litt oppgitt av.

– Du kan si at det er en kropp, men det er ikke en selvstendig kropp. Den er avhengig av å være inni der, sier Hauge.

– Når tenker dere at menneskeverdet begynner?

– Jeg tenker at menneskeverdet er der fra starten av, men er ikke interessert i å gradere om barn eller mor er mer verdt, sier Skjøtskift.

– Jeg tenker at mennesker som er født er min førsteprioritet, sier Hauge.

Det beste motargumentet

– Organisasjonen Menneskeverd mener at menneskelivet begynner ved befruktningen?

– Jeg synes ikke det er så relevant. Selv om jeg går med på at det er et menneskeliv, synes jeg ikke du har en forpliktelse til å la et menneske vokse inni deg og trenge seg ut etter ni måneder. Det går ut over forpliktelsen du har til andre mennesker, sier Hauge.

– Hva synes dere er det beste motargumentet fra abortmotstandere?

– Argumentet om at abort er å ta liv. Det er selvfølgelig krevende å ta stilling til selv om jeg mener man bør få bestemme selv. Jeg kan få inntrykk av at folk antar jeg synes abort er uproblematisk, og det synes jeg er vanskelig. Jeg tror aldri abort er et lett valg, sier Skjøtskift.

----------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

Uhellig geistlig allianse