En bærekraftig innvandringspolitikk
Bølgene med flyktninger som skyller mot Europas kyster, fremstår som en unntakstilstand. Men det er på ingen måte gitt at folkestrømmen vil stoppe. Vi må ta høyde for at det kan bli en normaltilstand.
I gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv tok professor Janne Haaland Matlary oppgjør med det hun kaller det absolutte tabu i norsk politikk:
Å sette en grense for hvor mange mennesker vi kan ta imot.
Annonse
Den samme vegringen ser hun i Sverige og Tyskland. Politikere er ikke villige til å sette en grense. De skyver ubehaget foran seg.
Matlary mener det er meget uansvarlig og kortsiktig. Hvis vi ikke makter å integrere dem som kommer - slik at de identifiserer seg med sitt nye samfunn og kommer i jobb - går dette ut over statens kulturelle, økonomiske og politiske bærekraft.
«Sveriges dager som humanitær stormakt er talte», erklærte Kristeligt Dagblad samme dag.
Den danske avisen konstaterte at flyktningkrisens virkelighet er gått opp for svenske politikere. Man ser tegn til at de nærmer seg den danske linjen - som tidligere er blitt kraftig kritisert av Søta bror. Det massive presset som den strie strømmen av flyktninger og asylsøkere forårsaker, tvinger dem til å tenke nytt.
Mange ønsker å vise hjertelag mot mennesker som kommer hit. Det er bra. Men her står vi overfor utfordringer som også må møtes med tankekraft.
Det som kjennes godt på kort sikt, kan komme til å gjøre vondt på lang sikt - både for oss og dem vi ønsker å hjelpe.
Svenske politikere er blitt tatt på sengen, mener politisk analytiker Göran Eriksson i Svenska Dagbladet. Nå sliter man med å finne senger nok, kostnadene sprenger rammene man hadde forestilt seg, og svenskene er bekymret for at hele velferdssystemet kan rakne i sømmene.
Virkeligheten har overrumplet politikerne, sier professor Jonas Hinnfors ved Göteborgs Universität til Kristeligt Dagblad.
Annonse
Det er nærliggende å sitere den amerikansk-britiske dikteren T. S. Eliot: «Mennesker orker ikke særlig mye virkelighet på en gang».
Virkeligheten er ofte både brutal og ubarmhjertig, men det nytter ikke å benekte den.
Svenske myndigheter har anslått at det vil komme opp mot 190.000 asylsøkere før utgangen av 2015. Ingen vet sikkert om tallet kommer til å stemme ved årets slutt. Men alle kan innstille seg på at det ikke stopper der. Lite tyder på at strømmen vil avta i 2016.
Mennesker har til alle tider ønsket seg et best mulig liv. Det er naturlig. Finnes det muligheter til å realisere dette et annet sted enn der vi bor, er mange av oss villige til å flytte både langt og lenger enn langt. Det er ikke tilfeldig at det i dag finnes nesten like mange norskamerikanere som det finnes nordmenn.
Ansvaret for å sette grenser for innvandring hviler ikke på mennesker som ser etter muligheter. Kravene som må stilles til dem, er å være ærlige, ansvarlige og lovlydige. Men et lands politikere må sette en grense for hvor mange det er mulig å ta imot på en god måte, og hvilke kriterier de må oppfylle som skal få komme inn. Her trengs det ikke bare varme hjerter, men også kalde hoder - som tenker langsiktig.
Europa er for mange en livbåt. Verken vi eller de er tjent med at den går under.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Annonse
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
