- En betydelig grad av omsorgssvikt

- Jeg synes dette er vanskelig. Jeg er generalsekretær, men også far til fire. Dette skulle aldri ha skjedd, sa Ola Tulluan i Norsk Luthersk Misjonsamband (NLM). Det var ikke bare han som måtte svelge unna en klump i halsen da han sammen med generalsekretær Kjetil Aano i Det Norske Misjonselskap (NMS), beklaget den oppveksten internatsystemet medførte for mange. De nær 500 misjonærbarna i salen fikk høre fremleggingen av en rapport som avdekket en utfordrende oppvekst for mange misjonærbarn, men at mange også setter pris på oppveksten ute.

God svarprosent

IRIS i Stavanger står bak rapporten på oppdrag fra de to organisasjonene. Svarprosenten er 60, noe som gir et godt statistisk grunnlag. 1.500 svar fra misjonærbarna er kommet inn, alderen spenner fra 18 til 97 år. Det er en omfattende rapport og det var særlig knyttet spenning til oppveksten for internatbarna. 60 prosent opplevde ikke negative reaksjoner ved å bo på internat. 25 prosent opplevde det svært negativt. Forskerne viste at det utviklet seg en barnekultur, hvor barna i stor grad ble hverandres omsorgspersoner, til trøst og støtte. 44 prosent av barna mellom 5 og 10 år hadde kontakt med foreldrene kun èn til tre ganger i året. Over ti år er prosenten 28. Undersøkelsen viser at oppveksten på internat gav flere helseproblemer, mer mobbing, flere seksuelle overgrep, dårligere integrering i Norge, større behov for hjelp for psykiske plager og høyere andel sosialhjelpsøkere enn barna som bodde hos foreldrene under misjonsoppveksten. Nær 30 prosent sier de opplevde mobbing på skolen. IRIS peker på at dette er en høy prosent sammenlignet med norske skoler i dag. Syv prosent sier at de har vært utsatt for seksuelle overgrep, to prosent svarer på dette spørsmålet at «de ikke husker», mens 41 prosent ikke har svart. Svært få fikk hjelp i forbindelse med krenkelsene. I tidsperioden 1950 til 2000 var det jevn forekomst av krenkelser. Etter 2000 var det svært få. Samtidig svarer et flertall at miljøet på skolene var godt, de hadde mange venner og mange ser på oppveksten som viktig for eget yrkesliv som voksne.

Balanse

Kjetil Aano mener alles personlige historie er viktig og at alle må kjenne seg igjen i undersøkelsen.
- Hos de fleste finnes det nyanser, dette kan ikke deles i to grupper. Vi som organisasjoner vil likevel erkjenne at det systemet vi hadde ikke var rett. Vi vil beklage det som skjedde, sa han.
Også Tulluan vil markere et oppgjør med systemet. NMS har avviklet sine internat. NLM har ikke internat for de minste. Når barna blir eldre kan foreldrene velge. Også kallstanken må skjerpes.
- Kallet til arbeid i Guds rike står ved lag, og vi vil legge til rette for dem som ønsker en slik tjeneste. Men kallet til misjon skal aldri settes over foreldrekallet. Det har blitt gjort, og vi beklager en slik formidling av kallet. Barna er det kjæreste vi har og vi sviktet i å legge til rette for de som reiser ut. Smerten som er påført er en konsekvens av ordninger som ikke ivaretok barnas behov, sa Tulluan til misjonærbarna i salen.

Konsekvens

Allerede nå jobber fagmiljøene i organisajonene med hvordan forkynne kallet. I løpet av våren 2010 vil det blir regionale grupper for videre oppfølging av undersøkelsen. Organisasjonene vil også gi bistand til dem som vil søke økonomisk støtte gjennom rettferdsvederlagsordningen.