En bok som gir pusteproblemer
Betzy Rosenberg levde i en slags sikkerhet, men med intens spenning og utrygghet samtidig. Folk fra Rinnan-banden holdt til i en nabohytte cirka hundre meter unna.
Anmeldt bok:
Lena Lindahl
Annonse
Jenta i veggen
I skjul for nazistene
Cappelen Damm 2018, innbundet, 221 sider
-------
En bok som gir leseren pusteproblemer – nesten som Betzy opplevde det, da hun gang på gang måtte krype inn i skjulestedet i veggen som kjæresten Arne Haugrønning hadde laget til henne. Det var 120 cm høyt, og med en gulvflate på 50 x 65 cm.
Ingen måtte vite om at han holdt jødiske Betzy Rosenberg (født 1919) skjult der. Da var hennes liv i fare – og hans.
Nære på
Det var nære på flere ganger. Ikke minst fordi ett og annet besøk i hytta varte så lenge at det gikk tomt for oksygen inne i skjulestedet, og Betzy besvimte.
Annonse
Et par ganger kom det besøk så brått at hun ikke rakk å komme seg på plass inne i veggen. En gang motstod hun og Arne fristelsen til at hun fikk være med ut litt, i robåt på fjorden. Det holdt på å gå veldig galt!
Gikk til grunne
Det er en dramatisk familiekrønike Lena Lindahl ruller ut for oss. Trondheim rommet mange jøder. De kom i stor fare under andre verdenskrigen. Og de aller fleste gikk også til grunne, hvis de ikke flyktet til Sverige eller andre sikre plasser mens det enda var mulighet til det.
Så godt som hele Betzys familie endte sine liv i dødsleirene. Betzy hadde flaks, i og med at politiet hadde litt surr i listene sine. De blandet henne med en annen jødisk kvinne som ikke levde lenger.
Dermed tok de henne ikke med seg, fordi hun ikke stod på listen. Men etter denne episoden sent på høsten 1942, forstod hun at hun måtte i sikkerhet. Kjæresten og vennen Arne ble redningen, i hytta på Byneset.
Historien om Jenta i veggen Les historien om Betzy Rosenberg her: https://bit.ly/2v2CdIwPosted by Dagen on Tuesday, April 10, 2018
En slags sikkerhet
Det ble lange måneder og år – i en slags sikkerhet, men intens spenning og utrygghet samtidig. Dette ble forverret ved at folk fra Rinnan-banden av og til holdt til i en nabohytte cirka hundre meter unna!
Annonse
For det var noen ganske få som visste at Betzy ble holdt skjult. Blant annet et par barn på nabogården. Hvor lett ville det ikke være for dem å ufrivillig forsnakke seg?
Traumatisert
Gleden som folk flest opplevde i maidagene 1945, ble ikke hennes glede. Det var vanskelig å ta seg inn i byen igjen og se de kjente stedene; der hun hadde levd livet noenlunde lykkelig i godt og vel tjue år. Det meste var forandret. Hun hadde blitt ribbet og robbet på kropp og sjel.
Betzy levde mye isolert. Hun og Arne fikk ingen barn. Boken antyder forsiktig at hun var nokså traumatisert og led av en form for forfølgelsesredsel hele livet. Blant annet ble det funnet en lekepistol i nattbordet etter henne. I hytta på Byneset oppbevarte hun og Arne en ekte pistol.
De hadde bestemt seg for å bruke den på ordentlig, hvis nazistene overrumplet dem. Arne skulle først skyte Betzy, så seg selv. Det ville være en mindre pinefull måte å forlate livet på enn å risikere tortur, lemlestelse og død.
Slik gikk det ikke. De fikk et rimelig langt liv sammen. Han døde i 1985, 87 år gammel. Hun levde til 2004, og var 84 år da hun gikk bort. Begge er gravlagt i Trondheim; han på Tilfredshet gravlund, og hun på den jødiske gravlunden på Lademoen.
Nazikontrollerte
Parallelt med dramaet i hytten på Byneset, tar forfatteren med noen glimt om hvordan krigens gang er, både i Norge og i Europa. Mesteparten av dette er kjent stoff nå. Men de to i hytta – og folk flest – visste lite og ingenting om hva som foregikk.
Annonse
Mediene var stort sett nazikontrollerte, og vinklet alle nyheter, store og små, slik at det skulle se ut som om nazi-Tyskland hele tiden var på fremgang! Også når det var åpenbart for alle at det var kort tid igjen før skrekkveldet brøt sammen.
Stor takk til forfatter og forlag, og alle medvirkende personer og instanser for at denne familiehistorien nå er blitt kjent!
