En hånd på plogen
«Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike» (Luk 9, 62).
De fleste av oss har sett bilder av en bonde som holder i en plog, og denne trekkes av en hest, en okse eller et esel. Slike bilder representerer noe av det eldste i mange kulturer. Såmannen eller plogmannen var de som la grunnlaget for familiens og lokalsamfunnets overlevelse.
Mange har tenkt at da Hans Nielsen Hauge fikk sin kallsopplevelse, drev han på med pløying. Antakelsen er ikke urimelig, men Hauge selv har bare fortalt at han arbeidet på jordet og nynnet på en salme.
Ordet «plog» forekommer bare en gang i evangeliene, og det er når Jesus sier: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike» (Luk 9, 62).
Overført på det praktiske liv, skal det å se seg tilbake mens man går bak plogen fort kunne føre til at fura man pløyer får en knekk. Den som legger sin hånd på plogen må ha målet klart for seg. Se framover, ikke bakover.