- En lang og vanskelig prosess
Livets Ords grunnleggere - Ulf og Birgitta Ekman - har bestemt seg for å bli katolikker og opptas i Den katolske kirke. - Kristus selv ledet dem til valget, sa paret under søndagens gudstjeneste i Uppsala.
I lang tid har det vært snakk om Ulf Ekmans tilnærming til Den katolske kirke.
I femten år har han pekt på behovet for enhet, ikke minst med de historiske kirkene, noe som har vært foranledningen til både samtaler og spekulasjoner.
Annonse
Da sønnen - Benjamin Ekman - valgte å konvertere forrige høst, fikk diskusjonen ny fart. Kom Ulf og Birgitta Ekman til å gå samme vei? Og svaret på det spørsmålet er ja.
Nøyaktig når det kommer til å skje, vil de holde for seg selv, men det blir «en gang i løpet av våren».
Ulf og Birgitta forklarer til Världen i dag at deres egen og sønnen Benjamins valg er uavhengige av hverandre. Og at de ble overrasket da sønnen fortalte om sin avgjørelse.
-Vi trodde lenge at han kanskje skulle bli en del av den ortodokse kirke, for han har vært interessert i og likt den kirken. Men så ringte han oss en dag i høst og fortalte at han hadde bestemt seg for å bli katolikk. Da ble vi faktisk overrasket, forteller Birgitta, men legger til at de er glade for at sønnen har funnet et åndelig hjem i Lund.
Bestemte seg i høst
I løpet av høsten bestemte Ulf og Birgitta seg for å bli opptatt i Den katolske kirke. Selv om avgjørelsen er ny, har prosessen vært lang, forteller de.
-Vi har bedt, tenkt, forsket, undersøkt og spurt Herren i lang tid, sier Ulf.
-Ja, det er en prosess som har pågått helt siden tusenårsskiftet, forteller Birgitta.
Annonse
Lengselen etter enhet går ennå lenger tilbake i tid. Ulf knytter det til en hendelse på slutten av 70-tallet, da han satt på en lunsjrestaurant med en studiekamerat og plutselig begynte å gråte.
-Jeg fikk et øyeblikks opplevelse av hvordan Jesus opplever at hans kirke er splittet. Det var som et glimt, hvor jeg fikk se at dette ikke behager Gud og at Jesus sørger over dette.
Opplevelsen på lunsjrestauranten forsvant siden fra minnet, men har kommet tilbake igjen de siste ti årene, forteller han. I den prosessen som nå har funnet sted, har oppdagelsen av enhet vært svært sentral.
Ønske om enhet
Ulf Ekman tar fram sin bibel og leser et vers fra Johannes 11,52, der apostelen Johannes skriver: «Ja, han (Jesus) skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.»
-I selve evangeliets kjerne ligger fellesskapet og foreningen. Vi bruker iblant evangeliet for å splitte mennesker, og det har jeg også vært skyldig i. Vi gjør det kanskje ikke av ond vilje, men fordi vi lever i en svært splittet verden. Men jeg mener det ligger veldig sterkt på Guds hjerte at vi forenes. Jesus døde for nettopp dette.
I begynnelsen av Livets Ords historie, kom Ulf Ekman iblant med kritikk mot Den katolske kirke, og menigheten ba blant annet imot at paven skulle komme på besøk til Uppsala.
-Jeg skrev noen kritiske artikler, vi ba om at Sverige skulle bevare sin evangeliske tro når paven kom til Uppsala og jeg har undervist en del på bibelskolen rundt dette. Men bortsett fra det, som fant sted på et tidlig tidspunkt, har jeg ikke brukt mye tid på disse spørsmålene. Derimot har vi definitivt vært en del av den allmenne negativiteten.
Annonse
Ufl Ekman forsvarer seg mot det bildet som iblant males av ham som spesielt kritisk.
-Det var ikke et viktig spørsmål for oss. Kritisk var jeg, på samme måte som mange andre vekkelseskristne, sier han.
- Rabiate katolikkhatere
- Det finnes jo rabiate katolikkhatere, og slike har vi aldri vært. Men vi har vært mistenksomme og også uvitende, forklarer Birgitta.
-Vi utsettes jo ikke så mye for Den katolske kirkens påvirkning i Sverige. Den katolske kirke her i landet oppfattet vi dermed som en mindre innvandrerkirke, som man ikke støtte på så ofte.
De forteller om sin egen prosess, der fordommer har blitt gjort til skamme, og der de har måttet oppdatere sitt syn på ulike katolske læresetninger. Birgitta forteller at hun nærmest følte seg lurt da hun begynte å oppdage hva som fantes i Den katolske kirken.
-Når jeg oppdaget alle disse positive sidene, tenkte jeg: Hvorfor har ingen fortalt meg dette? Noen må ha holdt dette unna meg og andre frikirkelige, tenkte jeg. Det har vært den ene aha-opplevelsen etter den andre under lesningen. Forsoningen, helbredelse, troen på mirakler - alt dette finnes sterkt og velformulert til stede, og vi vet ikke engang om det. Så har vi stått der og rødmet av skam når vi har oppdaget vår uvitenhet.
Ulf forteller at mye av det han har kommet i kontakt med har provosert ham og forandret hans syn på Den katolske kirken.
Annonse
Katolsk sosiallære
-Når jeg leste katolsk sosiallære, innså jeg at alt det jeg tror på står der. Når jeg leste grunnleggende dogmatikk, innså jeg at det var saker jeg alltid har trodd på, men som ingen har klart å formulere så godt.
Birgitta sammenligner fordommene mot Den katolske kirken med de fordommene de selv har blitt utsatt for gjennom årene på Livets Ord.
-Mennesker på Livets Ord har lidt fordi andre mennesker har fått sine opplysninger fra Aftonbladet og Expressen. Det jeg etterhvert innså, er at vi oppførte oss på samme måte når det kommer til Den katolske kirken. Vi vet, tror vi, vi har lest anti-katolske bøker, vi har det svart på hvitt. Men i realiteten er det sladder.
Hun bruker synet på Maria som eksempel.
-Noen sier kanskje til katolikkene: «Dere tilber Maria!». Og de tenker: «Nei, det gjør vi ikke. Maria er et menneske, og vi vil aldri be til Maria slik vi ber til Gud.» Så det er ikke realt å dømme en kirke eller bevegelse på annenhåndskilder. Det er derfor jeg har sett det som nødvendig å lese ut i fra deres offisielle skrifter hva de faktisk sier.
At den finnes visse katolske læresetninger som protestantiske kristne stiller seg spørrende til, er Ulf og Birgitta fullstendig klare over. I høst skrev Ulf Ekman en mye lest artikkel i det teologiske tidsskriftet Keryx, der han blant annet løftet fram behovet for et læreembete, som kan ta endelige avgjørelser ved ulike tolkninger av Bibelen. Ulf mener behovet for et slikt embete er stort.
-For meg er det helt ubegripelig at man kan hevde at vi ikke trenger et læreembete. Om vi har fem bibelvers og atten meninger om disse, hvem skal da bestemme? Ofte er det slik at det er hvem som har størst intellekt, hvem som har lest mest, hvem som er best på å overtale, hvem som er mest ivrig, som avgjør hvilken mening som vinner. Da er det bedre med et læreembete som sier: «Regelboken sier at det er slik man dømmer i dette spørsmålet.»
Annonse
-Kan et slikt læreembete etableres også i frikirkeligheten, eller peker det automatisk mot paven?
-Det finnes frø av dette nedlagt overalt. Guds nåde over frikirkene og protestantisk kristendom er fantastisk. Gud virker jo i alle lemmer i Kristi kropp.
-Men du ser paven som det ytterste uttrykket for et slikt læreembete?
-Ja, absolutt. Ja, jeg tror på nødvendigheten for en ytterste instans.
I nevnte Keryx-artikkel problematiserte Ulf også reformasjonen, og beskrev den som et «ekklesiologisk trendbrudd», der det grunnleggende kirkesynet endret seg. Men han mener likevel at reformasjonen var nødvendig.
-Det fantes et stort behov for reformatorisk forandring. Det som skjedde var det gikk over i en protestantisk revolusjon, det er ble polarisert fra begge hold. Og dermed skjer det store bruddet. Resultatet ble at man etterhvert avskaffet læreembetet, og kontinuiteten ble tydelig brutt. Man forsøkte å starte på nytt.
Ulf Ekman ser behov av en stadig reformasjon, men spør seg om det er nødvendig å «starte på nytt» i hvert tilfelle.
-Det finnes en tanke gjennom vekkelseshistorien at man skal «dra ut» fra noen, fordi de andre ikke er rene nok. Dette har ført til den ene splittelsen etter den andre. Man tanker nok at dersom man gjør det, så rendyrker man og blir sterk som en følge av det. Det vi har oppdaget på vår reise, er at dette ikke er sant, men at man i stedet blir mer begrenset.
Annonse
Hensikten med vekkelse, eller reformasjon, er i følge Ulf Ekman at hele Kristi kropp blir vitalisert.
Sola Scriptura
-Hvordan ser du på begrep som Sola Scriptura?
-Det mange mener med Sola Scriptura i dag, er at vi tror på Bibelen, og det er jeg selvsagt med på. Man kan likevel si Skriftens primat, som jo betyr at vi setter Skriften høyest.
Ulf og Birgitta forteller at oppdagelsen av enhetens betydning har ført til en endret holdning mot andre kristne, og ikke minst mot nettopp katolikker.
-Oppdagelsen av dem og fellesskapet med dem rystet oss, og provoserte og utfordret vår egen kunnskapsløshet og våre egne fordommer, forteller Ulf.
-Gjennom kontakten med katolikker, oppdaget vi hvor levende de er, hvor dyktige de er, hvor kunnskapsrike de er, og hvor sterke de er i sin tro. Dette er jo noe vekkelseskristne hevder å ha monopol på, så for meg var en det en edrueliggjørende opplevelse å innse at vi ikke har monopol på det i det hele tatt, sier Ulf.
-Når man snakker om enhet, så tenker nok mange en relasjonell sak, og ikke nødvendigvis noe organisatorisk. Hvordan ser dere på det?
Annonse
-Alle kristne liker jo enhver, men man mener så ulike ting. Det er jo veldig fint å ha en god relasjon til andre mennesker i ulike samfunn. Å komme over ulikheter og slutte å anklage. Og selv om man ikke kommer til enighet, kan man ha en forsonlig og saklig innstilling til hverandre. Det er jo et godt og nødvendig arbeide, men det er ikke nok, mener Ulf.
-Holder det ikke at vi elsker hverandre?
-Det sier jo også folk i dag som lever i samboerforhold. Men Jesus har ikke 20.000 fruer, han har heller ikke et samboerskap med en, men derimot et konkret indre og ytre forhold til en brud, sier Ulf.
Organisatorisk enhet
-Så det er nødvendig med organisatorisk enhet?
-Det her går tilbake på hvilket kirkesyn man har. Kirken er Kristi kropp, en strukturert enhet. Den er konkret, den er avgrenset, den går an å berøre. Den er ikke en sky, men har både en ytterside og en innside, kropp og Ånd. Og kroppen synes. Jesus vandret omkring i tretti år og var synlig. På samme vis må kirken ha ett konkret uttrykk. Og hvordan var det i begynnelsen? Vi karismatikere elsker jo å si at vi skal tilbake til Apostelgjerningenes kristendom. Og da fantes bare en kirke, sier Ulf og ler.
En konsekvens av beslutningen om å bli opptatt i Den katolske kirke, er at Ulf og Birgitta forlater Livets Ord. De forlater alle styreverv (med unntak av at Birgitta fortsetter å jobbe med Indian Children, som hjelper fattige barn i India) og går ut av forsamlingen. Tanken på å forlate den menigheten de elsker, har ikke gjort ekteparet Ekmans bestemmelse enklere.
-Vi har pratet, fundert og bedt Jesus om hjelp til hvordan vi skal gjøre dette. For vi innser at vi tror på Den katolske kirken, og vi tror den stammer fra Jesus og apostlene, og da føles det smertefullt ikke å få være en del av den. Hva gjør man? Det har vært en smertefull periode, men på et tidspunkt må man ta en avgjørelse, forklarer Birgitta.
Annonse
For å kunne opptas i Den katolske kirke, krever studier i katekesen. En bok som Ulf mener er «den beste bok han har lest». Studiene har Ulf og Birgitta gjort privat, og det var forutsetningsløst. Det siste var viktig, forteller de.
Rent formelt kommer Ulf og Birgitta til å tilhøre Sankt Lars katolske menighet i Uppsala, men de tror selv de komme til å bevege seg i katolske miljøer både i Sverige og utenlands.
VÄRLDEN IDAG/DAGEN
