- En menneskerett å reservere seg mot å henvise til abort

Kon­klu­sjo­nen er stikk i strid med re­gje­rin­gens krav om at alle fast­le­ger skal hen­vi­se til abort. Kra­vet ble frem­satt i et rund­skriv av ok­to­ber 2011.

Det skal være førs­te gang noen har gått grun­dig inn i jusen rundt re­ser­va­sjons­ret­ten, men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) og sam­vit­tig­hets­fri­he­ten, iføl­ge ju­rist og lag­mann Hanne Sop­hie Greve.

I mas­ter­opp­ga­ven i jus ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen stil­ler Ane Kris­ti­ne Helg­øy føl­gen­de ho­ved­spørs­mål:

« Er det å kreve at fast­le­ger per­son­lig hen­vi­ser til selv­be­stemt abort en kren­kel­se av EMK ar­tik­kel 9?»

- Jeg har kom­met til at fast­le­ger i noen si­tua­sjo­ner har re­ser­va­sjons­rett på grunn av sam­vit­tig­hets­grun­ner, når det gjel­der hen­vis­ning til abort, sier Helg­øy til Dagen.

Du kan lese masteroppgaven i sin helhet ved å trykke her

Må hen­vi­se vi­de­re

Opp­ga­ven peker på tre si­tua­sjo­ner der leger har re­ser­va­sjons­rett mot å hen­vi­se til abort:

1) Fast­le­gen har en ord­ning der kvin­ner får di­rek­te time for abort­kon­sul­ta­sjon og hen­vis­ning hos en annen fast­le­ge.

2) Abort­spørs­må­let kom­mer opp i star­ten av en lege­time. Fast­le­gen gir straks be­skjed om at han ikke kan gjen­nom­føre en kon­sul­ta­sjon om abort eller hen­vi­se kvin­nen til abort, og gir kvin­nen en ny time hos en annen lege.

3) Abort­spørs­må­let kom­mer opp un­der­veis i en lege­time, for ek­sem­pel etter en gra­vi­di­tets­test tatt der og da. Fast­le­gen gjør det samme som i si­tua­sjo­nen over.

- En vik­tig for­ut­set­ning er at legen har en ord­ning som gjør at kvin­nen får abort­kon­sul­ta­sjon hos en annen fast­le­ge, uten å måtte vente for lenge, sier Helg­øy.

Den ny­ut­dan­ne­de ju­ris­ten mener der­imot at fast­le­ger ikke har re­ser­va­sjons­rett i en si­tua­sjon der de først gjen­nom­fø­rer sam­ta­len om abort, og der­etter nek­ter å hen­vi­se til abort.

Det slår også norsk lov­verk fast, og denne «re­ge­len er ikke et ufor­holds­mes­sig inn­grep i fast­le­gens sam­vit­tig­hets­fri­het etter EMK art. 9, og der­med ikke en kren­kel­se av art. 9» skri­ver Helg­øy.

«Ned­skri­ver» rund­skri­vet

De­bat­ten om re­ser­va­sjons­mu­lig­het blås­te opp da Helse­de­par­te­men­tet send­te ut rund­skri­vet i ok­to­ber 2011. Det slo fast at fast­le­ger ikke kan re­ser­ve­re seg mot å hen­vi­se til be­hand­ling som stri­der med le­gens sam­vit­tig­het, blant annet abort­inn­grep.

Det til tross for at fast­le­ger i rundt 30 år har sendt kvin­ner vi­de­re til andre leger når de øns­ker en sam­ta­le om abort.

Helg­øy kon­klu­de­rer med at rund­skri­vet ikke er en bin­den­de in­struks for kom­mu­ner eller fast­le­ger, og har lite selv­sten­dig vekt for å tolke lover og for­skrif­ter.

- Sta­ten kan ikke på­leg­ge fast­le­ger nye plik­ter via rund­skriv, den må gjøre det på en annen måte, sier hun.

Helg­øy ar­gu­men­te­rer også for at «abort­lo­ven sine saks­be­hand­lings­reg­ler gir kon­sul­te­ren­de lege en plikt til å hen­vi­se, uten å på­leg­ge en plikt til selv å ta abort­kon­sul­ta­sjo­ner.»

- Ikke en­si­di­ge svar

Jus­pro­fes­sor Er­ling Jo­han­n­es Hus­a­bø var vei­le­der for Ane Kris­ti­ne Helg­øy i ar­bei­det med mas­ter­opp­ga­ven, som endte opp med topp­ka­rak­ter.

- Hun har gjort et grun­dig ar­beid og har en godt un­der­byg­get ar­gu­men­ta­sjon for de retts­li­ge stand­punk­te­ne hun kom­mer med, sier Hus­a­bø.

Han peker på to vik­ti­ge sider ved opp­ga­ven:

- Hun viser at nors­ke lover og for­skrif­ter ikke gir en­si­di­ge svar i ret­ning av at fast­le­ger ikke kan re­ser­ve­re seg og få andre fast­le­ger til å ta job­ben. Så viser hun at men­neske­ret­tig­he­te­ne ofte har tyng­de når det gjel­der å sette gren­se for hva en fast­le­ge kan og ikke kan, sier Hus­a­bø.

- Lov­gi­ve­re kan lage ty­de­li­ge­re reg­ler som ute­luk­ker dette, men det spørs om de reg­le­ne vil være i strid med men­neske­ret­tig­he­te­ne.

DAGEN

- Oppløftende for reservasjonslegene