En menneskeskapt katastrofe

Kontrasten kunne knapt vært større. I juni 2011 feiret folket i Sør-Sudan at de endelig hadde fått sin selvstendighet. 22 år med borgerkrig var over. Stemningen var euforisk begeistret. I dag er den unge staten på randen av kollaps. Millioner flykter fra krig og hungersnød. Det er ikke mye jubel å spore Juba lenger, eller i resten av Sør-Sudan for den del.

Les: Hva nå, Sør-Sudan

Det var en falitterklæring at FN i februar måtte gå til det drastiske skritt å erklære hungersnød i deler av landet. Dette er et begrep man er tilbakeholdne med å bruke. Det er forbeholdt de aller verste sultkatastrofene, når over 30 prosent av barna lider av akutt underernæring og minst fire barn per 10.000 dør av sult hver dag. Derfor er det alvor nå.

Noen uker senere ble det også slått sultalarm for Jemen, Somalia og Nigeria. Ifølge FNs nødhjelpssjef står verden overfor den største humanitære krisen siden 1945. I Somalia er tørke en vesentlig årsak til nøden. I Sør-Sudan, derimot, spiller tørke en mindre rolle. Her er det, i følge UNICEF, snakk om en varslet katastrofe. I måneder og år har hjelpeorganisasjoner advart om at en sultkatastrofe var på trappene. Nå har de fått rett. Det er derfor det er så skuffende, det som skjer, for det kunne i stor grad vært unngått hvis de stridende partene hadde lagt maktkampen til side og satt folkets behov foran sine egne.

Les: Jeg skyldte folket en forklaring

Kirkens Nødhjelo og Norsk Folkehjelp har vært til stede i området i flere tiår. Begge mener sultkatastrofen er menneskeskapt. Det samme sier South Sudan Council of Churches, som denne uken har vært samlet til samtaler i Genéve sammen med europeiske kirker og bistandsorganisasjoner for å se om de kan finne en vei videre. I en oppfordring til verdenssamfunnet om hjelp, skrev kirkerådet nylig at det ikke er tvil om at hungersnøden er menneskeskapt. De mener den er et produkt av usikkerhet, borgerkrig og dårlig økonomisk styring. I en fersk og meget krass rapport fra FN går man enda lenger. I rapporten, der det advares mot folkemord, avsløres tilfeller av tilsiktet utsulting.

Det er ikke tvil om at situasjonen i Sør-Sudan er ytterst alvorlig. Og som alltid i krig og konflikt er kvinner og barn de største taperne. Blant annet ved at voldtekt blir brukt som våpen. Det gjør dypt inntrykk å høre om flyktningleirer der 70 prosent av kvinnene og jentene er blitt voldtatt. Det viser hvor inderlig sårbare kvinner og barn er i slike kriser.

Les: Konfliktrammet bursdagsbarn

Vissheten om at det er kristne brødre som gjør dette mot hverandre i Sør-Sudan er nedslående. At et stort flertall i Sør-Sudan er kristne, kan likevel bli redningen for landet på mer enn én måte. Nestor i Kirkens Nødhjelp, Odd Even, sa til Dagen i går at kirkene i Sør-Sudan er den eneste strukturen som fortsatt fungerer. De er nær folket. De har erfaring med forsonings- og fredsarbeid. Og de har en oppslutning som gjør at de kan tvinge politikere til å lytte, også når disse politikerne helst vil snu seg en annen vei. Mye tyder på at kirkene i Sør-Sudan har vilje og mot til å bruke innflytelsen på en konstruktiv måte. Dette så en under den nasjonale bønnedagen nylig, da den katolske erkebiskopen utfordret presidenten direkte på motivene hans. Det er vårt inderlige håp at kirkene i Sør-Sudan lykkes når de forkynner enhet, forsoning og fred der politiske ledere sår splid og konflikt og dyrker fiendebilder for egen vinnings skyld.