– En ny bevegelse vokser nedenfra

Den nye kirkesituasjonen gjør at stadig flere bedehusforsamlinger knytter seg til flere misjonsorganisasjoner, og det er ventet flere nye menighetsdannelser de ­neste årene. Ingen av de ­store ­misjonsorganisasjonene har en fullstendig oversikt over hvor mange bedehus som har valgt å gå for en samarbeidsmodell.

Runar Landro, forsamlingskonsulent i Indremisjonsforbundet, sammenligner det som skjer med hvordan de ulike organisasjonene vokste fram i starten.

– De vokste opp nedenfra. Det ble startet foreninger på ­lokale steder. Så kom kretsene og ­deretter sentralledelsen. Sånn sett er det som skjer nå en del av vår ­åndelige arv. På en måte tar ­lekfolket skjeen i egen hånd og sier at sånn vil de ha det, sier han.

– Et utall årsaker

– Hvilke grunner oppgis for å gå sammen på bedehusene?

– Noen steder er de som tilhører ImF og NLM ganske like ­størrelser i antall. Da kan det ­være ­unaturlig å skulle velge en av dem. Andre steder ønsker man kanskje ideologisk å være knyttet til to organisasjoner. Vi har ulik ­organisasjonsmodell, og ­noen s­ynes at det å få begge deler kan være en styrke. ImF med sin frihet og NLM med sin evne til å støtte det lokale arbeidet via sentrale ledd.

– På noen steder handler det ­også om hvem de har tatt forkynnere fra. Tanken om at vi er få, men at vi står sterkere sammen, er også sentral. Det er et utall av årsaker som legges til grunn, ­sammenfatter han.

Landro tror at utviklingen har kommet litt overraskende på ­enkelte misjonsledere i og med at det ikke har vært en bevisst ­strategi.

– Men etter hvert har de ­innfunnet seg med det. Jeg har sjelden hørt at det har ført til ­særlige problemer lokalt, sier han.

Stor økning

Hvordan samarbeidet skjer i praksis, varierer mye. Vigrestad Misjonshus på Jæren eies av fire organisasjoner: ­Indremisjonsforbundet, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske Misjonsselskap og ­Normisjon. I starten samarbeidet alle fire om møtene på ­søndagene, men etter hvert ­dannet ­Normisjon en egen forsamling. Det ­samme gjorde NLM for ­noen år tilbake. Resultatet er to ­livskraftige forsamlinger som har møte annen hver søndag på samme bedehus.

Reidar Klausen, som er formann i NLM, forteller at forsamlingen han er med i opplever stor økning i antall medlemmer, i ­oppmøte og i gaveinntekter.

– Vi er to forsamlinger med litt ulik profil, men vi er opptatt av å velsigne hverandres arbeid, sier han.

Han forteller at de sonderte ­mulighetene for et samarbeid mellom alle de fire ­organisasjonene, men at de hadde litt ulikt syn på flere ting.

– NLM og ImF er kanskje de to som står hverandre nærmest. Førstnevnte er veldig opptatt av ytremisjon, mens sistnevnte er mer opptatt av indremisjon. For øyeblikket er det ikke aktuelt med en sammenslåing, sier han.

Klausen tror at mangfoldet de har fått til er bra for folk på ­misjonshuset.

– Folk i bygda har nå hele tre valgmuligheter: Norforsamlingen, NLM og kirken. Alle sammen opplever godt oppmøte. Dessuten har vi en del møter vi samarbeider godt om, sier han.

Sammen om ­gudstjenester

Varhaug Misjonshus, også det på Jæren, eies av de samme fire ­organisasjonene, men fra i høst har de gått sammen om å arrangere gudstjenester og kveldsmøter.

Styreformann Torbjørn Honnemyr sier til Dagen at samarbeidet kom i stand etter flere år med samtaler.

– Til nå ser det ut til å fungere veldig godt. De yngre ønsket å kalle formiddagsmøtene på søndager for gudstjenester, så da gjorde vi det.

Honnemyr anslår at de kan ­være rundt 150 i starten av møtet. Når barna og voksenlederne går ut etter cirka et kvarter, er det rundt 50 voksne igjen.

– Forkynnelsen er i stor grad den samme som den var før, og vi har fortsatt å samle inn penger til de ulike organisasjonene. Men ­fellesskapet er styrket, sier han.

Ulik struktur

Nylig skrev Dagen om Fitje bedehus på Osterøy som har fått nye ­eiere. Der har bedehusfolket valgt å knytte seg til både NLM og ImF.

Årsaken som ble oppgitt er at de to organisasjonene har ulik ­struktur. Mens NLM er sentralt ledet, er ImF desentralisert.

– Det oppleves trygt å ­knytte seg til NLM. Skulle vi havne på ­viddene, er det noen som kan ­holde oss ansvarlige, sa Gro Bjørndal, som sitter i styret.

Ifølge generalsekretær Erik Furnes i ­Indremisjonsforbundet har rundt 20 bedehus gått for en slik samarbeidsmodell de siste årene. Tre forsamlinger er også innmeldt i Normisjon. Furnes sier at det er en tydelig trend i bedehusland og at de ønsker utviklingen velkommen.

Sammensatt bilde

I Normisjon er de lokale foreningene selvstendige enheter, og ­sentralleddet er ofte ikke ­involvert i prosessene som skjer på de ­ulike bedehusene. ­Seniorkonsulent Svein Granerud i ­Normisjon ­anslår likevel at to-tre ­bedehus ­årlig velger en modell der ­flere organisasjoner danner felles ­forsamling. Slik har det vært de siste ti årene.

Hvem de velger å gå sammen med, vil variere. På Mysen i ­Østfold har for eksempel ­bedehuset blitt både menighetshus for Den norske kirke og for Normisjon. I områder med to bedehus og korte avstander hender det at organisasjonene går sammen om å pusse opp det ene og kanskje selge det andre.

– Når et bedehus legges ned, trenger det ikke å være et uttrykk for mindre virksomhet, men for rasjonalisering. Bildet er veldig sammensatt, sier Granerud.

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra de som har valgt å samarbeide?

– De er stort sett gode. I den grad jeg får komme med et råd i slike prosesser, så er det at de bør være opptatt av å få på plass ­tydelige ­avtaler om bruk. Hvis flere skal bruke samme hus, må man være innstilt på endringer, sier han.

Kåre Johan Lid, leder for NLM Norge, sier at de fleste sammenslåingene skjer i hovedsak på Vest-og Sørvestlandet.

– Det viktigste for oss er at man lokalt finner måter å jobbe på som fremmer fellesskapet og formålet som organisasjonene har om å utbre Guds rike, sier han.