– En opplevelse jeg ikke ville vært foruten
Folkehøgskole byttet Afrikatur med seilas.
Helgeland folkehøgskole, som eies av pinsemenighetene i Norge, skulle egentlig på en tre ukers tur til Uganda og Kenya, men da turen ble avlyst, fikk ledelsen en annen idé.
I samarbeid med Seil Norge la skolen forrige uke ut på en 13 dager lang tur langs Helgelandskysten. Rundt 85 personer, som inkluderer skipperne, seiler nå fra Hestmona i Sandnessjøen til Bodø, en distanse på totalt 450 nautiske mil.
En god erstatning
Silje Hetlebakke er blant de 63 elevene som er med på turen. Hun har aldri seilt tidligere, men synes det er kult å oppleve noe helt nytt.
– Ikke minst er det fint å oppdage Nord-Norge og den fine naturen, legger hun til.
Elever og lærere er på vei til Nordskot, ei bygd i Steigen kommune i Nordland, når Dagen ringer. Der skal de møte den norske eventyreren Randi Skaug, som ble første kvinne som besteg Mount Everest.
Hetlebakke var i Afrika i to måneder i fjor og skulle gjerne reist tilbake, men turen langs Helgelandskysten har blitt en god erstatning.
– Det mest utfordrende er at man blir sliten. Seilasene kan vare opptil et døgn, og det er en fysisk påkjenning. Men vi er flinke til å avlaste hverandre, sier hun,
Sjøsyke
Hetlebakke forteller at hun har slitt litt med sjøsyke, spesielt da de skulle over Vestfjorden, et havområde mellom Lofoten og Salten. Og hun var langt fra den eneste.
Linjelærer Solveig Hosøy tror turen de får være med på er «noe av det sykeste du kan oppleve i Norge».
– Første skoleuke hadde vi øyhopping med ribb og ferge og hurtigbåt, men det er noe helt annet å leve i båt, sier hun.
– Hvordan har turen vært så langt?
– Blir godt kjent
De har hatt godvær hele tiden, men seilasene kan likevel bli tøffe.
– Da vi krysset Vestfjorden, varte økten i 12–15 timer. Akurat nå er vi på en 24 timers økt. Det er krevende, for det fins ingen steder der man kan trekke seg tilbake.
Hetlebakke forteller om et godt fellesskap blant elevene.
– Vi prøver å lage god stemning. Underveis har vi konkrete oppgaver som å heise seil, passe på seilene og styre roret. Litt matlaging blir det også, så vi får kjenne på hvordan det er å leve et liv på sjøen, sier hun.
– Hva har vært høydepunktet så langt?
– Det er nok de flotte naturopplevelsene. I tillegg blir man veldig godt kjent når man lever så tett på hverandre, sier hun.